Hvordan ville du reagert?

[Anonym bruker]

Hvordan ville du reagert dersom du fikk flere meldinger fra en ukjent om at din sambo har vært utro mot deg fra absolutt første dag...?

[Anonym bruker]

Da ville jeg konfrontert samboeren min med det, fortalt at jeg hadde fått opplyst flere ganger (men ikke nødvendigvis sagt at det var samme person som sa det alle gangene) at han var utro og spurt hva han hadde å fortelle.

[Gjest sommerfuggel i vinterland]

Jeg hadde nagla han til veggen, og konfrontert han med dette. Jeg hater utroskap, og eier ikke sympati for den utro parten. Min erfaring er at det ikke kommer slike meldinger om det ikke ligger noe bak det. Hvorfor skulle en person ønske å ødelegge andres forhold på den måten? Med mindre den personen har en egen agenda oppi dette, og bare det kan jo tilsi at partneren har noe å skjule?

 

Men jeg er nok litt farget av egne erfaringer, sier ikke at det alltid er sånn. Men jeg har sett begge ender av skalaen, og det stemmer ofte at "ingen røyk uten ild".......

 

Hva slags meldinger er det snakk om?

"Jeg har hatt et forhold til mannen din", eller "jeg vet mannen din har hatt noen på si"?

 

Elskeren/elskerinna kan ha fått en venn til å avsløre dem, eller så tar de kampen selv.. Kommer an på hva de ønsker å oppnå med å fortelle dette. Er det hevn, så sier de det gjerne selv, for da er man bare ute etter å straffe den andre uansett. Men er det et håp om at partneren skal hive ut personen man holder på med, så får man gjerne noen andre til å si det. For de kan jo ikke noe for hva andre sier, på en måte..

(Jeg vet ihvertfall at om jeg hadde vært utro med en mann og han hadde sladret til mannen min, så hadde elskeren vært den siste jeg hadde hatt lyst til å bli sammen med. Men hadde dette kommet fram på andre måter, og elskeren ikke kunne holdes ansvarlig for det, da kunne han selvfølgelig ikke noe for at jeg hadde blitt hivd ut av mannen min. Var det forståelig forklart? )

[Anonym bruker]

Ja skjønte den! Så det du mener, er at det alltid ligger noe bak..?

Meldinger fra elskerinnen, som mener at sannheten bør frem siden det har holdt på så lenge. At hun ikke har visst at mannen hadde sambo, og barn etterhvert..

[LillaGorilla♥♥]

Noen ganger er det jo bare noen gærne, sjalu søppelfolk som ønsker å ødelegge for andre. De finnes nemlig.

 

Men jeg ville nok ha gravd litt mer så jeg fikk litt mer kjøtt på benet, før jeg evt avfeide det som oppspinn.

[Gjest sommerfuggel i vinterland]

Ja skjønte den! Så det du mener, er at det alltid ligger noe bak..?

Meldinger fra elskerinnen, som mener at sannheten bør frem siden det har holdt på så lenge. At hun ikke har visst at mannen hadde sambo, og barn etterhvert..

 

Ikke alltid!!

Må virkelig understreke at dette er min personlige erfaring. Menn og kvinner er alle forskjellige. Noen ville aldri gjort noe sånt, andre bryr seg ikke.

 

Jeg har selv vært "den andre", ufrivillig, og sto ovenfor denne problemstillingen selv. Skal jeg si noe eller ikke..? Men så måtte jeg tenke på hva jeg ønsket å oppnå med dette. Om jeg sa noe ville det blitt et helvete for mannen. Var det det jeg ville? Jeg kjenner ikke partneren, skylder jeg dama å fortelle det, hadde jeg selv ønsket å vite? osv osv.. Jeg valgte å ikke si noe.

 

Men jeg har venner og venninner som HAR sagt noe. De har fortalt partneren hva deres "kjære" har bedrevet tiden med. Noen har gjort det selv, andre fikk vennene til å si det. (som jeg forklarte over). Noen har stått på døra til kona også. Har også opplevd venninner som har blitt oppsøkt av (potensielle) elskerinner. Men jeg har aldri opplevd at det ikke har vært hold i det. Verken for de som er "den andre" eller har blitt oppsøkt av "den andre".. Dessverre

 

Hva har skjedd, HI?

