Hurra!! (Skaubinna og andre intr: Bedre sent enn aldri:)

[littlefairy]

Da har jeg etter langt og lenge og lenger enn langt, endelig gjennomført det jeg begynte å tenke på for flere måneder siden.

Nå sover gutten i senga si HELE natten. Det tok sin tid, da jeg begynte å jobbe igjen etter jul og han hos dagmamma. Har rett og slett ikke hatt ork/lyst/samvittighet til å gjøre det før nå. For nå har vi påskeferie og jeg har lenge innstilt meg på at vi gjør det i påsken

 

Begynte fredag kveld, og det gikk så bra at jeg ble helt sjokkert! Så lite klaging/gråting i forhold til når jeg prøvde da han var 10-11mnd gammel. (nå våken maks 5minutter fra han våkna til han sovna igjen, sist gang jeg prøvde: 3 timer!)

Samvittigheten er også mye bedre, nå er han jo over 15mnd og skjønner jo at vi er der uansett

 

Ville bare rope hurra og dele det, tenker at det er faktisk ikke et "must" å gjøre det før dem er ett år. Jeg har hatt stor glede av å ha han i senga den tiden vi begynte å jobbe/dagmamma. Som var en tøff omvending for han!

Men nå de siste ukene har vi absolutt skjønt at både han og vi sover bedre hver for oss, da han bare kaver og sov ganske urolig sammen med oss. Han trodde jo at han måtte ha oss der for å kunne sove videre, så alt ballet seg til, tilogmed leggingen på kvelden ble gal til slutt.... Så nå har vi tatt skrittet og det føles så bra!

 

Allerede etter andre kvelden så sov han hele natten med kun en oppvåkning! Og inatt var han våken 2 ganger, men sovna nesten med en gang igjen, så det går kjempebra og jeg håper det fortsetter sånn

[C.L.H85]

Så godt å høre Ting går som regel bedre enn vi tror! Her hadde vi en sånn runde før 1 år, vi tok tak i det ved 8 mnd alder, da hun ikke roet seg noen steder... Hverken hos oss, i egen seng, vogn osv Var ikke veldig gøy å måtte være "streng" eller bestemt og måtte tåle litt gråting/ sutring, men det tok jo ikke mer enn 2 kvelder før alt gikk greit! Ha ha Deeeeilig å ha sitt eget soverom tilbake.

 

Nå som deres har lært å sove i egen seng, er det som regel ikke noe problem hvis det er en kveld eller natt innimellom For de kommer fort inn igjen i det. Lykke til da

[Skaubinna]

HURRA!!!!!!!!

 

Så hyggelig å lese littlefairy :D

 

Må jo være en helt ny verden for dere nå da!? Eller våkner du litt opp på nettene fremdeles

 

Hva slags opplegg hadde du da? Altså hvordan gjorde du det??

 

Så flink du har vært og så flink liten, stor gutt dere har!

 

Det viktigste når man følger et opplegg, er at man er med med hode og hjerte, det er det som er viktig. Ikke noe annet

 

Veldig glad på dine vegne!!

[littlefairy]

Hehe ja det er en ny verden... og deilig med så god plass i senga! Men merker at jeg har fått tilbake litt av den "nattevåk" følelsen i kroppen, at jeg ikke sover så tungt, forberedt på at han våkner når som helst.

 

De to første nettene lå jeg inne hos han, på andre siden av rommet. og når han våknet og kasta smokken ut av senga, så la jeg han ned og ga smokk. Gikk tilbake på madrassen, telte til 120 og ga smokk/la han ned. Skjedde et par ganger, men virka som han skjønte fort at jeg ikke tok han med meg ut av rommet, så før jeg rakk å telle helt til 120 neste gang, la han seg ned gitt og sovna så sov han jaggu noen timer til før neste runde, og det gikk like bra da!

Tredje natta sov jeg på mitt eget rom, og var forberedt på en skikkelig "kamp", men da hadde han kun EN oppvåkning og "kampen" varte ikke lenge da heller:) og nå de to siste nettene har han våknet to ganger, men sovna med en gang jeg har vært inne på rommet Og mange ganger stopper han å gråte av seg selv og legger seg ned, jeg bare går inn/gir smokk/pakker dyna rundt og går ut igjen, og da kan han småsutre litt, men jeg venter alltid litt før jeg går inn, og da har han som regel sovnet før jeg rekker gå inn andre gangen

Så det er deilig!

Men jeg har nok en annen trygghet og ro i meg, fordi jeg har virkelig bestemt meg, og når jeg ser han sover så fint og greit uten oss så er det ikke noe å lure på en gang =)

[littlefairy]

Glemte å si at jeg bare hadde bestemt meg for å telle til 120 mellom hver gang, før jeg gikk tilbake til han (sånn mest for min egen del for å ha fokus, og 120 er ikke to minutter engang når man teller fortere enn sekunder Og det var det lengste mammahjertet mitt ville gå med på. Men det fungerte hvertfall! Og jeg sier ingenting til han, bare er rolig/bestemt og legger han ned og går ut. Så han skjønner det er natta og ikke noe mer "respons", men at vi kommer hvis det er noe.

Så tilbydde jeg litt vann også, og det hadde han behov for de to første nettene, så satte jeg bare flaska ved hodeenden hans så han kunne ta mer hvis han ville.

 

=)

[Skaubinna]

Syns du har vært kjempeflink, og gjort det helt perfekt!

 

Digg når ting begynner å komme på stell, og etterhvert blir det faktisk normalt å sove hele netter igjen, tro det eller ei

 

Gratulerer