Hvordan straffer dere barna, og hvor gamle er de?

[Anonym bruker]

Feks ett barn på 1 år som gjør noe de ikke har lov til?

Eller ett barn på 5 år?

 

Bruker dere makt og fysisk straff?

[Anonym bruker]

Makt og makt, jeg må jp fysisk fjerne han fra situasjonene, eller holde han fast (ikke hardt, men bare sånn at han ikke skader seg), men bruker ikke makt for å straffe han på måter som ikke er bra. Som slå, kype osv.

 

Har en gutt på 2år. Pleier som regel å avlede, eller vise hva han kan gjøre istedenfor det han gjør. (Slår han katten, viser jeg at han kan kose istede, kaster han vilt med leker, så henter jeg en ball osv. ) Noen ganger setter jeg han i sofaen, og avleder da oppmerksomheten på den måten. Bruker ikke sofaen som en timeout altså, han må ikke sitte der så å så lenge, men setter han der, også har han som regel glemt hva han gjorde når han går ned igjen.

[Lammelåret]

Om barnet ikke gjør noe som er skadelig for ham ville jeg fortrinnsvis pratet og samtidig ristet på hodet, samt ledet han bort. Dette er selvsagt svært situasjonsavhengig.

 

Jeg ville forklart eller gitt kort beskjed.

 

Hva man gjør avhenger også av om det er en akutt situasjon eller noe mer prinsippielt barnet skal lære.

[Anonym bruker]

Har en på 5 og en på 7. Det er ikke ofte jeg trenger å straffe dem, men er det nødvendig dreier det seg om å bli sendt på rommet eller at de ikke får dra på besøk til bestemor eller liknende. Naturlige konsekvenser e rdet flere av. Har de ikke rydde opp sakene sine som de skulle kaster eller indrar jeg det som ligger igjen, Vil de ikke spise det vi har til middag blir de skrubbsultne før forkost ol.

[Gjøkeredet③]

Her må de ta seg et minutts timeout i trappa. Men det er som regel bare når de har vært stygge med hverandre (klore, bite, slå)

Det hender heldigvis veldig sjeldent.. De er snart 2 og litt over 3

Endret 30. mars 2012 av Gjøkeredet③

[holaho]

Eh...

Nei!

 

 

Hva skal jeg si.. Tipper du kommer til å få reaksjoner på spørsmålet ditt, og jeg lurer på hva du mener sånn konkret før jeg tar det helt bokstavlig?

Fysisk straff er vel de fleste enige om at ikke er bra på noen måte. Hvis du mener ris o.l?

 

Når det kommer til å bruke makt, er jeg ikke like sikker i min sak. Jeg synes aldri det er hyggelig, og ønsker å unngå det. Men desverre har det vært ganger der jeg har endt med å holde fast barnet under påkledning/tannpuss/plassering i bilsete eller når barnet har slått. Jeg synes dette føles forferdelig men har ikke sett noe alternativ.

 

Men som straff... Det synes jeg absolutt ikke trengs. Straff er et ekkelt ord som ikke klinger bra i mine ører.

[*LilleTroll + spira]

Bruker aldri fysisk straff eller makt. Kan hende jeg må fjerne mini fra situasjonen, men hos oss satser vi på å prate. Jeg har ingen tro på at noen form for fysisk avstraffelse fører noe annet med seg enn frykt, som jo er mot sin hensikt.

 

[Anonym bruker]

Jeg husker en ting fra barndommen min veldig godt: jeg var i barnehage alderen. Måtte rydde opp lekene mine på kvelden men det gjorde jeg ikke. Neste morgen, når jeg sto opp var alle borte! Jeg husker dette som om det hadde skjedd i går. Så der fikk jeg en bra lærepenge. Dei dukka jo opp igjen etter en viss tid.

Jeg husker ikke om det ei uke eller lengre tid.

[Anonym bruker]

Han trenger ikke å straffes!

 

Han er 5 år. Tilsnakk og veileding? JA! Men straff? NEI!

[SameSara]

Bruker ikke straff. Ser ikke hensikten med det og er enig med hun over, #9, at tilsnakk og veiledning er langt bedre.

[Anonym bruker]

Straff er et litt utdatert konsept. Vi straffer ikke barna våre, men ulike handlinger får ulike konsekvenser. Både positive og negative.

 

Negative konsekvenser for ettåringen vår er et klart nei, bli fjernet fra situasjonen, eller fratatt det han bruker for å gjøre noe galt. Han må også "si " unnskyld, gi en klem... Vi avleder selvfølgelig, og leder oppmerksomheten over på noe positivt:-)

 

Femåringen vår er mye enklere. Han vet hva som er riktig og galt. Gjør han noe galt (f eks lyve, det har vært et problem i perioder) så blir han fratatt privilegier. Vi har lenge brukt ingen tv eller dataspill i en dag som konsekvens.

 

Det er veldig viktig for barna at konsekvensen er noe de vet om på forhånd, slik at de vet hva som er resultatet av valgene de tar.

 

Vi prøver å unngå å kjefte, men prater om hvorfor man velger å gjøre noe galt selv om en vet om de negative konsekvensene, gjør andre vondt m.m. Dette ser ut til å ha mye bedre effekt på barna enn "kjeft og straff "...