[Anonym bruker]

Jeg er enig i det du sier, og hadde dette handlet om noen andre enn meg selv, ville jeg vært sikker på at noe lå bak. Kjenner at jeg stiller meg litt anerledes til det nå..

Jeg fikk for en stund siden beskjed fra sambo's "elskerinne" om at de hadde hatt et forhold i mange år, helt fra før jeg traff ham. De hadde kun vært elskere, og hun hadde ikke fått vite om meg før etter at forholdet deres var over. Hun ville fortelle meg dette for at jeg skulle vite hvem mannen min er, så jeg selv kunne velge hva jeg ville gjøre videre med dette. Sambo blånekter for alt,sier dette må være en syk person som sier dette.Jeg vil gjerne tro på sambo,men jeg har igjen fått melding fra "elskerinnen"..

Vi har nå snart to barn sammen,og jeg er veldig usikker på hvem jeg skal tro på.For å være ærlig,har jeg ikke turt å spørre denne "elskerinnen" om så mye,jeg er vel redd det skal være sant..Hva gjør jeg da liksom...?

Jeg har jo flere ganger hørt om menn som lever dobbeltliv og fører begge damene bak lyset.. Men kan min mann gjøre noe sånt...

[Gjest sommerfuggel i vinterland]

Du har dessverre ikke mange valg. Enten må du forske videre på dette, eller så må du velge å tro på mannen din. Hva sier magefølelsen din?

 

Jeg vet ikke om jeg hadde innrømmet det om jeg var mannen din, han vet det står for mye på spill. Så OM det er sant, ikke forvent at han vil fortelle sannheten. Kan være du må servere han sms/mms, bilder eller samtalelogger før han vil innrømme det. Dessuten, om det ikke stemmer, hvorfor skulle denne dama legge så mye energi i dette? Nå har hun jo fått sagt det hun hadde å si, og så må det være opp til deg hva du gjør med informasjonen? Men om det viser seg å bare være oppspinn så må hun være ei splitter pine gal kjerring. Men tør du gamble på det, eller burde du kanskje snakket med dama? Jeg tenker at om det hun sier er sant så burde hun ha jævlig gode beviser før hun gjør noe som kan ødelegge for en barnefamilie. Hun har vel isåfall sms eller noe som støtter hennes påstander? Man har jo gjerne det om man har holdt på i flere år som hun påstår.. Jeg mener virkelig ikke å være så negativ og jeg prøver ikke å såre deg, men jeg sett det så mange ganger før

 

Mn jeg skal håpe og be, og krysse fingre og tær, for at mannen din snakker sant, HI

Endret 5. april 2012 av sommerfuggel i vinterland

[Anonym bruker]

Jeg er singel selv, og har mange mannlige kompiser som ikke legger så mye skjul på utroskapen sin, som jeg kanskje hadde ønsket. Hadde du bare visst hvor mange menn som er utro, så hadde du fått bakoversveis. Selvsagt KAN det være noen som har en eller annen hemmelig agenda, men det er veldig usannsynlig.

Jeg hadde bedt om et møte med denne elskerinnen, om jeg var deg og funnet ut av ting. Om hun har stått i med mannen din, vil hun sannsynligvis ha håndfaste beviser, datoer de har truffet hverandre - om du har vært bortreist, osv.

 

Venninnen min fant det ut ved at hun fikk melding fra elskerinnen til samboeren sin, så helt uvanlig er det ikke. De fleste vil nekte på det.

 

Om du vil tilgi ham, er opp til deg..

[Lille♥mitt]

Jeg ville spurt den personen som sendte meg melding om litt detaljer og sånt, så jeg hadde noe å komme med når jeg skulle konfrontere typen. Har selv opplevd dette, og ba ikke om detaljer før jeg konfronterte han, noe som resulterte i at jeg hadde veldig lite å komme med og det endte med at han rundsnakka meg når han skulle forsvare seg, noe jeg synes var veldig ubehagelig. Så jeg ville ha fått litt mer info først.

[Anonym bruker]

Hvordan gikk det med dere da, Siljeno? Trodde du på ham?

Jeg forstår at jeg bør få vite detaljer som evt kan avsløre sambo,men vet ikke om jeg orker det akkurat nå,skal ha nummer to om få uker...Er ikke akkurat kampklar..!

