Kan dette være vanlig for førstegangsfedre?

[Anonym bruker]

Jeg ble gravid. Det var ikke planlagt. Og faktisk hadde vi vært inne på tanken om å aldri få barn. Men vi valgte å beholde likevel. For mannen hadde det vært like greit å ta abort som å beholde.

 

Nå er babyen vår 6 mnd og hun er en relativt enkel unge. Men jeg føler stort sett at mannen mener at babyen er min jobb og at han bare er "morro-onkel". Det vises veldig når vi er hjemme alle tre over flere dager.

 

Det er ofte slik at jeg sitter i stua med babyen, mens mannen sitter på dataen på kontoret. Han kommer inn i stua noen ganger hvor han herjer og tuller med datteren vår for så å gå tilbake til dataen. Han trenger jo litt avslapping i ferien må skjønne... Han gir mat og skifter bleie, men da må jeg si ifra først. Han sier at han sitter ved dataen for hun er så liten enda at det er ikke noe å finne på med henne riktig ennå. Hun har ikke begynt å krabbe så det er for så vidt ikke så mye jobb med henne sånn sett ennå.

 

Likevel kunne jeg tenkt meg at han er mer sammen med oss inne i stua og ikke er på den dumme dataen hele tiden. Men på en annen side så er det jo sant det han sier at hun ikke gjør stort ennå, og hun trives alene på gulvet å leker.

 

Selv om abort hadde vært like greit for han så har han i ettertid sagt at han er glad vi beholdt og at han er veldig glad i datteren vår og stolt av henne. Likevel så ser han henne altså nesten ikke når han er hjemme heller.

 

Jeg mistenker at han ikke aner hvor slitsomt det kan være å hele tiden holde øye med babyen selv om hun er enkel å ha med å gjøre.

 

Jeg har forsøkt å snakke med han, og at jeg ikke liker spillingen hans, men lite skjer.

 

Det skal sies at han er hjemme alene med henne en del på kvelden slik at jeg får trent, handlet i fred og får besøkt venninner innimellom.

 

Pr i dag er det ikke noe alternativ at jeg skal gå fra han så tips om det trenger jeg ikke. Og han tar ikke ting til seg ennå når jeg snakker med han så pr i dag må jeg bare godta dette.

 

Jeg håper at han får opp øynene når han skal ut i permisjon selv. Antakelig skal han ta alle tre månedene med en gang slik at han ikke har bare en dag i uka.

 

Er det andre som har opplevd dette med sine menn? Kan det være slik for førstegangsfedre? Og da spesiellt siden han egentlig ikke hadde noe stort behov for barn? Kan det være at han syns babyen er kjedelig og heller ser frem til man kan finne på mer med henne?

 

Håper noen kan komme med trøstende ord! (Jeg håper det skal bli litt bedre når hun blir større)

[Anonym bruker]

Syns faktisk han høres ut som en helt normal pappa Mange menn synes ikke barn under 1 år er spesielt spennende, til frustrasjon for oss mødre

 

Kan du ikke prøve og få han med på ting som å trille en tur med vogna, passe henne så du kan slappe litt av på soverommet f.eks?

[MrsMilla]

Prøv å ha faste avtaler du må på uten barn slik at han har ansvaret alene. Kanskje korte i starten - så lengre.

Eksempelvis dra på trening - det tar kjapt et par timer med dusjing og frem og tilbake, eller besøk etc.

[Mamma´n til lillemor]

Tror ikke det bare gjelder førstegangsfedre egentlig. Menn er forskjellige, og sikkert mange som deltar mer, men til en viss grad så kjenner jeg meg igjen i det du skriver. Nå var riktignok mannen mine en del syk da lillemor var baby, men jeg tror lett pappaene kan være litt passive mens mammaene er der. Her gjør han alt han "skal" når han har henne alene med henne, men hvis jeg er hjemme gir hanikke mat o.l. uten at jeg spør. Før kunne han ofte forsvinne opp til dataen uten å si noe, bare tok for gitt at jegpasset henne, men det har han slutter med.

