Å få jente i.f.t. gutt.

[Firekids]

Nå har jeg fått en skjønn liten gutt etter å ha fått to jenter før. Stor stas for oss alle.

 

Det som jeg merker veldig tydelig er at folk snakker til og om han litt annerledes enn med jentene. Han er "tøff", "kul" og "stilig". Jentene var mer nusselige, om dere skjønner.

 

De holder han mer opp og utover (mot verden). Med jentene var det mer kos på fanget. Akkurat dette er faktisk helt påfallende.

[Firekids]

Ble ikke helt ferdig her...

Klærne er freshere i farge og design (selv om jeg stort sett hater det...).

 

Klart det er store forskjeller mellom kjønnene, men jeg har virkelig blitt overrasket over hvor stor den forskjellen er, og hvor tidlig det starter. Ja bare se på fødselsannonsene, "Tøffe Lukas er født" og "Skjønne, lille Mille er her."

 

Er det virkelig sånn vi vil ha det? Eller er jeg blitt litt gammel og forstokket?

[Anonym bruker]

Jeg var mer sår over at det ikke var så stas for mine venninner at det var en gutt som en jente. Jenta som de hadde tenkt at de skulle kle opp og kozzze med.

 

Som om gutten min er helt ubrukelig til det?

[Lammelåret]

Merkelig, jeg trodde det var forhistoriske holdninger. Altså, det ER forhistorisk, men at folk faktisk har slike holdninger enda..

[Anonym bruker]

Jeg er helt enig med deg HI. Kjønnsforskjellene dyttes på barna lenge før de er født, de kommer ikke naturlig fordi barna har ulike kjønn. Nettopp derfor vi velger å ikke fortelle noen hva slags kjønn babyen i magen har Får en del kommentarer om at det er så vanskelig å kjøpe klær ol når de ikke vet hva slags kjønn det er, men det er strengt tatt ikke mitt problem. Så får de seg kanskje noe å bryne seg på også, vi forteller selvsagt hvorfor vi har valgt å gjøre det sånn

[Gjest Kira med en av hver]

Interessant å se at du opplever det slik!

 

Vi har jente fra før, og fikk en gutt for 6 uker siden. Og jeg har faktisk ikke tenkt på at det er en slik forskjell. Må innrømme at jeg heller ikke har merket noe til det.

[Lammelåret]

Forskjellen mellom jenter og gutter ligger ikke i fargebruken. Begge kjønn har like stort behov for trygghet, nærhet og kos, helt utrolig at babyer blir påført kjønnsforskjeller. I det ligger også et verdihieraki. Av en merkelig grunn er jenter høyere verdsatt enn gutter. Sykt.

 

Har blogget om det for en stund siden:

http://lammelaartanker.wordpress.com/2012/03/11/kjonnslose-barn/

 

Den ekstreme protesten mot kjønnsinndeling er å nekte å oppgi barnets kjønn. Det er slemt mot barnet, for kjønn betyr mye for identiteten vår og tilhørigheten.

[Mandalas]

Da jeg studerte ble vi presentert for mye nyere forskning som viste at de aller fleste behandler gutter og jenter ulikt allerede fra fødselen av. det overrasker meg ikke, men jeg syns likevel det er en utrolig intr observasjon du har gjort!

[Lammelåret]

Hva studerte du Mandalas? Kan du huske kildene til forskningen du refererer til?

[stinen ♀ ♂ ♂]

Vi Har en jente og to gutter, og jeg kan ikke si at vi har merket forskjell på dette. Jeg duller nok mer med babyene enn med større barn, men dette er uavhengig av kjønn.

 

Når barna blir litt større er det deres personlighet som avgjør hva jeg "kaller de" eller snakker til de om.

 

F.eks var datteren vår veldig klar på at hun IKKE ville ha "kule" klær! De skulle være "fine", "nydelige" eller "fantastiske" Men nå som hun har blitt større har dette endret seg igjen.

 

Jeg sier ofte til 4-åringen min at han er fin, søt, nydelig og fantastisk. Men som regel gjør han ting som ifølge ham selv er tøffe, kule, supre e.l.