Jeg vet også at det er utrolig mange som er utro,og forstår ikke hvorfor noen skulle komme med denne type påstander dersom det ikke er noe i det. Første gang jeg fikk melding om dette,la jeg ikke så mye i det,men når jeg igjen får høre dette,blir jeg veldig usikker...Blir sint og uvel av å tenke på at han kan ha hatt noen andre gjennom hele vårt forhold...

Noen som har opplevd det?

[Anonym bruker]

Lurer på om noen ikke vil vite dersom mannen er/har vært utro?

Skjønner ikke helt hvorfor noen ikke vil vite?Har ignorert litt selv,men innerst inne vil jeg jo vite hva som skjer eller hva som har skjedd.

[Lille♥mitt]

Vi hadde vært sammen i nesten 4 år når jeg fikk melding fra en jente om at han brukte å være hos henne. Det var en jente jeg visste hvem var, og jeg kom ikke særlig godt overens med henne fra før. Når jeg sa det til typen, så ble han sint, så sa han at hun bare prøvde å ødelegge forholdet vårt fordi hun ikke likte meg. Han sa såklart mye mer, og klarte å få meg til å tro på han der og da. Man VIL jo alltid tro det beste om folk man er gla i. Han begynte til og med og gråte, han ble så "fortvilet" for at jeg kunne tro noe sånt om han... Og jeg hadde jo ikke noe konkret å komme med så det ble til at han var den av oss som snakket best for seg for å si det mildt.. men det var jo noe som skurret i hodet mitt, jeg klarte ikke å glemme det.

 

Så gikk det noen måneder, så var det en NY jente (!) som sendte meg melding og sa at hun ville jeg skulle vite at han brukte å være hos henne da, for hun hadde dårlig samvittighet og det var over nå, og hun syntes jeg fortjente og vite det. Tok det opp med han IGJEN og det samme skjedde, han forsvarte seg så bra at til slutt ble jeg usikker og valgte å bli hos han.

 

Ca et halvt år etter jeg fikk den første meldingen, ringte tlf min. Det var hun første jenta, som sa at hun skjønte at jeg ikke hadde trodd på henne første gangen siden vi fortsatt bodde sammen, men nå hadde hun fått klamydia, og jeg burde teste meg fordi hun hadde sikkert gitt det til typen min, og han hadde sikkert gitt det til meg. Og det passet ganske bra at hun ringte da, for jeg hadde akkurat begynt å merke noe "der nede" da, trodde det var en kraftig soppinfeksjon først. Jeg dro til legen og hadde jo da klamydia. (fikk jeg brev om etter ca en uke.)

 

Jeg leste brevet for han der det liksom sto svart på hvitt. Han var veeeldig fortvilet, sa han måtte ha hatt det siden før vi ble sammen. Men jeg testa meg for det når vi hadde vært sammen en liten stund, fordi jeg gjør det når jeg har ny partner for vil ikke gå lenge med det. Han mente at han nok hadde det da og ikke hadde smitta meg når jeg var hos legen første gang. Jeg ble igjen usikker, tenkte om det kanskje kunne være tilfelle det? At han hadde det fra før?

 

Jeg ble helt paranoid, begynte å sjekke tlf hannes når han var i dusjen og lignende. Der fant jeg en dag mange meldinger jeg ikke hadde lyst til å se for å si det sånn. Når jeg kunne vise han de meldingene, kom han med noe dårlige unnskyldninger om at det var jentene som sendte meldinger til han og at han svarte dem kun for å være grei. Men jeg sa til han at han trengte jo ikke skrive at han elsker dem for å være grei. Det ble nå veldig tydelig for meg at han løy.

 

Så jeg kasta han ut da, uten at han innrømte noe som helst. Men jeg klarte ikke gå å være usikker mer, og følte jeg hadde nok "bevis" da med det brevet fra legen og sms-ene på hans tlf. Han gråt og gråt og var fortvilet. Det er nå 6 år siden jeg kasta han ut, og han har enda ikke innrømt at det var sant. Jeg hadde i starten et veldig behov for å bare høre han si det selv om jeg innerst inne visste det. I flere år etter at jeg kasta han ut, spurte jeg flere ganger om han ikke bare kunne innrømme det, fordi vi kom aldri til å bli sammen igjen uansett så han hadde ingenting å tape. Men han nekta.

