Dere som har barn med psykopatiske menn

[Anonym bruker]

Hvordan er de med ungene deres? Jeg har en sånn møkkamann til eks og barnefar og jeg reagerer veldig på måten han snakker til barna på.

Han er veldig snar med å si Nå er det nok!! Kutt ut, slutt opp, nå må du høre etter!! Bare negativt hele tiden, i stedet for å fortelle dem hva han vil de skal gjøre. Men bortsett fra det er han tilsynelatende flink med ungene og finner på masse sammen med dem.

 

Eldste på 4 vil ikke være hos faren og det er alltid styr når det er pappahelg.

Hun synes det er kjedelig å være der sier hun. Og en gang sa hun at pappa blir så sint, han blir mye sintere enn deg!

 

Minste våknet ei natt av mareritt og han ropte mens han hylskrek: pappa ikke rope!!

 

Jeg har snakket med faren om dette men han innrømmer selvfølgelig ikke noe sånt for meg, han er jo PERFEKT må vite!

 

Bekymrer meg veldig for samværshelgene og hva som egentlig foregår når jeg ikke er der. Han skal liksom ha dem med seg på ferie alene i år og jeg holder på å blir nervevrak bare av tanken siden barna er ekstremt krevende og aktive.

 

Noen råd til hva jeg kan gjøre?

[Gjest Lykke Fryd ♥]

Om det er slik at hans oppførsel gjør barna redde og nervøse så ville jeg forhørt meg med barnevernet ang. samvær med tilsyn.

Mulig det høres drastisk ut, men barnas ve og vel må komme først.

[Anonym bruker]

Har vokst opp med en sånn far, og hadde jeg kunnet gå tilbake og be mamma om noe som helst så hadde det vært å få oss vekk fra alenetid sammen med den mannen.

Når han var i godt humør var han en fantastisk pappa, men vi gikk likevel alltid på tå fordi ingen visste hva han plutselig kunne smelle over. Og da smalt det til gangs. Aldri fysisk straff, men jeg tror likevel det kunne vært lettere å ta enn den psykiske nedbrytingen og brølingen over filleting. Og aldri å vite hva han kom til å tilte over, eller hvem som ville få skylda for det.

 

Nei, ta kontakt med bv eller en annen instans og fortell hva du opplever via barna dine (mareritt, vil ikke på samvær osv), det er mitt råd. Du vil ikke at barna dine skal vokse opp og bli arrete innvendig pga en sånn mann. Jeg har fortsatt problemer med at folk blir sint rundt meg, og jeg kan bli livredd for at mannen min skal bli sinna for noe jeg har gjort/ikke gjort, selv om han aldri har hevet stemmen mot meg.

[Anonym bruker]

Gjør som meg, kontakt de rette instanser, og sørg for at han får samvær med tilsyn, før han ødelegger barna.

 

Du kan f.eks kontakte, barnevern og familievernkontor

[Anonym bruker]

Han har jo alltid kontrollert meg og jeg har gått på tå hev og vært redd for når neste raseriutbrudd kommer.

En gang minste nektet å sette seg inn i bilstolen sto han og brølte høyt til han og trykte han ned i setet foran masse folk på ei ferge.

 

Jeg sa til han at jeg ikke skjønte reaksjonen hans, gutten hadde ikke trasset noe tidligere den dagen, så det var ikke dråpen.

Det er uansett uakseptabelt å stå sånn og brøle til barnet sitt.

Da sa han bare: du skjønner det ikke nei...

 

Han er så vanskelig å ha med å gjøre og jeg venter meg krig hvis det blir noe styr om barna. Men magefølelsen min sier at dette ikke er bra.

 

Skal jeg si til han hva jeg tenker en gang til da kanskje?

Spørre han om han har ei god forklaring på hvorfor barna ofte ikke vil til han. Og at jeg reagerer veldig på måten han snakker til dem på. Han har tidligere sagt at det er bare fordi at jeg er veldig slepphendt med tanke på regler, og at han er mye mer konsekvent enn meg. Men det kan da ikke være den eneste grunnen?

 

Og hva skal jeg si at jeg ikke vil at han skal ta dem med på ferie fordi de da blir veldig lenge borte fra meg? Har tenkt å ta dem med meg selv, så jeg håper han ikke gidder da. Men han skal vel hevne seg da siden jeg har forandret mening og ikke orker å bli med han og ungene på tur likevel. Jeg vil tilbringe minst mulig tid sammen med den mannen.