hvordan takler dere folk som tar på dere?

[Anonym bruker]

Jeg liker ikke å bli tatt på av andre enn mine nærmeste. Men enkelte mennesker er jo sånn at de tar på alle de snakker med og jeg har litt problemer med det. På jobben er det par stykker som er sånn og jeg vet det er mer vanlig i de landene de kommer fra. Hun ene er sånn som klasker på rompa, tar på puppene og klapper på meg og jeg vet at det er bare for å være hyggelig og at det er en sånn kulturgreie, men jeg liker det ikke og synes det føles rart. Hvordan skal man si fra om det uten at det blir dumt? Eller er det best å ikke si noe?

[Gjest Verpehøna]

Jeg liker ikke å få klemmer av nære venner en gang, så jeg ville gitt uttrykk for at jeg ikke likte det. Har sagt fra til mine venner om at jeg ikke er en sånn ta-på-klemme-person, og det respekterer de fullt ut! Hvis du ikke sier noe, men blir sur fordi du ikke liker det er det jo dumt om du oppfattes som sur og irritert når det egentlig bare er en ting som irriterer deg. Jeg mener vi bør bli flinkere til å si fra om ting vi ikke liker!

[LillaGorilla♥♥]

Hæh? Tar på pupper og rumpe?

 

Altså, jeg er en "fysisk" person, jeg liker å bli tatt på på en vennlig måte, og jeg klapper gjerne folk på skuldra, eller gir klemmer og evt stryk på ryggen etc om noen er lei seg eller noe sånt.

Men jeg villa da aldri tatt en kollega på rumpe eller pupper... :S

 

Høres merkelig ut..

[Anonym bruker]

jeg blir ikke sur eller irritert, det er bare det at jeg synes det føles rart og unaturlig, særlig når det er på såpass "private" steder. Men jeg synes det er vanskelig å si noe om dette da jeg vet at dette bare er hyggelig ment og at det er helt vanlig i deres kultur at damer gjør sånt.

[Gjest Verpehøna]

Hm ja skjønner at det er vanskelig. Jeg tror at dersom jeg var fullstendig på kulturkræsj ville jeg satt pris på om noen sa i fra til meg at dette er ikke ok eller ubehagelig. Det kan jo hende at personen blir glad for å høre det også

[Anonym bruker]

jeg spytter

[Anonym bruker]

Jeg takler det ikke; dvs jeg hater det. Enkelte ganger har jeg sagt fra, sagt det rett ut: Jeg liker ikke at du tar på meg eller nå krenker du min personlige sone. Sånn rent sosialhierarkisk er det slik at det en den med lavest eller lik rang som oftest blir tatt på; du tar ikke uhemmet på en med høyere rang enn deg. Ergo kan det signalisere overlegenhet og ubevisst naturlig nok oppfattes svært negativt. Så selv om amerikanske populærpsykologibøker oppfordrer til å berøre folk, kan det oppfattes som både krenkende og invaderende.

[Anonym bruker]

jeg spytter

Jeg takler det ikke; dvs jeg hater det. Enkelte ganger har jeg sagt fra, sagt det rett ut: Jeg liker ikke at du tar på meg eller nå krenker du min personlige sone. Sånn rent sosialhierarkisk er det slik at det en den med lavest eller lik rang som oftest blir tatt på; du tar ikke uhemmet på en med høyere rang enn deg. Ergo kan det signalisere overlegenhet og ubevisst naturlig nok oppfattes svært negativt. Så selv om amerikanske populærpsykologibøker oppfordrer til å berøre folk, kan det oppfattes som både krenkende og invaderende.