 

Det blir nok litt bedre for dere i permisjonen, da er det far og barn som får masse tid på å bli kjent og han finner egne rutiner. Så gjelder det bare for oss mødre å holde oss litt på sidelinja og ikke blande oss inn unødig når ting ikke blir gjort på vår måte.

[Anonym bruker]

"Det skal sies at han er hjemme alene med henne en del på kvelden slik at jeg får trent, handlet i fred og får besøkt venninner innimellom."

 

Det er mange som ikke får gjort dette en gang når de har små på 6 mnd, så for noen er du veldig heldig.

 

Jeg tror det er mange fedre som ikke helt vet hvor stor jobb det er den første tiden, hvor slitsomt det er.. Men det er det.

Tror også de ikke har hatt en virkelighetsoppfatning om den første tiden, for fedre ser fremover, når de må løpe rundt, sparke fotball, ut på sykletur og div med sine håpefulle.

 

Helt normalt vil jeg tro

[kaktusen]

Kanskje du kan begynne og trene og handle på dagtid så han må være hjemme alene med ho på dagtid? Min mann gjør alt, utenat jeg må si noe. Tror jeg er veldig heldig. Men skal love deg at jeg hadde satt ned foten hvis han ikke hadde gjort noe. Og er jo som andre og sier her.. Pappaer syns gjerne ikke d er like stas med små babyer. De liker seg nok bedre når barnet kan gå og prate litt

[lille sprelle]

Jeg tror mange menn føler seg hjelpeløse og tror at vi damer "kan" dette i utgangspunktet. Begynn med at du tar deg en tur ut et par timer innimellom. Fortell hvordan du gjør ting, men ikke krev at han skal gjøre det likt. Det eneste er de farlige tingene (som å legge fra seg ubevoktet på stellebord osv).

 

Snakk med ham ifht dette at du heller ikke er noen ekspert og at du ønsker at dere skal bli kjent med barnet sammen.

[Anonym bruker]

Vet ikke, men min mann var helt lik din første gang. Vi hadde vært sammen i 6 uker (!!), jeg ble gravid...første året var han ikke så engasjert rett og slett..han gjorde jo ting, men som deg så var det jeg som måtte spør..og data var veldig spennende....

 

Nå 7 år senere og 2 barn her han er flott pappa, og når han er hjemme gjør han like mye med ungene som meg.

[Anonym bruker]

beklager 5 år senere mente jeg. hahahaha, og kan legge til at forandringer skjedde da eldste var 2 år, for da ble minsten født:)) så det tok han 2 år, men ikke 5...men vi har hatt barn i 5 år da:P

[Anonym bruker]

Syns faktisk han høres ut som en helt normal pappa Mange menn synes ikke barn under 1 år er spesielt spennende, til frustrasjon for oss mødre

 

Kan du ikke prøve og få han med på ting som å trille en tur med vogna, passe henne så du kan slappe litt av på soverommet f.eks?

 

Han er med å triller turer innimellom

 

Men ja, det er til frustrasjon for mødre Jeg syns heller ikke det er spesielt spennende alltid, men jeg må jo bare gjøre det som kreves samt kose og leke litt med henne. Man kan jo ikke bare si at det er kjedelig. Mulig menn tenker slik fordi vi er hjemme i permisjon og de ikke har noe særlig oversikt før de er i permisjon selv?

[Anonym bruker]

Prøv å ha faste avtaler du må på uten barn slik at han har ansvaret alene. Kanskje korte i starten - så lengre.

Eksempelvis dra på trening - det tar kjapt et par timer med dusjing og frem og tilbake, eller besøk etc.

 

Jeg er på trening en gang i uka og er på et besøk innimellom, men dette blir ofte på kveldstid da treningen er på kvelden og de jeg besøker er på jobb om dagen.

 

Hvis jeg skal til lege/tannlege/frisør o.l så er han noen ganger hjemme fra jobb (har mulighet til det fra tid til annen) å har ansvar for datteren vår når jeg er på timene.

