Noen som har flyttet mye i sin egen barndom?

[Anonym bruker]

Hva tenker dere om det i dag? Har dere blitt rastløse og rotløse?

 

Min mann har flyttet mye i sin barndom, har gått på fire forskjellige skoler, og flyttet mye før skolestart.

Han er veldig bestemt på at barna våre ikke skal oppleve det han gjorde.Han har slått seg til ro her, og vil ikke for alt i verden flytte.

 

Han har heller ingen venner fra barndommen. De vennene han har har han fått i voksen alder.

 

Det positive er at han er fra en veldig sammensveiset familie, da det til tider ikke var vits og finne seg venner, fordi de skulle jo flytte snart igjen.

[Gjest Antarctica]

Skjønner mannen din godt, og syns det er klokt av ham å ville gi ungene stabilitet. Jeg flytta ikke så mange ganger, men det jeg selv kan huske er: ett sted der mamma studerte (jeg var 3 til 5 år, husker litt derfra); ett sted der mamma og pappa begge jobba (jeg var 5 til 14 år, dvs dette ble "barndomshjemmet" mitt) og så bodde vi ett sted fra jeg var nesten 15 til jeg begynte å studere. Vi hadde et opphold i utlandet også, men kom hjem derfra til samme plass som vi dro ut fra. Jeg var 11-12 da.

 

Mine venner i dag er noen få fra gymnaset og studietida, en del fra seinere da jeg ble voksen. Nesten ingen barndomsvenner utover noen kusiner, det gjelds jo ikke. De er familie.

[Anonym bruker]

Mannen din kunne værtmeg for å di det sånn. Alt stemmer, både antall bytte av skole, ingen barndomvenner og sammensveiset familie. Og jeg er mer lik han, mine barn skal ikke bytte skole. Såklart kan ting skje, men i utgangspunktet har jeg slått røtter her jeg er!

[Anonym bruker]

Jeg flyttet mye i barndommen. Det gjorde meg ingenting før jeg begynte på skolen, men å bytte skole opplevde jeg som veldig slitsomt. Opplevde også en gang at den nye skolen hadde en helt annen "kultur" enn den jeg kom fra, slik at jeg var annerledes og rar for dem. På skolen var jeg alltid misunnelig på de som kunne mimre om felles opplevelser helt tilbake til barnehagen.

 

Nå i voksen alder føler jeg meg rotløs. Foreldrene mine er fra hver sin kant av landet, og jeg har vokst opp på flere steder, så jeg aner ikke hva jeg skal si når noen spør hvor jeg er fra. Har ikke noe sted der jeg føler meg hjemme. Har fortsatt å flytte rundt i voksen alder, før jeg fikk barn, fordi jeg ikke klarer å slå meg til ro.

 

Kommer aldri til å utsette barna mine for det samme, så hjemme er her vi bor nå selv om jeg ikke føler det sånn.

[Camillok]

Flyttet mye, men heldigvis måtte jeg bare bytte skole da det var naturlige overganger - etter barneskolen og etter ungdomsskolen. På videregående flyttet vi igjen men da pendlet jeg til skolen. Samme erfaring som de over, lite eller ingen barndomsvenner. Ei jeg har sporadisk kontakt med fra ungdomsskolen og ei fra vgs. Byttet studieby etter tre år også, og har ingen igjen fra den tiden heller. En del venner fra studiested nr to, og kun mannens venner her jeg bor nå (bodd her i under ett år). Vi flytter igjen nå mens lillegull er få mnd, og dit vi flytter skal vi bli værende resten av livet. Mormor skal flytte hun også slik at hun blir boende i nærheten!

Har ikke tatt skade av all flyttinga, men jeg ønsker ikke det samme for mine barn. Sliter også med at jeg ikke helt kan si hvor jeg er fra... Ingen sorg over å ikke ha noe barndomshjem, men ønsker å skape ett for mine

[Anonym bruker]

Min mann har sagt nesten ordrett ut det du skriver HI, og han vil heller ikke at vi skal la ungene våre oppleve det å føle at man ikke har en "rot". Jeg har ikke flyttet mye, bare 2 ganger mens jeg bodde hjemme men vi flyttet bare en gate bortenfor så vi kunne se gamle huset

[Anonym bruker]

Jeg flytta aldri i barndommen, men husker at jeg satt og gråt foran mamma flere ganger som litn og spurte om vi ikke kunne flytte. Pga. mobbing, blant annet. Og fordi jeg hadde helt andre interesser enn det som var vanlig der jeg bodde. Har heller ingen barndomsvenner, alle er fra studietida og oppover. Er rastløs og rotløs som bare det men har slått meg til ro med det

[Anonym bruker]

Jeg har flytta 14 ganger i livet mitt, gått på 9 forskjellige skoler. Men er ikke rotløs og har MANGE venner.

 

Jeg tror det kommer an på personligheten ens..

[Lyckelin]

jeg har flyttet mye hele livet egentlig og ikke bare i barndommen, men har flyttet totalt 20 ganger og er 23 år; så kan jo si at man har flyttet mye. Når vi har flyttet har det vært til andre byer, og mellom noen ulike land. Dette har ført til at jeg føler meg rotløs; akkuratt som din mann. Når folk spør; så hvor er du fra; vet jg ikke hva jeg skal svare, for jeg har ikke et spesielt sted hvor jeg føler jeg har tilknytning.

Men nå har jeg endelig funnet et sted der jeg og samboeren trives; og her skal vi bli Føler at det er viktig og opprettholde vennskap i en ung alder; og det er verken lett og skape "gode" vennskapsbånd eller å holde på vennene når man bare har hatt de i noen måneder eller kanskje tilogmed et helt år.