 

Han var min første ordentlige kjæreste og jeg var ung, var 21 når det ble slutt. Og man tror jo alltid at den første kjærligheten skal vare livet ut, men jeg fikk meg virkelig en vekker. Jeg har ikke stolt på et eneste mannfolk siden dette. Men jeg er virkelig glad for at det ikke var barn involvert i dette.

Du har og skal ha et til barn med din, noe som setter deg i en enda vanskeligere situasjon. Hva du velger å gjøre må du bestemme selv,

 

Men det er nå min erfaring, at når man får sånne beskjeder så er det noe i det. Hvis jeg var deg ville jeg spurt hun dama om jeg kunne ringe henne, og få vite mer før jeg tok det opp med mannen, fordi som du ser så går det ikke så bra når man ikke har noe å komme med.

 

Forholdet deres var vel som hun skrev, over. Hvis du kjenner at du ikke orker og gå fra mannen din, kan du si til han at du har snakket med henne, og at du vet alt. Og at han må aldri aldri gjøre noe sånt igjen for da ser han ikke deg mer. Tror han har godt av å vite at du vet, og at han da blir litt "redd" for å gjøre det igjen for han tenker at du får vite det uansett, Du kan såklart vente litt med dette, til etter barseltid, når du har litt flere krefter. Han er ikke den første og ikke den siste som gjør noe sånt, og folk tilgir utroskap og kommer seg videre. Jeg tror det du må kjenne på er om du klarer å leve med de tankene som du kommer til å ha, kanskje i mange år fremover. Eller om du klarer å glemme. Tror folk er veldig forskjellig der

[Anonym bruker]

ja det var litt av en historie...Utrolig feigt av de å ikke kunne innrømme altså!

jeg vet jo ennå ikke om det er noe,men jeg har en dårlig følelse...Jeg håper selvfølgelig at dette er en misforståelse eller iallefall bare oppspinn.Men samtidig tenker jeg hvem skulle ha en grunn til å komme med slike påstander om det ikke er noe der..??

Viser det seg å være tilfelle at han har bedratt meg hele tiden vi har vært sammen,er vel ikke alternativene så mange.Det vil ikke være rettferdig for noen av oss.Sambo kan da i så fall ikke ha det bra sammen med meg om han har hatt en elskerinne i årevis?Jeg vil aldri kunne stole på han igjen,og på den måten vil det igjen gå ut over barna. Slik vil jeg ikke ha det!!

 

Er det sånn at noen tilgir en som har bedratt en over flere år? Hvis noen vil dele erfaringer,vil jeg gjerne høre.For meg virker det helt umulig,men kanskje er det ikke det..??

Jeg har alltid tenkt at i slike forhold må det være noe fundamentalt galt.Hadde jeg bare visst hva!

[Anonym bruker]

HI, virker som typen din kan være utro ja, du virker veldig redd for sannheten, men hadde jeg vært ville jeg ha vist om det varsant.

[LilleVilje]

HI: Du kommer i hvert fall ingen vei med å late som ingenting, for det kommer bare til å vokse og bli større og vondere inni deg for hver dag. Jeg har opplevd noe av det samme. Min eks (og takk og lov for at det er en eks nå!) var utro mot meg gjennom absolutt hele forholdet, i de tre årene det varte. Jeg fikk ikke vite noe av noen, men det var ting som skjedde som gjorde meg mistenksom - mobilbruk som han forsøkte å skjule, damer som hilste veldig overstrømmende på ham når de var fulle på fest, noen rare unnskyldninger her og der...

 

Jeg sjekket mobilen hans og fant meldinger som var helt på kanten, men som samtidig kunne vippe begge veier. Jeg konfronterte ham, og han løy meg huden full. Han forklarte alt, og sa at jeg måtte jo stole på ham hvis vi skulle ha et forhold.

 

Og dumme meg gjorde nettopp det. Jeg valgte å se vekk fra alle faresignalene, valgte å tro på ham og stole på ham. Selv om det var ting som gjorde meg urolig, som ga meg klump i magen, så tok jeg hele tiden valget at jeg ville stole på ham. Da jeg gjorde det slutt senere, av litt ulike grunner, fikk jeg etter hvert høre av hans kompiser om alt han hadde bedrevet mens vi var sammen. Og det var utroskap fra første stund, og hele tiden gjennom forholdet.