 

Jeg har ingen problemer med å la han ha ansvar for henne i det hele tatt og det er for så vidt ikke der problemet ligger, men at han forventer at jeg gjør det aller meste med henne når vi begge er hjemme og skal jeg ha hjelp må jeg spørre om det. Men jeg får vel kanskje fokusere på det positive at han faktisk gjør ting når han jeg spør, det kunne jo vært verre.

 

Og det kan jo hende det spiller inn at han egentlig ikke var så giret på barn.

 

HI

[Anonym bruker]

Tror ikke det bare gjelder førstegangsfedre egentlig. Menn er forskjellige, og sikkert mange som deltar mer, men til en viss grad så kjenner jeg meg igjen i det du skriver. Nå var riktignok mannen mine en del syk da lillemor var baby, men jeg tror lett pappaene kan være litt passive mens mammaene er der. Her gjør han alt han "skal" når han har henne alene med henne, men hvis jeg er hjemme gir hanikke mat o.l. uten at jeg spør. Før kunne han ofte forsvinne opp til dataen uten å si noe, bare tok for gitt at jegpasset henne, men det har han slutter med.

 

Det blir nok litt bedre for dere i permisjonen, da er det far og barn som får masse tid på å bli kjent og han finner egne rutiner. Så gjelder det bare for oss mødre å holde oss litt på sidelinja og ikke blande oss inn unødig når ting ikke blir gjort på vår måte.

 

Jeg merker at det er litt godt å lese om andre som har opplevd det samme Jeg har ikke mange fedre å sammenligne han med, bortsett fra broren min, og han er helt formidabel og gjør alt og stiller opp som bare det! Jeg syns han er så flink, men jeg aner jo ikke om han er like flink når jeg ikke er der

 

Sluttet han med å stikke opp på dataen av seg selv eller var det du som satte ned foten på det?

 

Jeg gleder meg så veldig til han skal ha permisjon og jeg kan ut i jobb igjen! Da får han mer oversikt over hvor mye jobb det faktisk er å være hjemme med babyer.

 

Jeg bryr meg ikke om hvordan ting blir gjort bare de blir gjort Når jeg ber han om ting når jeg er hjemme så går jeg alltid et annet sted eller er opptatt med noe slik at han gjør ting på sin måte.

[Anonym bruker]

"Det skal sies at han er hjemme alene med henne en del på kvelden slik at jeg får trent, handlet i fred og får besøkt venninner innimellom."

 

Det er mange som ikke får gjort dette en gang når de har små på 6 mnd, så for noen er du veldig heldig.

 

Jeg tror det er mange fedre som ikke helt vet hvor stor jobb det er den første tiden, hvor slitsomt det er.. Men det er det.

Tror også de ikke har hatt en virkelighetsoppfatning om den første tiden, for fedre ser fremover, når de må løpe rundt, sparke fotball, ut på sykletur og div med sine håpefulle.

 

Helt normalt vil jeg tro

 

Hun sover stort sett når han er hjemme med henne da, men noen må jo være hjemme med henne

 

Og ja, jeg tror han ser frem til han får respons fra henne i form av kommuniksjon og at de skal leke mer sammen både inne og ute!

 

Vi har nemlig passet et par barn noen ganger før vi fikk barn selv, og disse var eldre og da var han deltakende med hele dagen og satt ikke på dataen nesten i det hele tatt. Lekte med de, var med å lagde mat til de, hjalp de med maten og alt så jeg håper så veldig at han blir sånn når datteren vår blir eldre!

[MrsMilla]

Hmmm... ja da går det vel egentlig bare på interesse i hverdagen eller vaner...vanskelig situasjon. Kan jo forklare endel om han egentlig ikke ville i utgangspunktet - men nå er det jo sånn at han uansett ble pappa og må ta ansvaret med det.

Hva med å ta en liten diskusjon på hvordan dere begge ønsker å ha det og komme fram til et kompromiss?

