Hvordan reagerte søsken...

[Mama!]

...da dere fortalte om graviditeten? Hvor gamle var de? Skal snart fortelle det til min fem år gamle gutt Er veldig spent!

[eaglebeagle]

Vi har fire til sammen fra før, som har opplevd å få halve/hele/ste-søsken mange ganger. Yngste er 3, eldste er 12. Vi har vært opptatt av å fortelle at det å få et barn til er vårt valg, og på ingen måte skal gå utover de fire andre. De skal få beholde rommene sine, og ha de samme godene som før. Jeg leste en gang at foreldre ofte har en urealistisk tro på at barn så gjerne ønsker seg et søsken. De færreste barn gjør det, sånn uten videre. Det forstår ofte ikke hva det innebærer (avhengig av alder selvsagt). Lurer på om det var Jesper Juul som sammenlignet det litt med at mannen kommer hjem og forteller kona at han skal ha en kone til - og forvente at førstkona skal bli over seg av begeistring for å få lov til å dele mannen, huset og godene.. For barn, særlig små, er det jo ganske abstrakt hva som ligger i det å få et søsken, og jeg tror man som forelder skal være forsiktig med å vise forventning om at barnet skal vise glede eller interesse. Man må nesten kjenne seg litt fram, for alle barn er jo også forskjellige. Når søsken blir eldre, kan de ha stor glede av hverandre som venner og lekekamerater, som litt eldre som hverandres fortrolige og de som er på "lag" liksom mot oss foreldre - men det å få et spedbarn er jo bare begrenset moro for barn (som oftest - finnes selvsagt unntak). Det hender jeg blir litt vemodig når jeg ser oppstyltede bilder av søsken som har fått tvangsplassert en baby i fanget og blir oppfordret til å smile svett - med teksten "stolt storesøster" osv. Jeg tror introduksjonen av et søsken går enkelst som de voksne viser at de tar ansvaret, og inviterer søskenet med på stell osv når søskenet selv ønsker. Ikke ha for mange forventninger, de kan bli både glade og lei seg. Viktigst av alt er å trygge barnet/barna at de alle er verdens beste i seg selv, og at foreldre aldri går tom for kjærlighet. Den er uendelig, uansett hvor mange barn det er :-) Lykke til!

Endret 1. april 2012 av eaglebeagle

[Netti***]

Har 3 barn vi. I alder 6 til 10. I motsetning til henne over, så ønsket våre barn seg veldig et søsken. Det har vært veldig mye baby prat her før pappaen ble klar for det. Kanskje litt gruppepress ;-) Så skjønner ikke hvordan hu over kan si at barn ikke vet hva det vil si å få en baby i hus. Tullete spør du meg! Men kan hende de ikke har så mange barn innom hjemmet. Vi har iallfall ofte besøk av andres barn. Passer alt fra baby til lekekammerater til den elste. Har ei venninne som er alene mor til 2 små som vi har hatt mye her fra de var baby. Så mine vet godt hva det vil si å få en til i hus. Vi valgte å ta en ul i uke 12. Fikk flotte bilder av babyen da. Så ungene fikk se ul bildene og skulle gjette hva det var. At det var en baby så de med en gang. Men hadde en heftig diskusjon om hvem av dem det var bilde av før de ga opp. Så sa vi at vi ikke viste hvem det var og om det var en gutt eller jente for det var en bitteliten baby som ligger i magen min. Minste gråt av glede. Mellomste hoppet opp og ned i sengen og største smilte bredt. Mellomste spurte kjapt om hu fikk lov å si det på skolen, det var viktig for henne. Å det var det jo. Vi viste jo at det ble offentlig når ungene fikk vite det. Etter dette har de to minste særlig vært slik at de gir natta kyss til magen min også. De er viltre men å ta seg tid til å kjenne spark gjør de gjerne. Det har de kjent siden uke 18. Så her er det 5 stk som gleder seg masse til å bli kjent med babyen.

[På'n_igjen!]

6 åringen ble hoppende glad...

 

4 åringen ble råavalvorlig og sa:" mamma, da har vi et problem. den må ut fra magen din, legg deg ned nå, så skal jeg ta den bort"

 

så minstemann syntes IKKE noe om det, men det kom seg fort

[eaglebeagle]

Hm.. det er ikke så ofte jeg blir provosert - men Netti, ærlig talt, "skjønner ikke at hu over kan si..:" osv. Om du hadde lest det jeg skriver ordentlig, hadde du trolig uttrykt deg litt annerledes. Dette er ikke en konkurranse over å ha de mest begeistrede barna vel? Poenget mitt var at barn kan håndtere og oppleve det å få søsken forskjellig, og at vi voksne ikke skal legge føringer og forventninger basert på egne følelser. Jeg vet om foreldre som har blitt fryktelig lei seg og skuffet over at treåringen ikke viser interesse for nyheten om et søsken, eller til og med blir opprørt (selv syklet jeg over sjokoladen jeg fikk av en tante som skulle gratulere meg med en lillesøster - i mitt treårgamle hode var det ikke stas. Mamma måtte være på sykehus, og jeg fikk ikke være hjemme i starten).

 

At vi ikke har så mange barn innom oss, synes jeg bare blir for dumt at du uttaler deg om uten noe kunnskap. Vi får jo faktisk vårt femte barn, og har til en hver tid kamerater og venninner på besøk. I denne påsken teller jeg allerede det tredje overnattingsbesøket, og det har vel enda ikke vært færre enn 6 barn i huset siden fredag. Vi er gatas "åpne hus" - og det har alltid vært til stor glede for oss voksne å ha et sted der barn trives.

 

Jeg står derimot inne for at ikke alle små barn har forutsetninger for å forutse hva det innebærer å få et søsken, men det gleder meg at det har gått så smertefritt for dine Netti. Det har på ingen måte vært sorg over å få et søsken her i huset, men vi snakker på ingen måte gledestårer som hos dere - de eldste har hatt en helt avslappet holding type "ja, ja - en til er en til å være glad i", mens minstejenta er er veldig opptatt av å skulle bli storesøster og prater mye med babyen- men, vi er såre oppmerksomme på at den interessen hun nå viser, er basert på en usynlig, stille, lite krevende baby som låner hennes "leilighet" i min mage - vi er åpne for at hun kan miste interessen helt når den nyfødte kommer i hus. Det var vel egentlig budskapet mitt i innlegget over - at man får ta det litt som det kommer, og ikke nødvendigvis forutsette at det blir jubelscener (selv om det også kan bli det - og det er ikke noe som er bedre!).

[Makemyday]

Her var alle glade. Vi har tre fra før og venter nr. Fire nå. De er 14,12 og7 år. Vi hadde egentlig "lagt opp" men så skjedde det at jeg var gravid, og det var jo helt greit. De har vært med på innkjøp av litt klær og småplukk, og venter veldig på at lillebror skal komme i mai.