[Anonym bruker]

Ettåring må si unnskyld og gi klem...?

 

Haha!

[Anonym bruker]

Feks ett barn på 1 år som gjør noe de ikke har lov til?

Eller ett barn på 5 år?

 

Bruker dere makt og fysisk straff?

 

Seriøst, straffe en 1-åring? Er vel ingen som gjør det?

Fysisk straff, da mener du slag? Knipsing? Klype i øret?

Det er da mange år siden det ble opplest og vedtatt at slikt ikke er bra.

 

Har fire barn selv, de er 3, 4, 8 og 10 år gamle og det er ytterst sjelden det er snakk om straffing her i huset altså. Selvfølgelig skal ungene oppdras, de må av og til ha tilsnakk i mer eller mindre streng tone, de må fjernes fra situasjoner eller veiledes på annen måte, men de må ikke straffes.

 

Av og til, ikke ofte heldigvis, er det snakk om en konsekvens som svir litt. F.eks tok vi fra både 8 og 10 åringen mulighet til pc-bruk i 3 dager forrige uke, men da hadde de oppført seg skikkelig bedritent også.

 

Fysisk avstraffelse som slag osv er faktisk ulovlig i dette landet!

[Anonym bruker]

Her er det sjelden behov for noen form for straff. Har hendt et par ganger at 7åringen ikke har fått gå på trening fordi han ikke har gjort lekser. Da er det ikke snakk om at han ikke har hatt tid, men at han har somlet veeeldig, og fått mange påminnelser. Ellers har vi fjernet leker når de ikke vil rydde.

 

Jeg fikk selv ris og ørefiker hvis jeg ikke oppførte meg, og ville virkelig aldri utsette barna mine for det samme. Blir kvalm ved tanken på at foreldre straffer barna sine fysisk (da snakker jeg ikke om å holde fast for å unngå skade).

[Anonym bruker]

Hva er forskjellen på å "inndra privilegier" som konsekvens og "straff".

 

å måtte rydde opp når du har rotet er en naturlig konsekvens. Ikke å få se TV på to dager fordi du nektet å rydde er straff.

[Anonym bruker]

Nei jeg har ikke straffet noen av barna mine.

 

Ser at mange i denne tråden tror at straff er det samme som fysisk straff, og så lenge det ikke er fysisk kan man kalle det konsekvens, men det er jo ikke sånn det henger sammen.

 

Jeg pleier å snakke med barna mine og veilede dem i en vennlig tone. Det er det de er vant til helt fra de er små så derfor funker det. En del ting lærer de kjapt, andre ting må gjentas en del ganger, men det er greit. Det er sånn det er med barn.

 

Det er svært sjelden barna mine gjør noe skikkelig ille med vilje, da blir jeg sint. Men det holder fortsatt å uttrykke meg med ord. Barna har såpass respekt for meg at det er mer enn nok å fortelle dem hva jeg synes.

 

Og som andre over her skriver har vi også måttet holde fast av og til for å kunne kle på eller skifte bleie, men det er også svært sjelden og var bare da ungene var små.

[Anonym bruker]

Jeg jobber i barnehage, og det eneste som skjer hvis ettåringer gjør noe "galt", (slår, tar ifra noen leker osv) er at man fjerner dem fra situasjonen (løfter dem opp og setter dem ned et annet sted) samtidig som man sier "ikke gjøre sånn" eller noe lignende. Men man bruker ikke engang sint stemme. Syns ikke du skal gjøre noe annet med ettåringen enn å avlede.

 

Femåringen snakker man først med, forklarer at sånn kan man ikke gjøre, og hvorfor, feks "hva hadde du syns hvis noen gjorde sånn mot deg" og lignende. Dersom femåringen fortsetter å gjøre det samme, kan man dra inn goder. Feks at han ikke får se på film den dagen hvis han har lyst til det. Men syns det er viktig å advare han først, feks si at hvis han fortsetter nå så får han ikke se på film, så kan han liksom velge selv. Stopper han ikke så blir det ikke film. Høres kanskje litt enkelt ut. Men jeg syns ikke man kan straffe barn på noen andre måter.

[Anonym bruker]

2 åringen får advarsel først, "fengsel" etterpå hvis hun ikke hører

 

Hun blir da sittende i sprinkelsenga i ca 2 min. Sier hva hun har gjort galt før jeg setter henne der, og forteller igjen hva det var som hun gjorde galdt etterfullgt av en stor suss å ynskyld

 

Er vi ute og vi ikke er hjemme blir det som regel bare et nei. Hun er veldig grei og ha med å gjøre, så det blir skjeldent at det blir noe styr

[Gjest <3gutt11&?2012+engler<3]

Unskyld meg, men straffing? Nei, sønnen vår er snart 14 mnd, når han ikke hører på tiltale, så blir han fjernet fra situasjonen, så setter jeg meg på huk forran han og sier rolig at så lenge han ikke kan høre når de voksene sier nei, så kan han ikke leke akurat der. Pleier å ta 2-3 runder, men han forstår det jo fort nok, hvorfor skal man måtte straffe et barn om det ikke hører? Aldri om jeg kommer til å gjøre det, man gir konsekvenser av en handling, og ellers komunikasjon.