[Anonym bruker]

Kanskje du kan begynne og trene og handle på dagtid så han må være hjemme alene med ho på dagtid? Min mann gjør alt, utenat jeg må si noe. Tror jeg er veldig heldig. Men skal love deg at jeg hadde satt ned foten hvis han ikke hadde gjort noe. Og er jo som andre og sier her.. Pappaer syns gjerne ikke d er like stas med små babyer. De liker seg nok bedre når barnet kan gå og prate litt

 

Misunner deg at mannen din gjør ting helt av seg selv! Jeg har forsøkt å sette ned foten, men det er liten endring og det ser ut til at han har den oppfatningen at jeg kan mest om barnet. Men som sagt, han gjør ting når han blir spurt om det. Jeg skulle ønske jeg slapp å be han om ting, og jeg kan finne på å være i stua og bli sint på han fordi han burde ha kommet å gjøre ting uten å spørre. Jeg forventer at han skal gjør det, men han gjør det ikke og jeg blir sint og sur Så jeg får vel bare fortsette å spørre når jeg mener han skal gjøre noe slik at stemingen i hjemmet ikke blir så dårlig.

[Anonym bruker]

Jeg tror mange menn føler seg hjelpeløse og tror at vi damer "kan" dette i utgangspunktet. Begynn med at du tar deg en tur ut et par timer innimellom. Fortell hvordan du gjør ting, men ikke krev at han skal gjøre det likt. Det eneste er de farlige tingene (som å legge fra seg ubevoktet på stellebord osv).

 

Snakk med ham ifht dette at du heller ikke er noen ekspert og at du ønsker at dere skal bli kjent med barnet sammen.

 

Der traff du spikeren på hodet. Han er av den oppfatning av at dette kan jeg så godt :S

 

Som jeg har skrevet i et svar over så hender det fra tid til annen at han er alene med henne også på dagtid. Det jeg savner er å være mer to om ansvaret når begge er hjemme.

[Anonym bruker]

Vet ikke, men min mann var helt lik din første gang. Vi hadde vært sammen i 6 uker (!!), jeg ble gravid...første året var han ikke så engasjert rett og slett..han gjorde jo ting, men som deg så var det jeg som måtte spør..og data var veldig spennende....

 

Nå 7 år senere og 2 barn her han er flott pappa, og når han er hjemme gjør han like mye med ungene som meg.

beklager 5 år senere mente jeg. hahahaha, og kan legge til at forandringer skjedde da eldste var 2 år, for da ble minsten født:)) så det tok han 2 år, men ikke 5...men vi har hatt barn i 5 år da:P

 

Oi, det var ikke lenge dere hadde vært sammen Godt at dere klarte det og er en familie i dag!

 

Hvordan taklet du egentlig det at han var lite engasjert? Og hvordan orket du tanken på et barn til med en som ikke hadde vist altfor stort engasjement med førstemann?

[Anonym bruker]

Hmmm... ja da går det vel egentlig bare på interesse i hverdagen eller vaner...vanskelig situasjon. Kan jo forklare endel om han egentlig ikke ville i utgangspunktet - men nå er det jo sånn at han uansett ble pappa og må ta ansvaret med det.

Hva med å ta en liten diskusjon på hvordan dere begge ønsker å ha det og komme fram til et kompromiss?

 

Jeg har som skrevet forsøkt å forklare og fortelle, men vanskelig å nå inn.

 

Jeg har forsøkt å si at jeg føler meg så alene med henne når vi begge er hjemme, men på to forskjellige steder og jeg alltid med henne. men ser ikke ut til at mye skjer.

 

Men som jeg også skrev så er det ikke pr dags dato noen grunn for å avbryte forholdet pga dette. Hun er bare 6 mnd og jeg kan ikke gi opp så fort. Og håper med tiden at det blir bedre, eller at vi må gå til samtaler for å ordne opp.

