Redd for så mye vedrørende svangerskap og fødsel. :( Andre?????

[Anonym bruker]

Mitt høyeste ønske på jord er å få bli mamma, men etter jeg mistet i MA i uke 12 i høst så har jeg blitt helt "overnervøs"

 

Går nå allerede og er redd og urolig for Så mye vedrørende svangerskap og fødsel, enda jeg ikke engang er gravid enda(!)

Har ikke turt å prøve enda...Håpet alle "angst" tankene mine ville forsvinne etterhvert, da det snart er 5 mndr siden jeg mistet...Men tankene blir ikke noe bedre. Jeg har "akseptert" at det gikk galt, så det er forsåvidt "ok", men nå har jeg blitt redd for "absolutt alt"....

 

Redd for å miste igjen, og frykter det vil skje da det er flere i min familie ( en tante og en kusine) som er ufrivillige barnløse. Tenk om dette rammer meg også? Jeg ble gravid på 1 EL etter å ha brukt p-piller i 9 år, så de mente jeg var "veldig fruktbar"...Og livmor, eggstokker etc skal se bra ut.... er likevel så utrolig redd

 

Hvordan skal jeg klare å gå 9 mndr med baby i magen uten å flytte inn på legevakta/sykehuset? Vet jeg kommer til å bli "over hysterisk" for hver minste ting...... Og hvis jeg ser så mye som en eneste liten blodprøve så tror jeg hjertet mitt vil stoppe. Da får jeg rett og slett panikk tror jeg. Blir uvel bare av tanken

 

Videre frykter jeg morkakesvikt, blodpropp, svangerskapsforgifting, at noe skal gå galt under fødsel, at morkaka skal sitte fast og forårsake stor blødning, at jeg eller babyen skal dø osv.

 

Jeg føler jeg helt rådvill Hva i all verden skal jeg gjøre?

Jeg er så fryktelig trist, og aner ikke hvordan jeg skal klare den lange veien mot å bli mamma?

 

Opplevde mye komplikasjoner i etterkant av MA`en, og det har tatt fra meg alt som heter trygghet og håp....

 

Finnes det noen der ute som har/har hatt det likedan, eller som har noen gode råd?

 

Tror dere det finnes noen mulighet for at jeg kan få innvilget KS, eller er det helt uoppnåelig? Ser ikke det som noe "enkelt alternativ", men jeg aner seriøst ikke hvordan jeg skal klare en fødsel psykisk...vil heller bli lagt i narkose og slippe at hjertet mitt "hopper ut av kroppen" i panikk..... Dette er så fryktelig vanskelig

 

Er det noen som vil hjelpe meg?

[Gjest sandyBay1]

Sjeldent du får narkose med Ks..... ! Stort sett epidural/spinal og da er du bevisst hele tiden.

[Anonym bruker]

Sjeldent du får narkose med Ks..... ! Stort sett epidural/spinal og da er du bevisst hele tiden.

 

Jeg vet at det er det vanligste, men jeg vet også at det for de med fødselsangst er mulig å få narkose.

[tussemor5]

Hadde det vært aktuelt å fått noen samtaler m jordmor både i kommunen og på føden? Eller noen andre? Jeg har også hatt en del angst, dog ikke så sterk som hos deg, men samtaler med fagfolk har vært strålende for min del!!!

[ønsker nr 2 *venter nr 2*]

Hei!

 

Tror ikke det er noen her inne som kan hjelpe deg med angsten din dessverre. I ditt tilfelle, hvor angsten stikker så dypt, ville jeg anbefalt at du søker hjelp hos profesjonelle. Det er en angst som blir tatt på alvor, og jeg ville snakket med fastlegen og en jordmor i første omgang. Kanskje kan jordmor henvise deg til sykehuset hvor du kan snakke med jordmødrene og legene der. Vet at de på Riksen, Ullevål og Ahus i alle fall har avdelinger for med fødselsangst.

 

I verste fall, bør du også vurdere en psykolog for å få hjelp til å sortere tanker og følelser og frykter.

 

Det du føler tror jeg alle kvinner føler til en viss grad. Men man kan ikke bekymre seg over ting man ikke får gjort noe med. Det er dessverre få garantier her i livet, og man må nesten stole på seg selv, leger, sykehus osv. Ellers blir man tullete.

 

Hvem ønsker seg blodpropp, morkakesvikt eller sånt? Alle er redde for det. Men det er lite man kan gjøre med det, bortsett fra å følge vanlige hensyn.

 

Som gravid får man tett oppfølging og jevnlige kontroller, det er vel sjelden man blir fulgt opp så ofte som når man er gravid

 

Er du frisk i utgangspunktet, så kan jeg jo si at det i snitt fødes rundt 60 000 babyer hvert år, og det er sjelden mødre dør eller andre ting skjer, tross alt.

Det er ingen som helst grunn til at det skulle skje deg noe, dersom du er normalt frisk i utgangspunktet.

 

Når det gjelder KS, er det ingen som tvinger deg til fødsel på østlandet, selv om de prøver å overbevise deg om en vaginal fødsel.

Med en angst som din, vil jeg tro det vil bli tatt opp til vurdering. Men kanskje du heller burde ta tak i angsten din først, og så tenke på en evt graviditet senere ?

 

Lykke til, jeg kjenner meg veldig godt igjen i en del av det du frykter, men ikke i like sterk grad. Det jeg vet, er at det finnes masse hjelp, og det burde du oppsøke.

 

Lykke til, angst er en sykdom som lar seg behandle godt, så tenk på det på veien.

 

Klem fra meg

[Anonym bruker]

Tusen takk for langt og utfyllende svar. Jeg tror også at jeg ville hatt godt av å snakke med lege / jordmor/ gyn , men frykter å ikke bli tatt seriøst , og at de skal synes jeg sløser bort tiden deres, siden jeg ikke engang er gravid?

 

Det er helt fryktelig å ha det slik jeg har det nå Tenker knapt på annet enn at jeg virkelig ønsker barn, og alt som "i verstefall" kan gå galt....det blir ikke akkurat noe bedre av at det stadig vekk kommer saker i nyhetene om folk som har dødd i/etter fødsel og i svangerskapet pga rutinesvikt på norske sykehus...

 

Jeg kunne uten å blunke brukt absolutt alle sparepengene mine på å få ligge innlagt på en "osb post" i 9 mndr..... men jeg vet jo at det ikke er slik det fungerer :(

 

Hvordan klarer noen seg gjennom 9 måneder med fullstendig panikk?

 

Det som gjør det ekstra trist for min del, er at da jeg i fjor sommer/hlst var gravid så var jeg nesten bekrymringsløs, alt gikk så fint! jeg fulgte kostholdsrådene, knasket folat og lyttet til kroppen......gikk og gledet meg innmari til å komme over i 2 trimester, men kom dessverre akkuart ikke dit Etter alle komplikasjonene som fulgte har jeg nå altså blitt LIVREDD for alt....