Føler meg litt håpløs...

[Anonym bruker]

Jeg bor i en by hvor jeg ikke kommer fra, og etter at jeg skilte lag fra mannen min i fjor har jeg blitt nødt til å sette inn alt jeg har av energi på å opparbeide meg en omgangskrets, da jeg hverken har familie eller barndomsvenner her jeg bor.

 

Da jeg har barna hele tiden, bortsett fra annenhver helg, har jeg ikke mye tid til rådighet til hverken venner eller dating.

 

Jeg har noen venninner her jeg bor, men de har alle familie og er opptatt med sitt. Så jeg begynte å date igjen, men jaggu har ikke også de mennene jeg har truffet også sitt å gjøre og dagene går.

 

Jeg har ikke dårlig tid og er ikke i hastverk med å få meg et forhold, men jeg sliter med denne "ensomheten". Det er stort sett alltid jeg som spør om å gjøre noe, det være seg mine venninner eller datefyrene;). Jeg har også endel å gjøre forsåvidt, men jeg leeeeengter etter å ha et litt mer sosialt liv og elsker å gå ut en gang i blant, spise ute, kino el.l.

 

Men jeg trives forsåvidt også på egen hånd, men det jeg merker meg er at når jeg ikke får til en date eller et eller annet med en venninne, så føler jeg meg så utrooooolig ensom og forlatt. Tenker fort at det kun er jeg som er initiativtaker til å gjøre noe, og om JEG ikke hadde gjort dette så hadde jeg vært helt alene.

 

Tror ikke mine venninner skjønner hvordan det kan føles å være meg, selv om det er godt klar over situasjonen min, men jeg hadde så innmari satt pris på om folk hadde tatt litt vare på meg innimellom. Ikke lett å skulle være så jæ--lig sterk hele tiden...!

 

Og de få gangene jeg får tilbud om noe (sjelden) så slipper jeg alt jeg har i hendene (nesten) og henger meg på, da jeg tenker at slik får jeg i hvert fall noe selskap og litt annet å fylle hodet mitt med.

 

Kan ta med at jeg jobber hjemmefra selvstendig og det sosiale fra en jobbsammenheng er heller ikke noe jeg kan ta med meg.

 

Noen gode råd til hvordan jeg skal takle denne usikkerheten??

[Anonym bruker]

dytt

[Anonym bruker]

dytter igjen;)

[Anonym bruker]

Hva med å melde deg inn en klubb eller kanskje et kurs? Et kurs kan jo kanskje vare over i mange uker, og mulighet for å etablere kjenskap med flere. Kanskje et kurs på dagtid hadde passetmens ungene er i bhg/skole.

Skaff deg en hund og meld deg på hundekurs. Da får du kontakt med andre og det blir jo som regel flere kurs ettersom hundene vokser til.