Ang arb.fordeling i heimen,hva syns dere om vår?

[Anonym bruker]

Her er det slik at mannen går hjemmefra ca kl 06.15,da står jeg opp med datteren og vi går hjemmefra ca 07.10.Da klarer jeg akkurat å være på jobb til kl 08.00.

Vi er ferdig på jobb samtidig kl 15.00,noen ganger jobber han litt overtid og jeg har overtid ca 3 av 5 dager.Så henter jeg i bhg,handler og kjører hjem.Når vi er kommet hjem,lager jeg middag og rydder opp etterpå.Mens jeg holder på med middagen gjør jeg litt annet husarbeid,mest med klær.

 

I tillegg må jeg "underholde" datteren som har adhd og krever litt.

 

Når mannen er ferdig,kjører han hjem,tar en dusj og sitter seg i stolen for han er sliten etter jobben..:/

 

Siden datteren ikke er hans,mener han at det er min jobb å ta meg av henne,og siden han egentlig liker å spise senere mener han at jeg får ordne med middagen selv..

 

Jeg flyttet til hans side av byen,derfor har jeg så lang vei,På ettermiddagen kan det ta opp til 1,5 time før jeg er hjemme.

Jeg har selv adhd-diagnose og blir preget av det på forskjellige måter,som at jeg blir fortere sliten,har vanskelig med å "forstå" alltid++

[Netti***]

Arbeidsfordelingen har du lagt opp til selv, siden du gjør alt mens han bare sitter der. Slutter du å lage mat til han og vaske klærne hans så må han begynne å gjøre noe. Håper ikke du er gravid med han, for jeg hadde aldri godtatt at han ikke kunne hentet bonusbarnet sitt eller lekt med deg så gitt han et barn. Forskjellsbehandling er fælt, så syns synd på dattera di om det er tilfelle.

[Anonym bruker]

Har dere ingen barn sammen og han ikke vil ta del i familielivet ville jeg flyttet tilbake til den delen av byen jeg bodde i før.

Jeg ville heller ikke skaffet med en ny mann med det første, men blitt kjent i mange år før det hadde vært på tale å flyttet sammen med en. Og da skulle vi vært enige i det meste før vi hadde flyttet sammen.

[MrsMilla]

Jeg har ingenting med hvordan dere fordeler deres oppgaver hjemme, men siden du spør må jeg nok innrømme at det høres litt merkelig ut.

Dere høres ikke helt ut som en fungerende familie på en måte, sikkert fordi han mener at barnet er bare ditt ansvar.

Personlig ville det aldri gått hos meg fordi det høres ut som at han har valgt kua og ikke kalven (hehe, ikke vondt ment med dyreliknelsen her, men tenker at om man "velger kua, kommer kalven på kjøpet" om du skjønner hva jeg mener...)

 

Så enten er man en familie og fordeler oppgaver etc etter det, eller så er man det ikke.

 

Men om du synes dette er en grei ordning så er dette helt opp til deg.

[Anonym bruker]

Jeg ville tenkt på meg selv og datteren min hvis jeg var i din situasjon!

Han samboeren din høres bare umoden og sær ut!!