[Anonym bruker]

Vårt første barn var veldig krevende den første tiden, vi sov lite det første året. Det var en selvfølge for meg at mannen tok like stort ansvar som meg fra dag 1. For eksempel ammet jeg, mens han fikk opp rapen, jeg badet, han tørket, jeg skiftet bleie, han fant frem rene klær osv. Alltid kjekt å få en hjelpende hånd, syns vi...

 

Nå har vi fått barn nr. 2 som er veldig bedagelig av seg. Nå blir det ofte sånn at mannen tar seg av eldste mens jeg tar meg av minste (som bare sover eller spiser enn så lenge).

[kaktusen]

Kanskje du kan begynne og trene og handle på dagtid så han må være hjemme alene med ho på dagtid? Min mann gjør alt, utenat jeg må si noe. Tror jeg er veldig heldig. Men skal love deg at jeg hadde satt ned foten hvis han ikke hadde gjort noe. Og er jo som andre og sier her.. Pappaer syns gjerne ikke d er like stas med små babyer. De liker seg nok bedre når barnet kan gå og prate litt

 

Misunner deg at mannen din gjør ting helt av seg selv! Jeg har forsøkt å sette ned foten, men det er liten endring og det ser ut til at han har den oppfatningen at jeg kan mest om barnet. Men som sagt, han gjør ting når han blir spurt om det. Jeg skulle ønske jeg slapp å be han om ting, og jeg kan finne på å være i stua og bli sint på han fordi han burde ha kommet å gjøre ting uten å spørre. Jeg forventer at han skal gjør det, men han gjør det ikke og jeg blir sint og sur Så jeg får vel bare fortsette å spørre når jeg mener han skal gjøre noe slik at stemingen i hjemmet ikke blir så dårlig.

Kanskje han er litt usikker på om han gjør alt riktig. Syns du skal komme deg mere ut alene på dagtid, så lærer han selv og blir kanskje mere sikker på seg selv Lykke til Si til han, om igjen og om igjen at han må begynne og gjøre ting av seg selv. Så til slutt så burde han skjønne d. Husk, han er bare en mann

[Anonym bruker]

Vårt første barn var veldig krevende den første tiden, vi sov lite det første året. Det var en selvfølge for meg at mannen tok like stort ansvar som meg fra dag 1. For eksempel ammet jeg, mens han fikk opp rapen, jeg badet, han tørket, jeg skiftet bleie, han fant frem rene klær osv. Alltid kjekt å få en hjelpende hånd, syns vi...

 

Nå har vi fått barn nr. 2 som er veldig bedagelig av seg. Nå blir det ofte sånn at mannen tar seg av eldste mens jeg tar meg av minste (som bare sover eller spiser enn så lenge).

 

Hender vi gjør som dere gjorde vi også

 

Hvis det ender opp med flere barn her så tror jeg kanskje at det blir sånn her også. Jeg lever litt i håpet at ting skal bli bedre når hun blir større og kan snakke litt. For han er flink med eldre barn.

[Anonym bruker]

Kanskje du kan begynne og trene og handle på dagtid så han må være hjemme alene med ho på dagtid? Min mann gjør alt, utenat jeg må si noe. Tror jeg er veldig heldig. Men skal love deg at jeg hadde satt ned foten hvis han ikke hadde gjort noe. Og er jo som andre og sier her.. Pappaer syns gjerne ikke d er like stas med små babyer. De liker seg nok bedre når barnet kan gå og prate litt

 

Misunner deg at mannen din gjør ting helt av seg selv! Jeg har forsøkt å sette ned foten, men det er liten endring og det ser ut til at han har den oppfatningen at jeg kan mest om barnet. Men som sagt, han gjør ting når han blir spurt om det. Jeg skulle ønske jeg slapp å be han om ting, og jeg kan finne på å være i stua og bli sint på han fordi han burde ha kommet å gjøre ting uten å spørre. Jeg forventer at han skal gjør det, men han gjør det ikke og jeg blir sint og sur Så jeg får vel bare fortsette å spørre når jeg mener han skal gjøre noe slik at stemingen i hjemmet ikke blir så dårlig.

