en liten utblåsning... og gi meg noen råd

[Anonym bruker]

i fare for å bli halshugget....

 

Men jeg har en toåring, en liten gutt. Jeg elsker han så mye at det gjør vondt, jeg gleder meg hver morgen til å stå opp med han og jeg gleder meg hver gang jeg skal hjem fra jobb sånn at jeg får se han.

 

Men han er nå som sagt litt over to år, og han har sine meninger... og han er så forbanna sta. Og jeg klikker nesten!

 

I det siste har det vært slik at pappen hans har vært mye bortre på ettermiddag pga jobb og skole, det gjør at vi er mye alene sammen. Han har vært veldig pappagutt siden han var liten, og det er tydelig at pappaen er den store helten.

 

I det siste merker jeg at jeg ikke klarer å beherske meg, i den forstand at jeg blir sint og frustrert... og i dag rant det over. Så når han ikke ville høre på meg så ropte jeg til han og sa at jeg blir forbanna når han må gjøre faenskap, i tillegg tok jeg han i armen (ikke hardt) men får å få han til å se på meg når jeg snakket.

 

Reaksjonen hans var at han gråt og sier at han er redd mamma. Og dette plager meg så sinnsykt. jeg vil ikke være en krass og slem mamma som han unngår. Vi ble "venner" før han la seg og han susset meg og sa han var glad i meg.

 

Mebn jeg er så lei meg over at jeg blir sint og jeg føler jeg konstant går rundt og kjefter og smeller.

 

Kan noen gi meg noen gode råd?

 

Hilsen en frustrert og trist mamma.

[Anonym bruker]

Det er lov å bli sint, og ingen barn har vondt av å se mamma eller pappa sint av og til! Det viktigst er at man forklarer hvorfor dt ble sånn etterpå.. Og jeg menet at det er helt greit å ta tak i ungen sin når den ikke hører etter selv om den blir snakket til mange ganger. Det gjør iallefall jeg. Slå er selvfølgelig noe annet, ville jeg aldri gjort, men å ta tak i armen synes jeg er greit:-)

 

Synes du høres fornuftig ut jeg, og synes ikke du skal ha dårlig samvittighet.... Å ha barn kan være en prøvelse, og det er ikke naturlig at man aldri skal bli sint på dem:-)

[ღTyrkiskPepperღ]

Noen barn er bare mer sta enn andre. Min sønn på 2 år er også sta som bare faen, akkurat som meg=)hehe

Når han gjør noe han ikke får lov til, snakk rolig, men bestem til han, forklar hvorfor han ikke får lov til det, f.eks. pga det er farlig og han kan skadet seg og få aua(den bruker jeg mye) hehe.

Når du merker at nå er det liker før du "klikker"(altså blir sint og får lyst til å kjefte) så tell til 5, pust dypt inn,også igjen forklarer du til din sønn rolig, men bestemt hvorfor han ikke kan gjøre sånn og sånn. Forsetter han så ta fra han leken eller ta han vekk fra situasjonen(f.eks hvis han klatrer på bordet o.l)

Det jeg en gang i blant gjør, som jeg sikkert bli halshugd for å si her inne, er at han får "time-out". Det får han når han etter gjentatte beskjeder ikke gir seg. Da tar jeg han i hånden og leier han bort til ene hjørnet i stuen og sier han må sitte seg ned her og roe seg. Og mens han sitter der forklarer jeg han igjen hvorfor han ikke kan gjøre slikt(han sitter det aldri alene, eller lenge) etter ca 1-2 minutter sier han unnskyld og gir meg en suss eller klem=)

Jeg synes han tar meg mer "seriøs" når jeg snakker rolig og bestemt til han, enn når jeg kjeftet. Etter jeg har blitt mer bestemt når jeg snakker til han så virker det som han virkelig hører på meg og stopper med det han gjør.

 

Håper dette var noe som kan være til hjelp for deg=)