duster

[Anonym bruker]

blir liksom litt flau jeg og sier ikke noe. HI

[Anonym bruker]

jeg spytter

Jeg takler det ikke; dvs jeg hater det. Enkelte ganger har jeg sagt fra, sagt det rett ut: Jeg liker ikke at du tar på meg eller nå krenker du min personlige sone. Sånn rent sosialhierarkisk er det slik at det en den med lavest eller lik rang som oftest blir tatt på; du tar ikke uhemmet på en med høyere rang enn deg. Ergo kan det signalisere overlegenhet og ubevisst naturlig nok oppfattes svært negativt. Så selv om amerikanske populærpsykologibøker oppfordrer til å berøre folk, kan det oppfattes som både krenkende og invaderende.

duster

 

Du er kanskje en sånn dust selv, som tror folk liker deg bedre for at du går og tar på dem; være jovial og omgjengelig liksom???

 

å ta på andre uten godkjenning/aksept er respektløst.

[Gjest Miryks]

Jeg takler det ikke; dvs jeg hater det. Enkelte ganger har jeg sagt fra, sagt det rett ut: Jeg liker ikke at du tar på meg eller nå krenker du min personlige sone. Sånn rent sosialhierarkisk er det slik at det en den med lavest eller lik rang som oftest blir tatt på; du tar ikke uhemmet på en med høyere rang enn deg. Ergo kan det signalisere overlegenhet og ubevisst naturlig nok oppfattes svært negativt. Så selv om amerikanske populærpsykologibøker oppfordrer til å berøre folk, kan det oppfattes som både krenkende og invaderende.

 

 

Jeg har faktisk aldri tenkt på det slik, men det virker veldig logisk! o.O

Folk kan gjerne ta på meg, men om folk tar meg på armen f.eks, og bøyer seg mot meg, DA konser jeg om å ikke hoppe unna.

Enda verre er det om folk bøyer seg ned for å snakke med meg. Jeg er _lav_, og jeg finner det nedverdigende at folk bøyer seg ned til meg for å snakke med meg, som om jeg er et barn...

[Anonym bruker]

Tar deg på puppene og rumpa?! En eller annen gang må de få beskjed om at det ikke er greit, ellers går det galt den dagen de grafser på feil person. Hvor lenge har de bodd i Norge?

 

Jeg har lite problemer med utlendinger generelt, men akkurat dette med intimsoner og omgangsform kan bli litt slitsomt, spesielt fordi mange nordmenn "ser opp til" sydlige normer på dette. Jeg har flere ganger, spesielt på sommeren, blitt sittende ved siden av søreuropeiske turister på 6 timer lange togturer. Og de plaprer i vei til jeg blir helt utslitt. Hvis det er flere som snakker seg imellom er det for så vidt helt ok, men hvis det er én, skal han/hun absolutt snakke med meg hele veien! Seks timer uten intimsone er for mye for meg. Og hvis jeg klager til mine norske venner etterpå, er det jeg som blir syndebukken: "Bare koselig det", "vi nordmenn er så stive og teite", etc. Nei, jeg liker å slappe av i fred og ro på toget! Vil jeg være sosial, så gjør jeg det andre steder. Jeg forstår jo at turistene ikke skjønner dette, men hvis de bor i Norge burde det demre etter hvert. Jeg har i hvert fall fått med meg såpass at jeg ikke valser rundt i katolske kirker i bikini når jeg er der nede. Jeg blir jo ikke akkurat grafset på, men jeg har flere ganger lurt på hvorfor det er så vanskelig å skjønne at nordmenn er vant til (og faktisk liker) privatliv og intimsoner?

 

Jeg ser jo nå at jeg ble litt opprømt, og at dette ikke var akkurat det du spurte om. Men jeg lurer også på det samme: Hvordan får man sånne folk til å ta hintet?

[Anonym bruker]

Tar ikke folk på rumpa, eller puppene. Men kan ta folk på armen, skuldra, eller gi klem. Intet problem.

Om du sliter med vanlig omgjengelig kntkt bør du jobbe med deg selv.

