Anonym bruker Skrevet 31. mars 2012 #1 Skrevet 31. mars 2012 Har funnet ut at jeg er gravid, og røyker dessverre. Har kuttet ned osv, men sliter med de siste røykene jeg tar hver dag. Samboern min røyker også, og jeg må innrømme at det ville vært lettere for meg å slutte hvis han gjorde det samme.... Men synes ikke jeg kan "kreve" dette av han...siden det tross alt ikke er han som fysisk sett er gravid, selv om vi jo er sammen om dette. Jeg er såpass sta at jeg nok skal klare det uten han, men gud så mye enklere hverdagen ville blitt hvis jeg følte jeg hadde en som var i samme båt... Hva synes dere?
Gjest Østfold-80 Skrevet 31. mars 2012 #2 Skrevet 31. mars 2012 Hei,var i samme situasjon som deg. Røyket også når jeg fant ut at jeg var gravid,sluttet med engang uten prob den dagen jeg fikk positiv test. Mannen min røyker også,men han har kutta ned littegrann. Røyker sjelden hjemme,han tar det igjen på jobb da..hehe. Men for min del kan han gjøre som han vil selv,jeg har ingen prob med det.
Berta_78 Skrevet 31. mars 2012 #3 Skrevet 31. mars 2012 Det er sikkert litt teit av meg å svare fordi jeg et ganske sterk røykemotstander, men jeg gjør det likevel :-) Han bør benytte anledningen nå som du gjør en innsats siden det er meningsløst å bruke tid og penger på røyk når man har barn å bruke det på!!! Dessuten er det vel verdt å legge en innsats i å forlenge livet samt sikre livskvalitet når man får barn. Ikke spesielt festlig å ikke kunne spille fotball med pappa fordi han har KOLS og ikke kan løpe over halve banen før han må legges inn. Så du trenger ikke si at det er for å gjøre det lettere for DEG, men at siden han selvfølgelig skal slutte uansett om ikke lenge, blir det lettere for HAM å gjøre det når du allerede er der :-) Lykke til, heier på dere!
Gjest sommerfuggel i vinterland Skrevet 31. mars 2012 #4 Skrevet 31. mars 2012 Nå snuset (eks-)mannen min da, ikke helt det samme. Men jeg vet at det ikke hadde nyttet engang å hinte om at han også burde slutte.
anonym91 Skrevet 31. mars 2012 #5 Skrevet 31. mars 2012 slutta selv på dagen når eg fekk positiv test. men samboern min slutta når eg var i 3 mnd. litt for eg blei kvalm av lukt. mest for babyen sin fordel og sin egen
Anonym bruker Skrevet 31. mars 2012 #6 Skrevet 31. mars 2012 Han sluttet ja, men uansett hvor innrøkt jeg var så var det ikke det at mannen min sluttet som gjorde at jeg klarte å slutte. Det var babyen i magen. Han kunne ha røkt 100 om dagen, jeg hadde uansett sluttet.
♥(¯`°•.¸Skal jeg? Ja¸.•°´¯)♥ Skrevet 31. mars 2012 #7 Skrevet 31. mars 2012 Ja, selvsagt sluttet han også
Anonym bruker Skrevet 31. mars 2012 #8 Skrevet 31. mars 2012 Det synes jeg nok ikke er noe man kan kreve, men når det er sagt, så er jo røyking idiotisk uansett. Legg det heller frem for han som at dette er en ypperlig anledning til å slutte
Anonym bruker Skrevet 31. mars 2012 #9 Skrevet 31. mars 2012 Hadde det som deg! Kutta ned til et minimum, men sleit veldig med å slutte med den ene kveldsrøyken.. Bestemte meg hver kveld for at dette er den siste, men gikk på en smell stadig vekk. Ba ikke mannen å slutte, men ba ikke røyke hjemme noen uker. Det respekterte han, og jeg har ikke tatt et trekk eller tenkt tanken på røyk siden! Lykke til! Det er utrolig deilig å være kvitt røyken!
Anonym bruker Skrevet 31. mars 2012 #10 Skrevet 31. mars 2012 jeg har aldri røyket, er en litt typisk røykemotstander! men skal alikevell prøve å holde meg saklig. Jeg har sett på et program innimellom. som handler om unge, gravide som røyker og spiser usunt gjennom hele svangerskapet. Der hvor det er en jordmor som hele veien prøver å hjelpe dem. Poenget mitt, er at det i dette pogrammet også legges mye vekt på at partneren også må bidra. Altså også slutte å røyke. Jeg skal ikke si at det må han, eller det må du. Men jeg ville nok pøvd å legge det frem for han at det ville gjort det mye lettere for deg. Også kanskje fortalt noen skrekkhistorier i forhold til hvor mye røyking faktisk kan skade i svangerskapet og etter også. Når det er sagt, min mann røyket før han ble sammen med meg. Han var ingen storrøyker, men på fest røyket han til den store gullmedalje. Når han skjønte mitt forhold til røyk og mine meninger om det, så valgte han meg fremfor røyken. Han fortsatte å festrøyke og det var i grunn greit for meg. Når jeg gikk gravid, så fikk han ikke sove i samme seng som meg hvis han hadde vært på fest og røyket. Jada, hysterisk kjærring vil jeg sikkert bli fremstilt som nå, men det var min grense og det var greit for han. Når babyen var født, var det samme regel så lenge babyen sov på samme rom som oss, siden røyk kan øke faren for krybbedød. Min mor døde under svangerskapet mitt pga lungekreft. hun var en storrøyker. Jeg sa da til den kommende morfaren til min sønn, at jeg kom ikke til å besøke han med sønnen, hvis han fortsatte å røyke. Stygg, slem, usympatisk, jeg var mange ting da jeg sa det. Men vet du hva, etter å ha røyket i over 30 år, så sluttet han på dagen da sønnen min ble født. poenget mitt er at jeg synes mannen din fint burde gjort dette for å hjelpe deg i kampen mot å slutte, og for sin egen del, og ikke minst for barnet deres sin del. jeg på min side er ikke perfekt på noen som helst måte, jeg snuste da jeg ble gravid, men sluttet dagen testen var positiv og har ikke tatt i en siden. Lykke til begge to:)
Lillchris Skrevet 31. mars 2012 #12 Skrevet 31. mars 2012 ja han sluttet fordi han lenge har hatt lyst å slutte men ikke hatt motivasjon nok, men når han fikk beskjeden om at han skulle bli pappa så sluttet han for sin egen del og babyen sin del
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå