Lurer på om jeg er i ferd med å kolapse

[Anonym bruker]

Forstår ikke helt selv at jeg klarer å reise meg og gå over gulvet en gang for nå er jeg virkelig tynget i problemer. Jeg er resurssterk, høyt utdannet og har en ledende stilling, gift og flere barn og god økonomi. Skulle trodd livet mitt var perfekt. Men hva skjer? joda, jobber meg halvt fordervet først på kontoret deretter telefoner ettermiddag, kvelder, helger og må ta frem laptopen og jobbe uansett hvor. Samtidig har jeg to stebarn som der er masse problemer med og en far som ikke ser at ikke alt stemmer og en biomor som nekter utredning fordi gutten ikke skal to at det er noe gale med han. Så har jeg et barn med kronisk sykdom som må på sykehuset i hui og hast rett som det er. Så finner jeg ut at mannen har diverse samtaler på fb som ikke tåler dagens lys, deretter har jeg en tenåringsdatter som har slitt med selvbilde det siste året og som sier hun hater meg, så blir hun tatt for stjeling, røyking, drikking og skulking. Møter på skolen, møte for stjeling, psykolog, oppfølging you name it. Vi tenker og flytte så jeg får meg ny jobb med mindre ansvar slik at jeg skal klare og puste igjen. Da bestmmer eksen seg for å ta fra meg omsorgen for eldste gutten min (der kommer jeg til å kjempe til siste slutt). Samtidig som barnevernet ringer og sier de har fått bekymringsmelding frapsykolog på datteren min og mannen min hva gjør han? joda.. han later som ingenting når jeg snakker om det, måtte faktisk spørre om han hørte at jeg snakket til han. Han klarer heller ikke følge opp de to vi har sammen siden han synes det er helt greit og vente med livsviktige medisiner til 2 åringen, la være å gjøre noe når han blir dyk, gå fra de må på stellebordet, sette ett åringen i sofaen uten tilsyn etc etc, og drar like godt på påskeferie med sine to særkulls mens jeg tar de fire andre med meg på påskeferie. (det var kortversjonen av kaoset jeg befinner meg i)

 

Lurer på om jeg plutselig bare går i gulvet eller om menneskesinnet tåler hva som helst?? Jaja, tok meg like godt et glass rødvin og ga f... i pakking og vasking og styr. Men kjenner at det er haugen på fullt!

 

Positiv tenkning yeah!

[Netti***]

Hallo.. Med god økonomi hadde jeg kuttet arbeidsmengden tvert... Ikke en dag til hadde jeg jobbet så mye. De første setningene hørtes ut som meg selv, men familien er alltid første prioritert. Virker som de fleste trenger deg mere i hverdagen og da kan ikke du ofre all tid på jobb. Trodde en ressurssterk kvinne ville se det selv?

[Anonym bruker]

Ehm.. Med så mange innlegg som du har skrevet, er det ikke rart du har mye å gjøre..... Prøv å pust å ta deg en pause fra DIB - bruk tiden på deg selv og barna!

[Anonym bruker]

Uff, kjære deg! Det høres ut som du har mer enn nok å tenke på om dagen, og jeg forstår godt hvordan du må føle deg.. Kan du redusere arbeidstiden din en periode tror du?

 

En stor klem til deg.

[Anonym bruker]

Høres ut som hele familien lider under stresset dere har i hverdagen?

 

Du klarer ikke følge opp 6 barn med en 150% stilling ved siden av, da må du i tilfelle ha en hjemmeværende ansvarsfull mann, aupair eller vaskehjelp, helst alt sammen.

 

Ungene dine sliter og du sliter, likevel prioriterer du jobb?

 

Regner med at du selv ser hva du må gjøre, du må si fra deg ansvar og arbeidsmengde og ta vare på ungene du har satt til verden!