 

Jeg angrer på at jeg ikke var tøffere da, det hadde med en veldig vanskelig livssituasjon for meg å gjøre, men likevel - jeg skulle ønske jeg ikke hadde gitt meg, jeg skulle ønske jeg ikke hadde vært så blåøyd, jeg skulle ønske jeg hadde stolt på min egen magefølelse!

 

Du er i en tøff situasjon, siden du skal ha barn med denne mannen, og det ganske snart også. Men klarer du å la dette ligge? Jeg har selv vært "den andre kvinnen" en gang, uten å vite om det - jeg ble utsatt for en fyr som utga seg for å være singel, og så fikk jeg fullstendig sjokk da jeg etter noen måneder fikk en tekstmelding fra ei jente som sa hun var kjæresten hans, og lurte på hva jeg holdt på med! (Hun bodde et annet sted, derfor var det ikke så lett å oppdage at han hadde kjæreste). Der gikk altså meldingene andre veien, det var hun som kontaktet meg, men jeg var da helt ærlig med henne og fortalte alt som hadde skjedd. Vi hadde en lang samtale. Hun skjønte heldigvis at jeg ikke hadde visst om henne, og vi dumpet drittsekken på dagen begge to.

 

Hadde jeg vært deg, hadde jeg gjort som denne jenta gjorde overfor meg - ta kontakt, og be om å få vite nøyaktig hva som har foregått! Det er håpløst å konfrontere noen dersom du ikke har noe å underbygge argumentene med. Hvis det bare er tull, har jo ikke "elskerinnen" noe særlig å komme med. Oppdiktede historier, sikkert, men hva med sms/epost/bilder? Det bør det finnes noen av hvis det har pågått en stund, som hun sier!

 

Lykke til. Du er i en vanskelig situasjon, men det hjelper ikke å lukke øynene og håpe at alt skal gå over av seg selv. Dessverre...

[Gjest Miryks]

Vel, broren min var ute en kveld, og ringer meg sent på kvelden med spørsmålet "Hvor lenge har du og "Arne" vært sammen?". Da hadde vi vært sammen 6 mnd. "Jaha. Snakka nettopp med ei som sier venninna hennes har møtt ham nesten hver helg i "Stjørdal" når du har reist hjem."

Jeg har aldri vært så kvalm i hele mitt liv. ALDRI.

 

Når jeg møtte gubben igjen etter noen timer, spurte jeg. Han ringte broren min opp og spurte om dama som hadde sagt det så sånn og sånn ut, og traff blink på hver eneste en.

 

Det viste seg at dama som hadde en "venninne" hadde blitt avvist av gubben når han var ute i "Stjørdal" 5-6 uker tidligere, og takla tydeligvis ikke det.

 

Så, ta det med en klype salt. Spør ham saklig, ikke angrip...

[Anonym bruker]

Vel, broren min var ute en kveld, og ringer meg sent på kvelden med spørsmålet "Hvor lenge har du og "Arne" vært sammen?". Da hadde vi vært sammen 6 mnd. "Jaha. Snakka nettopp med ei som sier venninna hennes har møtt ham nesten hver helg i "Stjørdal" når du har reist hjem."

Jeg har aldri vært så kvalm i hele mitt liv. ALDRI.

 

Når jeg møtte gubben igjen etter noen timer, spurte jeg. Han ringte broren min opp og spurte om dama som hadde sagt det så sånn og sånn ut, og traff blink på hver eneste en.

 

Det viste seg at dama som hadde en "venninne" hadde blitt avvist av gubben når han var ute i "Stjørdal" 5-6 uker tidligere, og takla tydeligvis ikke det.

 

Så, ta det med en klype salt. Spør ham saklig, ikke angrip...

 

 

Dette høres jo bare vagt ut. Trodde du blindt på dette, eller hva hadde mannen din av bevis for at dama bare skrønet?

[Gjest Miryks]

Vel, broren min var ute en kveld, og ringer meg sent på kvelden med spørsmålet "Hvor lenge har du og "Arne" vært sammen?". Da hadde vi vært sammen 6 mnd. "Jaha. Snakka nettopp med ei som sier venninna hennes har møtt ham nesten hver helg i "Stjørdal" når du har reist hjem."

Jeg har aldri vært så kvalm i hele mitt liv. ALDRI.

