Gå til innhold

Hvordan vet jeg hva jeg vil...?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Er så fryktelig usikker på hva jeg vil med livet mitt og fremtiden. Vil jeg være i ekteskapet, vil jeg bryte. Hva med ungene, skal jeg evt holde ut til de eldste hvertfall flytter ut. Sex tiltaler meg ikke, hvertfall svært lite. Vi har ikke mye å prate om, mye blir mest praktiske ting og om mistrivsel for oss begge på hver vår jobb. Det sliter på meg mitt forhold til svigermor, aldri har jeg mistet tillitten så fullstendig som jeg har gjort med henne. Føler meg egentlig ganske utenfor og alene. Har ingen å prate med, føler jeg. Går med en stor tristhet inni meg, og tar meg i å tenke mer på andre jeg har hatt i livet mitt, og lurt på hvordan det hadde vært med de, spesielt den ene hvis jeg hadde stått på litt mer. Var jeg som brøt. Veldig usikker på om jeg hadde vært med min nåværende mann dersom det ikke var for at vi fikk barn tidlig.

 

Ble like mye sammen med han fordi jeg hadde og har dårlig selvtillit. Mannen min var og er kjekk, jeg har hørt at jeg var ganske søt når jeg var yngre, uten at jeg egentlig ser det eller tror det selv. Skulle ønske jeg tok meg bedre tid når jeg var yngre, selv om jeg ikke angrer på barna våre, og jeg er jo selvsagt glad i mannen min også. Men er det nok...

 

Vet ikke helt hva jeg vil med dette, kommer ikke til å gå fra han. Som jeg sier er jeg glad i han, men føler meg så tom på samme tid :(

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Har du tenkt på ekteskapsrådgivning??

 

Bufeta tilbyr gratis ekteskapsrådgivning til folk...

 

Kanskje lurt å prøve ut dette før dere tar steget å skille dere..

Kanskje det ikke er så mye som skal til for å fikse ekteskapet igjen?

 

 

Lykke til =)

Skrevet

Har du tenkt på ekteskapsrådgivning??

 

Bufeta tilbyr gratis ekteskapsrådgivning til folk...

 

Kanskje lurt å prøve ut dette før dere tar steget å skille dere..

Kanskje det ikke er så mye som skal til for å fikse ekteskapet igjen?

 

 

Lykke til =)

 

Takk for svar, å gå fra hverandre har ikke vært noe tema egentlig.

 

Bortsett fra dersom vi har en uenighet har han flere ganger sagt at han ikke orker mer. Da sa jeg til han at dersom han skal gjenta dette hver gang vi har uenigheter så gidder jeg hvertfall ikke mer, da kan vi like godt ende det med det samme...

 

Orker ikke å få gjenntatt at hver gang vi er uenig er han klar til å kaste alt på båten med det samme, da er ikke forholdet mye verdt... Han tok det til seg da, så får vi se neste gang det skjer noe. For jeg er en hissigpropp og kommer nok til å tråkke i salaten igjen, på samme måte som han også kommer til å gjøre det igjen.

Skrevet

Men da kan det jo kanskje funke med ekteskapsrådgivning hjelpe, eller at dere rett og slett setter dere ned å snakker ordentlig sammen...

 

Er det lenge siden bare dere 2 gjorde noe sammen som mann og kone? Noen prøver jo også å date hverandre igjen om du skjønner hva jeg mener??

Skrevet

Men da kan det jo kanskje funke med ekteskapsrådgivning hjelpe, eller at dere rett og slett setter dere ned å snakker ordentlig sammen...

 

Er det lenge siden bare dere 2 gjorde noe sammen som mann og kone? Noen prøver jo også å date hverandre igjen om du skjønner hva jeg mener??

 

Har liten tro på at han blir med på noe sånt... Er veldig lenge siden vi har gjort noe bare vi to. Egentli har vi aldri vært særlig flinke til det. Har prøvd å spørre om vi skal dra på kino eller noe, men det har han ikke lyst til. Reise bort er vanskelig både pga økonomi og pga pass av minstemann. Ofte møtes vi bare i døra, ikke det engang pga jeg jobber turnus og han skift...

 

Men takk for svar, har prøvd å sitte ned og prate, men han vil sitte og høre på musikk, jeg vil se tv. Han gidder ikke se samme tv-program som jeg, jeg liker å ha det stillt rundt meg fremfor musikk hele tiden... Vi er vel nokså forskjellig på mange områder og samtidig ganske like på noen områder. Han er en god pappa og en omtenksom mann på mange områder og veldig egoist på sine områder. Jeg har ingen spesielle interesser, føler ikke jeg er flink på noe. Så jeg vet jo at mye går på min manglende selvtillit også.

 

Sutrete ser jeg, men greit å sutre litt når jeg er alene og ikke trenger å forklare meg dersom det skulle komme noen tårer...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...