Når jeg var 21...

[Anonym bruker]

så traff jeg min eksmann. Vi var gift i over 10 år og sammen lengre men forholdet var preget av mye urolighet og dårlig oppførsel fra han.

 

Jeg ble sammen med han tror jeg, fordi jeg var livredd for at ingen ville ha meg. Han var kjekk, morsom og jeg likte han.

 

Nå er jeg skilt og blitt 39 år og ønsker å nyte singellivet. Så har jeg møtt en fyr og jeg falt litt for han. Men jeg ønsker meg ikke noe forhold nå fordi jeg synes det er for tidlig...har jo gjort den feilen før. Men jeg merker at tankene kommer tilbake...han er kjekk, morsom, vi hadde en god tone...mye bra ved fyren. Så tenker jeg at "tenk om det er han som er den rette for meg"? Tenk om jeg lar han gå, og så kommer det ikke en annen som er like bra.

 

Føles som om jeg spiller russisk rulett...og jeg er ikke trygg på følelsene mine i det hele tatt. Er jeg redd for å være alene, liker jeg tryggheten ved å ha noen i livet mitt....eller kan jeg blir forelsket i denne fyren og satse på han.

 

Noen som har hatt det sånn?

[Anonym bruker]

DA jeg var 21....

[Anonym bruker]

Hi

 

jaja....var det jo et helt år da...blir jo flere ganger det....hver gang jeg var 21...hehe...

 

sorry....pleier jo å være god på dette her, men det er påske så jeg slapper av;)

[Anonym bruker]

Jeg forstår utmerket godt hvordan du føler det. Men jeg tror det er lurt av deg å ikke rushe inn i noe nytt. Du trives jo som single også, gjør du ikke?

 

Hvis han du har møtt nå er den rette så vil han akseptere at du trenger tid. Gjør han ikke det så er han ikke rett uansett!

[Gjest sommerfuggel i vinterland]

Det er ingen som mener du må gifte deg med denne nye mannen etter noen uker, så om jeg var deg ville jeg gitt ham en sjanse

 

Bruk litt tid som venner, finn på ting sammen uten at dere kaller det "date", ikke tving fram noe, bare bruk tiden godt. Om han er verdt å satse på så forstår han at du trenger tid og vil gi deg det

 

Lykke til

[Anonym bruker]

DA jeg var 21....

 

Who cares? Bli norsklærer, du, da skal du få lov å rette stavefeil så mye du orker. Er du allerede norsklærer? Slapp av, det er påskeferie!

[Anonym bruker]

Hi

Ja, jeg kan jo forsåvidt gi det tid. Jeg fortalte han at jeg forsåvidt ikke var klar for å binde meg, noe han var veldig klar for. Men nå er han også 43 år, aldri vært gift og har ingen barn.

 

Samtidig har jeg kontakt med en annen mann, men som bor i en annen by og som jeg ikke har sett på laaang tid fordi han er så opptatt. Har liksom ikke lyst til å kutte ut noen av dem, men føler at jeg spiller et dobbeltspill (har hatt sex med begge....rett og slett fordi jeg er singel og trengte den nærheten og nytelsen).

 

Fra å ha ingen har jeg gått til å ha to stykker....uff...så vanskelig dette er.

 

Men kanskje det ender med at begge glipper...og da kan jeg sitte igjen å føle meg alene igjen...hehe.