 

Når jeg møtte gubben igjen etter noen timer, spurte jeg. Han ringte broren min opp og spurte om dama som hadde sagt det så sånn og sånn ut, og traff blink på hver eneste en.

 

Det viste seg at dama som hadde en "venninne" hadde blitt avvist av gubben når han var ute i "Stjørdal" 5-6 uker tidligere, og takla tydeligvis ikke det.

 

Så, ta det med en klype salt. Spør ham saklig, ikke angrip...

 

 

Dette høres jo bare vagt ut. Trodde du blindt på dette, eller hva hadde mannen din av bevis for at dama bare skrønet?

 

Ja, faktisk. Når han blir beskyldt for å lyve, så blir han sint og frustrert. Denne gangen ble han mistenksom og virket nesten irritert. Glemte å skrive at jeg vet hvem dama er. Spesiell skrue som vet hvordan hun skal få oppmerksomhet. Reaksjonen hennes når hun så meg på fest i "Stjørdal" et par uker etter sa alt

[Anonym bruker]

Nei jeg er fullstendig klar over hva jeg må gjøre!Problemet er at jeg skal føde vårt andre barn om bare et par uker og vet ikke om jeg orker akkurat nå...Men kanskje blir det bare verre med et nyfødt barn i hus,ikke vet jeg.Og jeg vet jeg ikke bare kan lukke øynene,det skal jeg heller ikke gjøre.Jeg gjorde det i starten,men ettersom jeg har fått disse meldingene flere ganger,er det noe som sier meg at det er noe der.Selvfølgelig er jeg redd for å få vite dersom det er noe i det,men jeg vet med meg selv at det er bedre å vite selv om det er vondt...Ellers vil jeg aldri få ro i sjelen.

Når forholdet er bygget på utroskap,sier det seg selv at noe er galt.Sambo kan jo ikke ha det bra når han holder på slik i så mange år.Men hvorfor vil han ha barn med meg da?!Kan ikke forstå sammenhengen her..... *Frustrert*

[Netti***]

Så hvem sover i deres seng når du er å barsel? Hvordan tror du han feirer et nytt barn. Hvis han har holdt på med dette under hele forholdet deres så ville ikke jeg vært deg med masse tanker når babyen blir født. Ikke noe kos å sitte på sykehuset mens pappaen har seg på bygda. Hører selv at jeg er veldig slem nå, men mener du velger det selv. Ved å være svak nå og late som ingenting går det kun utover deg selv og ditt indre.

[Anonym bruker]

Jeg fikk melding på facebook fra ei "venninne" av samboeren min, med beskjed om at hun ikke ville delta på hans løgner, de hadde et forhold,fikk en god del detaljer servert.

Konfronterte samboeren med dette så fort han kom inn døra, endte i enorm krangel, jeg pakket saker og dro til ei venninne, viste ikke hva jeg skulle tro. Han nektet plent på at de hadde et forhold, mens hun kom med detaljer fra datoer hvor jeg viste han hadde vært borte, også netter han hadde vært borte.

 

Vi pratet sammen så og si hele den uka jeg var borte fra han, og jeg ble bare mer og mer i tvil på alt. Kom hjem til han og fortsatte "forhøret" av dem begge, dette skulle jeg til bunds i. Etter noen runder startet hennes uttalelser og "bevis" å bli tvilsomme, og etter yterligere 4 dager var hun intens, startet å true oss begge osv.

 

Til slutt troppet jeg opp på døra hennes og ba henne forklare seg en gang til, hun oppførte seg som om jeg var den han var utro med, startet å kalle meg opp og prøvde å slå meg. Jeg ringte politiet fra bilen min, når de kom ble hun nervøs, startet å si at hun bare prøvde å tulle litt, med politiet til stede kunne hun fortelle at hun og samboeren min aldri hadde hatt noe på gang, hun var bare så sint for at han aldri så henne, og når han ble sammen med meg ble det for mye for henne. Hun hadde fulgt etter han i flere månder, laget en plan for å få meg til å dumpe han, så hun kunne tre inn som en støttende venn og vinne kjærligheten hans.

 

Hun fikk besøksforbud, og den dag i dag får vi høre av felles venner at hun gleder seg til han enderlig innser at han hører sammen med henne :-/

[den andre]

Jeg kom over dette forumet,og må bare svare! Høres nesten ut som om jeg kan være elskerinnen..! (er ikke det tror jeg!)

