Å gå eller å bli i ekteskapet?

[Anonym bruker]

Vi har vært sammen siden tenårene og er nå i begynnelsen av 30-årene. Forholdet har vært mildt sagt turbulent, med gjensidig utroskap og økonomiske problemer.

Vi har likevel giftet oss og fått barn sammen, yngste er bare 2 år.

 

Men saken er at jeg ikke elsker mannen min. Jeg har faktisk ikke elsket han på flere år, ikke siden han brukte vold mot meg da jeg var gravid med eldste (han har ikke gjentatt det annet enn å riste meg og dytte meg under krangler).

Men den gangen da han slo meg ned mens jeg var høygravid med barnet vårt, så døde alle følelser for ham. Vel, jeg er jo glad i ham, men elske? Niks.

 

Jeg ble fordi jeg ville så gjerne at barnet vårt skulle ha to foreldre og fordi han angret bitter og ba så pent for seg. I dag skulle jeg ønske at jeg gikk mens jeg hadde "grunn".

 

Han er en god pappa og en god ektemann når han ikke er sint (men når han er det, så er det faktisk min feil fordi det er jeg som starter kranglene. Helt sant). Han står opp om morgenen, han vasker, rydder, baker og lager mat. Han skifter dekk på bilen og maler huset. Jeg har ikke noe å klage på sånn sett.

 

Men jeg klarer ikke å elske han igjen. Jeg har prøvd og prøvd, men nei. Det har nå gått 7 år siden den gangen, men følelsene er og blir borte.

 

Jeg begynner å følge meg fanget og kvalt. Jeg ønsker meg langt, langt vekk og aller helst at jeg aldri hadde møtt ham (men da hadde jeg ikke hatt barna mine). Jeg ønsker at han kommer hjem og sier at han har funnet en ny en.

Jeg ønsker meg skillsmisse.

Men så tenker jeg, hva med barna? Skal de lide fordi mor i stadig større grad avskyr far?

Er kjærlighet så viktig?

 

Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. Jeg har fortalt ham hva jeg føler og nå prøver han så hardt stakkar. Men det funker ikke.

Livet er jo behagelig med ham, vi har greit med penger, fine biler, fint hus. Men inget samhold eller kjærlighet og det er min feil.

 

å bli eller gå? Jeg blir gal, hver dag bestemmer jeg meg for å flytte og hver dag ombestemmer jeg meg. Man vet hva man har, men ikke hva man får.

 

Skulle ønske skillsmissefeen kom på besøk og ordnet dette rent og pent. Ingen bitre krangler eller turer i retten. Bare to voksne mennesker som bestemmer seg for å gå hver sin vei.

[mayamor26]

hva med familierådgivning ? jeg skjønner at det er vanskelig men elsker du han ikke gjør du IKKE barna dine en tjeneste ved og bli .. og du må ikke tenke på at det er "din" feil, det ser ut som at du har prøvd og thats it .. men kanskje dere for første gang på lenge kunne prate ut med en familierådgiver for og sette ting litt på plass ...