Kanskje han er litt usikker på om han gjør alt riktig. Syns du skal komme deg mere ut alene på dagtid, så lærer han selv og blir kanskje mere sikker på seg selv Lykke til Si til han, om igjen og om igjen at han må begynne og gjøre ting av seg selv. Så til slutt så burde han skjønne d. Husk, han er bare en mann

 

Han er nok ganske usikker også ja. Jeg legger meg ikke oppe i det han gjør når han gjør ting og lar han gjøre ting på hans måte

 

Med han jeg bor med så er det ikke særlig populært om jeg skulle sagt at han må gjøre ting selv opp til flere ganger om dagen. Han blir mektig lei mas om det og hensikten blir ikke oppnådd. Det skjønner jeg for så vidt, for er fryktelig å høre mas om en ting hele tiden selv om den er berettiget.

 

Jeg håper heller det går seg til ved at jeg spør han om det som trengs og at han med tiden gjør ting av seg selv etterhvert og at han også etterhvert tilbringer mer tid med datteren og meg. Som jeg har skrevet før så ser jeg det ann lenger og hvis ikke noe endres så får vi dra på familievernkontoret(?)

[kaktusen]

Kanskje du kan begynne og trene og handle på dagtid så han må være hjemme alene med ho på dagtid? Min mann gjør alt, utenat jeg må si noe. Tror jeg er veldig heldig. Men skal love deg at jeg hadde satt ned foten hvis han ikke hadde gjort noe. Og er jo som andre og sier her.. Pappaer syns gjerne ikke d er like stas med små babyer. De liker seg nok bedre når barnet kan gå og prate litt

 

Misunner deg at mannen din gjør ting helt av seg selv! Jeg har forsøkt å sette ned foten, men det er liten endring og det ser ut til at han har den oppfatningen at jeg kan mest om barnet. Men som sagt, han gjør ting når han blir spurt om det. Jeg skulle ønske jeg slapp å be han om ting, og jeg kan finne på å være i stua og bli sint på han fordi han burde ha kommet å gjøre ting uten å spørre. Jeg forventer at han skal gjør det, men han gjør det ikke og jeg blir sint og sur Så jeg får vel bare fortsette å spørre når jeg mener han skal gjøre noe slik at stemingen i hjemmet ikke blir så dårlig.

Kanskje han er litt usikker på om han gjør alt riktig. Syns du skal komme deg mere ut alene på dagtid, så lærer han selv og blir kanskje mere sikker på seg selv Lykke til Si til han, om igjen og om igjen at han må begynne og gjøre ting av seg selv. Så til slutt så burde han skjønne d. Husk, han er bare en mann

 

Han er nok ganske usikker også ja. Jeg legger meg ikke oppe i det han gjør når han gjør ting og lar han gjøre ting på hans måte

 

Med han jeg bor med så er det ikke særlig populært om jeg skulle sagt at han må gjøre ting selv opp til flere ganger om dagen. Han blir mektig lei mas om det og hensikten blir ikke oppnådd. Det skjønner jeg for så vidt, for er fryktelig å høre mas om en ting hele tiden selv om den er berettiget.

 

Jeg håper heller det går seg til ved at jeg spør han om det som trengs og at han med tiden gjør ting av seg selv etterhvert og at han også etterhvert tilbringer mer tid med datteren og meg. Som jeg har skrevet før så ser jeg det ann lenger og hvis ikke noe endres så får vi dra på familievernkontoret(?)

 

Ja du må nesten bare vente og se om ting endrer seg... Kanskje ikke ta d mere opp med han på ei stund og se om ting endrer seg etterhvert. Kanskje d blir anderledes når du skal begynne å jobbe igjen og han skal være hjemme Bare husk, d er mange pappaer der ute som er slik. Og han gjør jo faktisk ting når du ber han om d. Ikke alle som gjør d heller

[Anonym bruker]

Tror ikke det er noe spesielt for førstegangsfedre. Det blir nok på samme måte selv om det er barn nr. 2 eller 3. Interessen øker som oftest når barna blir eldre.