 

Minstemann på 6 mnd blir behandlet som en baby, med masse tulling og tøysing i lyst toneleie.

 

Det handler jo om å se barnet for det det ønsker i det aktuelle øyeblikket tenker jeg. Så hvis et barn prøver å skremme meg med brølelyder og liksom er et monster vil jeg jo naturlig late som om jeg blir redd, og kanskje bemerke at han/hun er tøff eller skummel.

 

Og Kommer det et stolt barn som har pyntet seg med smykker fra topp til tå vil jeg naturlig bemerke at han eller hun ser fantastisk flott ut osv.

 

Jeg kjenner meg altså ikke igjen i det du sier.

Dette innlegget har blitt redigert av stinen ♀ ♂ ♂: i dag, 00:10

 

Limte inn svaret mitt her jeg, siden jeg hadde svart på den andre tråden du startet.

Endret 31. mars 2012 av stinen ♀ ♂ ♂

[Anonym bruker]

Oij, det var nå trasig at folk rundt dere behandler babyene etter kjønn!

 

Vi har både gutt og jente, og som liten ble de behandlet likt av oss og omgivelsene (hvem sier til en nyfødt gutt at han er tøff, kul osv?) Men etterhvert ble gutten påvirket av b.hagen og sier i en alder av 3 at han ikke er "fin eller søt", men tøff eller kul når han får komplimenter for f.eks antrekket. Lillesøsteren derimot sier han at er søt, fin osv. Så selv om man behandler de likt i starten så blir de påvirket av samfunnet i tidlig alder. Her får gutten leke med dukker og dukkevogn og jenta leke med biler osv, men man ser helt tydelig hva de foretrekker

 

Når det gjelder klær så er jo jenteklærne søte og nusselige, mens gutteklærne er Star Wars, Spiderman osv. Sånn er det bare

[Anonym bruker]

Da vi fikk gutt nr to, var jeg ganske forsynt med tøffe babyklær til gutt.

Han ble derfor kledd litt med klassisk, i duse farger. Gjerne kjønnsnøytralt. Det viktigste for meg da var at barna hadde myke, behagelige klær de kan leke og vokse i.

 

MEN da ble han til stadighet tatt for å være jente, og jeg fikk et par ganger beskjed om at han var så søt at han kunne vært jente ! What ? Når en baby er 6 mnd er de vel like søte om de er jenter eller gutter vel ?

[Anonym bruker]

Du har så utrolig rett HI! Jeg tenkte på akuratt de samme en dag jeg kjørte hjem fra jobb forrige uke, om hvorfor jenter er nusselige, søte og nydelige. Mens gutter er tøffe, stilige og kule. INGEN har noen gang kalt min sønn på 20 mnder for søt, nusselige eller nydelig før. Synes ikke noe om det. Heretter skal jeg bevisst gjøre om på rollene en periode og se hvordan folk reagerer;)

[Anonym bruker]

Det er helt sant det du skriver HI, og det irriterer meg grensesløst!

Jeg var jo klar over det, da forskning viser at barna blir forskjellsbehandlet helt fra fødselen, likevel er jeg overrasket over hvor tydelig det er mange ganger.

 

Jenta mi skal ikke bråke, tøffe seg, være skitten osv virker det som. Fetteren kan rope og blir kalt "tøffing", jenta mi får "Hysj, vær snill jente". Dette er ikke ok, og jeg gir beskjed på en fin måte.

 

Denne forskjellsbehandlingen ser jeg tydeligst hos eldre og heldigvis ikke blant mine venner.

[Anonym bruker]

Jeg leste nettopp en kommentar der forfatteren ga et eksempel jeg kjenner meg igjen i;

En jente og en gutt som befinner seg f.eks i et familieselskap vil veldig ofte få helt ulike tilbakemeldinger fra voksne.

Gutten vil høre "Hvordan går det med fotballen?" mens jenta ofte får "Så fin du er, så nydelig kjole du har".

Slik lærer guttene at de får oppmerksomhet etter hva de presterer, mens jentene lærer at de "skal" være pene.

 

Det verste er at jeg kjenner meg igjen, men det er det slutt på nå!!!