[Mandalas]

Å ta pÅ puppene og rompa var jo hakket drøyt. Jeg har problemer nok med de som skal ta pÅ skulderen etc. Jeg blir ganske stiv i kroppen og mÅ konsentrere meg litt om det som blir sagt fordi jeg føler det sÅ ubehagelig Å bli tatt pÅ. Men etter noen År i omsorgsyrke merker jeg at jeg takler det mer og mer da. Og tar lettere pÅ andre ogsÅ. Noe jeg igjen ikke liker siden jeg vet hvor ubehagelig jeg selv syns det er nÅr noen tar pÅ meg

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Å ta pÅ rumpen og puppene er langt over streken uansett kultur, og det hadde jeg faktisk gitt beskjed om at ikke er greit.

 

For Å svare direkte pÅ overskriften, sÅ er det helt avhengig av hvem som tar pÅ meg. Før va jeg veldig var pÅ fysisk kontakt med andre, men jeg er blitt mye mer løssluppen med Årene. Familie reagerer jeg overhode ikke pÅ om de gir meg klemmer, kyss pÅ kinnet, klapper pÅ armen, stryker over ryggen osv. Mannen og barna er jo en egen kategori her, vi er svært kosete og fysiske ovenfor hverandre hele gjengen.

 

NÅ for tiden jobber jeg ogsÅ et sted der det er veldig miljø for Å være litt fysiske. Er mange kollegaer jeg kan gi klem til, som kan stryke meg over ryggen, gi et klapp pÅ skulderen, armen, legge hode pÅ skulderen min osv. Men det er mest de jeg har mye kontakt med og som ogsÅ er blitt til venner privat. Samme med andre venner, der er ogsÅ slike ting vanlige, og jeg reagerer ikke pÅ det i det hele tatt, synes det er koselig. Da er det litt mer bÅde og med elevene mine (14-15-Åringer). Elevgruppen vi har i År er usedvanlig kosete av seg. Selv guttene sitter pÅ fanget til hverandre, stryker pÅ ryggene til hverandre osv. Vi kollegaer snakker ofte om det, at vi aldri har sett sÅ kosete elever før. Og de kan fint finne pÅ Å kose pÅ oss lærere ogsÅ. Jeg har ofte opplevd Å bi pjusket i hÅret, klappet pÅ kinnet osv av elever. Dette synes jeg er ganske snodig og en tanke ubehagelig, men litt søtt og koselig ogsÅ

[Gjest Mentha & Junior]

Har du ingen kontaktperson eller lignende på jobben som du kan snakke med? Så kan dere ha et generelt møte mellom kolleger hvor dere tar opp dette med intimsoner og hva som er greit/ikke greit for folk generelt når det kommer til fysisk kontakt.

Dette forutsetter selvsagt at det er flere "grafsete" kolleger som jobber hos deg, så ikke én føler seg uthengt!

 

Ellers ville jeg vurdert å ta med vedkommende på en kopp kaffe eller noe slikt, og lagt fram saken på en vennlig måte, og heller vinklet den mot meg selv, som f.eks at "jeg er ikke så god på å takle fysisk kontakt fra andre, spesielt i disse områdene da det blir litt for privat for meg", så ikke kollegaen føler seg angrepet eller ydmyket.

[Anonym bruker]

Takk for gode ideer. Problemet er at dette er en av mine overordnede som er langt over meg i både utdannelse og alder. Det er ikke naturlig (eller tid) til at vi går og tar en kaffe sammen. Jeg kan ikke unngå denne personen heller da jeg gjør mye jobb for henne og må snakke med henne daglig. Egentlig liker jeg henne godt også, hun er hyggelig og blid og jeg er helt sikker på at hun ikke gjør dette for å være vemmelig mot meg.

[Gjest Miryks]

Om hun er hyggelig og blid, tar hun det sikkert med et smil om du sier på en vennlig måte at du ikke liker at hun tar på deg. Utdannong og alder skal ikke avgjøre om en har lov å invadere andres intimsoner...