Er jeg litt "dum" som sier greit til dette??

[Anonym bruker]

Min eks tar barna fordi han MÅ...ikke fordi han har lyst. Ang. pÅskeferien som er nÅ, sÅ tar han de noen ekstra dager fordi jeg sa at han godt kunne gjøre det. Eller sÅ hadde han ikke kommet med det forslaget selv.

 

SÅ han skulle egentlig komme Å hente dem (to stk) nÅ pÅ onsdag kveld og ha dem til neste mandag. SÅ ringer han i gÅr og lurer pÅ om han kan hente dem pÅ torsdag morgen i stedet, fordi da fikk han gjort rent og sÅnn pÅ onsdag kveld etter jobben, for pÅ tirsdag fikk han ikke gjort det da han hadde en kompis pÅ besøk.

 

Jeg gadd egentlig ikke Å diskutere det og sa bare, ok, som du vil.

 

SÅ snakker vi sammen litt senere, og han nevner at avtalen med denne kompisen ikke var helt sikker, det var sÅnn halvveis avtalt men han skulle bekrefte det denne uken. HvorpÅ jeg spør han om hvorfor han gjør om pÅ vÅre avtaler (og hans mulighet til Å tilbringe tid med barna sine) for en avtale som ikke er bekreftet ennÅ??? Hadde vært mer logisk Å gjøre om pÅ den andre avtalen da...eller?

 

Jeg gadd virkelig ikke Å gÅ inn i noen diskusjon med han, men jeg mÅ innrømme at jeg hadde lyst til Å si nei, til at han kunne hente de torsdags morgen...at han mÅtte hente de onsdag kveld slik hovedavtalen var. Men jeg koser meg med barna mine gjerne en ekstra dag, og gidder ikke Å kverulere mer enn nødvendig.

 

Men burde jeg ha "satt foten ned" for at HAN skulle skjønne at han ikke bare kan gjøre som han vil? Det er det som bekymrer meg litt, at han gjør sÅnn fordi han vet at jeg sier ja uansett...

[Anonym bruker]

dytt

[Anonym bruker]

dytt

[Anonym bruker]

Det er fristende å ville sette ned foten, men slike "menn" må man nesten bare behandle som barn og som med barn så må man bare velge sine kamper. Så jeg ville nok ikke sagt noe, bortsett fra å holde ham til avtalen om torsdags morgen til mandag.

[Anonym bruker]

Eneste måten til å få han til å forstå at han ikke kan gjøre akkuratt som han vil, er nok å si det som det er ja.

 

Tenk deg, det blir sånn i mange år fremover om du ikke setter ned foten. Men forklar han det, at det ikke er for å være jævlig men at det er er forutsigbart for deg.

 

Da slipper du å gå å aldri vite helt om det er den avtalte dagen eller dagen etter. Om han ringer og finner på en eller annen unnskyldning dagen før.

 

 

Si det som det er, at dere må forholde dere til den avtalen som er. Ellers blir det veeeldig irriterendes for deg..

[Anonym bruker]

Hadde ikke gjort noe stort ut av det. Har barn med en som er likedan. Jeg føyer meg stort sett etter han - hvis jeg setter foten ned så blir stort sett ikke samværet noe av i det hele tatt. Jeg har innfunnet meg med det, så det er ikke irriterende lenger. Bedre at det går utover meg i stedet for barnet.

[Anonym bruker]

HI

Ja, det er vel slik jeg tenker også. At om jeg hadde planlagt noe annet så skulle jeg sagt i fra. Men jeg tenker heller slik at da får jeg en ekstra kveld (med fri dagen etter) med barna mine og vi får kose oss litt ekstra. Så får han bare være egoistisk på sin side....han klager allerede over de SEKS hele dagene han skal ha barna på rad....aner ikke hva han skal gjøre med dem sååååå lenge. Stakkars....

[Anonym bruker]

Stakkars barn som har en slik far, og det er mange av dem.

 

Mine barn har en far som aldri burde hatt barn og nå har de ikke sett han på 2 år noe som er like greit for da vi planlegge dagene slik vi vil ha dem.

[Den perfekte mor, påan igjen]

Jeg ville ha sagt at det er greit denne gangen, men heretter er avtalene bindende. En ting er at det er irriterende for deg å aldri kunne planlegge noe, men det er svært sårende for barna å oppleve at de selv stadig blir nedprioritert av far.

[Anonym bruker]

Har en x som er likedan, alltid noe styr... han vil heller ikke ha dem, han må pga bidraget. Her sa jeg at han slapp å ha dem og SLAPP å betale mer i bidrag også... nølte veldig, men ungene er ikke hos han mere.

 

Han kommer kanskje innom den helgen han egentlig skulle hatt dem, og tar dem med ut en times tid... mer stress enn noe annet, men han gjør det vel for å lette på samvittigheten sin sikkert...

 

Forrige gang tok han dem med seg på biltur, og ungene tok med seg lommeboka for å kjøpe seg en is. Når de kommer hjem så jeg at de hadde brukt mer penger enn på en is hver, og spurte. Joda, pappan hadde "glemt" lommeboka si han, så ungene spanderte is og brus på han...

Han er ikke sann.......

 

I fjor kom han innom på bursdagen til eldstemann og spurte om å få låne 200 kr av bursdagspengene hans.. hadde jeg vært i rommet når han spurte hadde jeg kasta han på dør!!! Han er rett og slett ikke sann, og burde aldri fått barn...

 

Jeg får fnatt når jeg hører fra bekjente at han er jo en kjempeflink og engasjert far... what the fuck??? Han sier det selv, lyver og sier at han er sammen med dem hele tiden osv osv.... Han er en taper, og det vil han alltid være!!

 

Hans tap, ungene vil ikke til han lenger, og det blir sjeldnere og sjeldnere han ser dem.. enda han bor bare 5 min unna her....