 

For jeg har vært den andre kvinnen i en årrekke.

Jeg traff en mann for mange år siden, vi datet litt, men fant ut at det ikke funket. Så fortsatte vi som elskere i mange år. Lite ante jeg om at denne mannen fikk seg kjæreste kort tid etter at vi gikk over til å være elskere.

 

Vi hadde bare sex hos meg, siden han bodde i en annen by og han hadde kontor i byen jeg bor i. Jeg reagerte på mye av hva han gjorde, men trodde bare han var veldig sær. Men han var her regelmessig, vi sendte masse sms sent og tidlig, så jeg trodde ikke han hadde kjæreste, men antok at han lå med andre også, selv om han sa det ikke var noen andre enn meg.

 

Men etterhvert merket jeg at det var noe galt, og var vel egentlig i ferd med å avsløre ham. Da ville han kutte all kontakt, løy om at han nettopp hadde fått seg kjæreste, så det var over mellom oss. Jeg slo meg delvis med ro med dette, men det var noe som skurret. Så fikk jeg greie på at denne mannen hadde hatt en samboer i nesten 4 år og de hadde fått en liten sønn.

 

Han kom og snakket med meg et par ganger etter dette fordi jeg hadde gitt uttrykk til ham at jeg var veldig fortvilt i forhold til dette, ikke bare fordi han hadde lurt meg, men også fordi han hadde bedratt kjæresten sin i alle de årene. Jeg følte meg skikkelig råtten! Da fortsatte han løgnene sine (ulike versjoner for hver gang), kjæresten visste alt påstod han, dette var noe de hadde lagt bak seg, men jeg måtte ikke finne på å si noe henne. Han løy også om hvem hun var, nektet da jeg sa navnet hennes. Løy om sønnen deres osv.....

 

Jeg trodde ikke på noe av det han sa, så bestemte meg for å si i fra til samboeren hans. Hun stod ikke oppført med noe nummer, så det ble på facebook. Først hørte jeg ikke noe fra henne, så jeg tok igjen kontakt med henne, da svarte hun meg, men svarte bare unnvikende. Hørtes ikke ut som om hun visste eller ville vite. Jeg sa hun kunne kontakte meg dersom hun hadde behov for det,men hørte aldri noe.

 

Jeg sa ikke noe til samboeren hans fordi jeg ville hevne meg eller fordi han skulle få problemer. Jeg ville at hun skulle vite, hvem ville ikke visst dette?? Fortsatt så tror jeg ikke hun vet. Jeg tror han har bortforklart alt. Må legge til at dette er en type som er manipulerende, overbevisende og som tydeligvis er en god løyner. Jeg vet at det er flere rundt de som vet dette, så en gang får hun likevel vite tror jeg. Men bør jeg prøve å si det igjen?

 

Så, hadde jeg vært deg, ville jeg definitivt hørt hva den påståtte elskerinnen har å si. Tror det er et fåtall som sier den type ting uten at det ligger noe bak, noe det alt er sagt flere ganger her.

Finn ut av det og gjør det du må! Beklager, men han er tydeligvis en drittsekk. Ingen gjør noe slikt mot noen man elsker...

[Anonym bruker]

jeg hører det er noen som har blitt lurt av noen som har påstått at de har hatt et forhold til mannen deres og at det ikke er noe mer bak det.Jeg håper selvsagt dette er tilfelle for meg også,men da må jeg iallefall finne ut av det.Jeg må VITE!! Og det er kanskje en ide å gjøre det så fort som mulig og ikke vente til etter fødselen...? Er sårbar nok som det er nå, men vet også hvordan jeg blir i etterkant.Og da er det en til som trenger massevis av oppmerksomhet.Jeg får bare ta tyren ved hornene og ringe denne "elskerinnen", be henne komme med noen gode bevis på hva som har skjedd. har hun ikke det,må jeg vel stole på sambo?

[Anonym bruker]

Jeg forstår ikke hvordan noen i det hele tatt kan tenke tanken på å bli i forholdet når den ene parten har vært utro!! Iallefall ikke når det er snakk om mer enn en gang. Barn eller ikke.

 

Så få greie på hva som har skjedd og kom deg bort dersom det viser seg å være sant!!