kan jeg gjøre dette?

[Anonym bruker]

Jeg mistet en kjæreste for 14 år siden, han døde i en ulykke. Tenker fremdeles mye på ham. Etter han døde, la jeg et brev i postkassen til moren, og sa jeg var glad for å ha kjent ham, og at jeg ønsket henne alt det beste. Hun tok kontakt, og vi prata mye sammen (vi hadde ikke møtt hverandre mens jeg hadde et forhold til sønnen). Tida gikk, og vi snakka ikke mer sammen, jeg bodde langt unna da. Nå har jeg flytta tilbake, og kjører forbi huset hennes hver dag. Hun er et nydelig menneske, jeg har lyst til å legge et kort i postkassa hennes og skrive noe om at jeg har tenkt/tenker fremdeles mye på henne, og håper hun har det godt.

Er det unødvendig? Hva ville dere tenkt? Jeg savner ham fremdeles, og føler jeg hadde fått en slags ro, vet ikke...

[Anonym bruker]

Skjønner egentlig ikke hvorfor du spør om det, klart du kan!

[Gjest sommerfuggel i vinterland]

Klart du kan

[Anonym bruker]

Eller dra med en blomsterbuket å ringe på døra for å si det til henne...

[Anonym bruker]

da knekker jeg sammen, tror jeg.

Det jeg er "redd" for, er å røske opp i vonde følelser for henne. Men de er selvfølgelig der hele tiden.

HI

[Gjest Tullmusa83]

14 år etter trur jeg kanskje hun føler at alle andre har glemt at han fantes. Så trur kanske det kan gjøre godt at noen utenfor den nærmeste familien nevner at de husker han å det at han var en fantastisk person.

 

Jeg blir bestandig glad når folk nevner noe positivt om bestemor som døde for 12 år siden fordi jeg føler at folk rundt ikke snakker om henne lenger. Regner med at når det gjelder en avdød sønn så føler folk enda større behov for bekreftelse om at hans liv faktisk betød noe og ikke bare er glemt. Så dette syns jeg absolutt du burde gjøre

[Anonym bruker]

takk for svar. Jeg skal gjøre det i morgen. Poster det, selv om vi bor på en liten plass, redd hun skal se at jeg stopper, liksom.

 

Føles godt, skjønner egentlig ikke helt hvordan jeg har tenkt. Bare redd for at hun skulle bli lei seg igjen, og huske på ting hun kanskje prøver å glemme. Men det går selvfølgelig ikke an...

[Anonym bruker]

HUn hadde blitt utrolig glad hvis du gjorde det!

[Anonym bruker]

Jeg la en gang et brev på en grav, med en takk for at den ble så pent holdt og hilsen fra meg som en ang hadde brydd meg veldig mye om han som lå der. Dette var mange år etter at han var død.

 

Moren hans sporet meg opp for å takke. Selv om vi aldri hadde truffet meg og ikke viste hvem jeg var satte hun veldig stor pris på brevt.

 

Bare send ditt brev. Jeg tror ikke noen mor vil ta det på en gal måte. Det kan hende hun gråter, men det er et ikke noe galt i.

[Anonym bruker]

Jeg er 100% sikker på at en mor som har mistet barnet sitt ikke prøver å glemme, hun gjør nok alt hun kan for å ikke glemme.

 

Jeg er sikker på at hun blir kjempeglad for at noen andre enn hun fremdeles tenker på han, husker han og savner han.

[Anonym bruker]

takk. Ble en rar kveld, dette.

HI

[Anonym bruker]

Hei igjen, jeg skrev ganske kort at jeg har tenkt veldig mye på henne og at jeg håper hun har det godt. Skrev avsender bakpå. Regner ikke med at hun tar kontakt, det er sikkert litt rart for henne, men det kjennes godt å ha tømt hjertet litt. Takk for gode svar fra dere.

HI