Mannen blir sint på meg når jeg gråter

[Anonym bruker]

Er så mye for meg om dagen, er snart høygravid og nettopp flyttet til ny leilighet på nytt sted.

På kveldene er jeg så sliten og lei samtidig som jeg føler jeg ikke får noe som helst oppmerksomhet eller kos noe jeg trenger veldig om dagen.

Kan plutselig begynne å strigråte på kvelden og nå i det siste har mannen blitt sint, sur og oppgitt.

 

Har fortalt han før at jeg føler meg ensom, at det er mye for meg med graviditeten og at alt er nytt og jeg trenger litt ekstra omtanke uten at han har gjort noe med det.

 

Da føler jeg det er liten vits i å forklare alt på nytt når jeg neste kveld gråter like mye og svarer med at det ikke er noe (muligens litt dumt ettersom det er tydelig at det er noe) + at han uffer seg og spør "hva er det nååå da"

 

Når jeg sier det ikke er noe blir han skikkelig sint og kaller meg for løgner osv osv gjør meg bare enda mer lei meg. Men samtidig hvis jeg hadde sagt noe hadde han blitt sint for at jeg klager på han. Uansett blir det feil.

 

Dette begynner å bli veldig vanskelig for meg føler meg helt alene og gruer meg til fødselen da jeg føler han ikke er noen særlig støtte oppe i dette...

 

Noen som har noen gode råd ?

[Anonym bruker]

Ta med mannen på helsestasjonen eller til legen og la han få en ørefull av en profesjonell som kan forklare han hvor vanskelig det er å gå gravid, og hvor mye man faktisk trenger støtte, varme og kos fra sin kjære.

Herregud, får lyst til å riste mannen din!

[Anonym bruker]

Om du til stadighet setter på "krana" så skjønner jeg at han blir lei. Hva gjør du feks. selv for at ting skal bli bedre og er du selv positiv?

 

Uff, jeg skjønner ham godt. Folk som stadig griner er slitsomme

[Himmel og hav]

Noen menn synes det er vanskelig å forholde seg til "diffuse" ting som de ikke vet helt hva de skal gjøre med. Det er ikke sikkert at dere legger det samme i begrep som omtanke. Du mener kanskje armkrok, kos og at han lytter til deg og sier at alt vil bli bra. Han mener kanskje at om han tar ut av oppvaskmaskinen, maler listene eller går ut med hunden så viser han omtanke for da slipper du å tenke noe på det.

 

Neste gang, prøv å si kort og konkret hva du trenger. Så når du gråter, ikke si "ingenting" det vet han er løgn, si for eksempel " jeg er sliten og lei, det ville hjelpe veldig om jeg bare kan sitte i armkroken din en stund". Det er noe konkret som han da kan gjøre annet enn sånne "dameutrykk" som " gi meg omsorg", "oppmerksomhet", "forstå meg" osv.

 

Høygravid og nyinnflyttet er heldigvis forbigående tilstander, så det kommer bedre dager

[Anonym bruker]

Litt enig med #3 her. Og hvis du i tillegg gir ham den typiske "det er ingenting" så er det søren ikke lett å være mann.

 

Ta deg sammen, er mitt beste råd.

[Anonym bruker]

Har forklart han før uten at det hjelper + om jeg sier det som det er får jeg kjeft fordi jeg klager på han og da har jeg ødelagt hele kvelden.

 

hi

[Anonym bruker]

Min svigermor sipper til stadighet og svarer gjerne "ingenting" eller "det er ikke så farlig med meg" hvis noen spør hva det er. Vi gidder ikke forholde oss til det. Nå har vi heller begynt med å si ting som at hvis det ikke er noe kan hun jo ta med seg ungene ut en tur eller noe sånt. Vi lar henne rett og slett ikke komme unna med å bruke sipping og martyrkortet som hersketekknikk lengre.

 

Prøv å fortell mannen din hva som faktisk plager deg og vær flink til å si positive ting. Tårer uten grunn blir veldig raskt irriterende.

[Anonym bruker]

Har forklart han før uten at det hjelper + om jeg sier det som det er får jeg kjeft fordi jeg klager på han og da har jeg ødelagt hele kvelden.

 

hi

 

De færreste menn biter på dette med klaging og grining. De færreste kvinner også, når jeg tenker meg om.

Klaging og grining ER irriterende, så du må førsøke å snu dette, kom selv med forslag, vær mer positiv osv. Jeg sier ikke at du skal dra hele lasset selv, og det kan godt være at mannen din er total ubrukelig, men jeg mistenker at du bruker feil "taktikk" og at han er lei av det. For husk: Han skal heller ikke dra lasset alene.....

[Anonym bruker]

Det er ikke sånn at jeg bestemmer meg for å grine, tårene kommer bare plutselig uten at jeg klarer å stoppe de. Tror hormonene har en stor skyld for jeg har ikke vært sånn før.

 

hi

[Anonym bruker]

Ta en tur på badet når det starter. Gråt ferdig der og kom inn igjen. Komentrer gjerne at de hormonene gjør deg sprø men godta at dette ikke er mannens skyld. Du må leve med hormonene, han må leve med et hormontroll. Begge deler er vansklig. Tull litt med det. Gi ham gjerne et påskeegg med hilsen fra "hormontrollet" eller liknende. Vis at du vet at du er vansklig. Da blir det mye hyggligere for ham å være grei mot deg.