Følelsen av mobbing

[Anonym bruker]

I min datters klasse er det en jente som føler seg veldig utenfor. I virkligheten er det ingen som forsøker å holde henne utenfor men hun føler det sån.

Jeg tror det kommer av at bestevenninnen hennes flyttet for en tid tilbake og hun nå ikke har en person som er sin egen på skolen. Hun blir inkludert i lek eller ellers, men de andre lar henne ikke bastandig bestemme hva de skal gjøre og hvem som skal ha hvilke roller, slik hun kunne med bestevenninnen tidligere.

 

Det er ikke godt for et barn å føle seg utenfor, men jeg fatter ikke hva som kan gjøres slik at hun får det bedre.Noen som har erfaring eller tips?

 

Jentene går foresten i 2. klasse.

[Anonym bruker]

Begrepet mobbing har ingenting med denne situasjonen å gjøre. Jeg synes terskelen for å bruke ordet er for lav, men det forutsetter jo at eleven (og egentlig mange eldre folk og) vet hva mobbing er.

 

Udir beskriver mobbing bra:

 

"gjentatt negativ eller ”ondsinnet” atferd fra en eller flere rettet mot en elev som har vansker for å forsvare seg. Gjentatt erting på en ubehagelig og sårende måte er også mobbing".

 

Ingen elever kan forvente at alle skal forme seg rundt deres ønsker, de må faktisk lære seg å fungere sammen uten at noen får dominere hele tiden.

Det kalles sosial kompetanse!

 

Jeg sier ikke at dette er lett for alle, men slik er det. Indre styrking av eleven det gjelder, og klargjøring av realistiske forventninger av hva hun kan forvente seg i lek er vel en god plass å starte.. Med god hjelp av lærer og foreldre. Å arrangere lekeavtaler i friminutt eller hjemme kan være et sted å starte.

 

Hilsen lærer på barnetrinnet.

[Anonym bruker]

Jeg er helt enig med deg i at jenta ikke blir mobbet, men hun føler det slik selv. Det er derfor jeg bruker ordet.

 

Mener du at vi andre foreldre ikke bør blande oss i dette og bare overlate til læreren og foreldrene å gjøre jenta mer robust?

 

HI

[2 hjertegull :)]

Jeg synes ikke deres barn kan gjøre stort mer enn de gjør allerede.. Skal de begynne å føye seg etter henne så er det ingen som vil være sammen med henne til slutt, og DA kan du begynne å snakke om å føle seg utenfor..

 

Jeg synes det blir opp til læreren og de aktuelle foreldrene.. Hun sliter sikkert med det at bestevenninna flytta, og kanskje har det ikke gått opp for foreldrene at det var en belastning for henne og at hun må få pratet om det og følelsene rundt..

[Anonym bruker]

Det er bare vondt å høre om en jente som gråter seg i søvn, som ber om å få skifte skole og som generelt er dypt ulykklig. å ha det slik er grusomt, selv om hun faktisk ikke blir behandlet så ille som hun selv tror.

[Anonym bruker]

Men hvordan vet dere egentlig at hun blir behandlet bra? At hun ikke blir holdt utenfor?

[Anonym bruker]

Det er slik både lærer, ansatte på SFO, foreldrene og de andre elevene oppfatter saken. Det meste har jeg hørt fra min datter og jentas mor, men jeg ser jo også hvordan samspillet er når jenta er på besøk her.

 

HI

[Anonym bruker]

Til HI;

 

Med lekeavtaler mener jeg arrangert lek i gruppe enten hjemme eller på skole.

Lærer og foreldre har jo hovedansvaret på hver sin arena, men det er jo flott å invitere hjem til seg selv om en er en "utenforstående" forelder. Det er kjempebra, det. Jeg synes det er flott at du ser mer enn ditt eget barn. slikt engasjement kommer alle til gode

 

Nr 2