Hvordan reagerer deres 2-åringer på irrettesettelse?

[Anonym bruker]

Jeg har egentlig ikke gitt dette så mye tanke før jeg leste et eller annet sted her inne om en liten jente som ble så lei seg av å bli irrettesatt av mor og far. Også begynte jeg å tenke på min egen sønn, (2 og et kvart år) som overhodet ikke lar seg sette ut av å bli irrettesatt av hverken meg eller pappaen, tvert i mot ler han gjerne godt om jeg sier strengt "nei, det er ikke lov å spytte!" eller "mamma får vondt når du slår!". Det er ikke det at jeg trenger å være streng med ham særlig ofte, men om han f.eks. blir veldig trøtt, hender det han blir ganske umulig og slår og sparker rundt seg. Men uansett hvor sint jeg har vært, så gliser han bare tilbake. For ordens skyld: jeg er ikke typen som skriker i sinne, men jeg kan bli ganske bestemt og si veldig tydelig NEI! Det samme skjer ofte når jeg forsøker å fortelle ham rolig om ting som ikke er som de skal (f.eks. når han har slamrer mye med dørene, setter jeg meg ned med ham og snakker om hvordan man kan klemme egne eller andres fingre.) Som regel ender våre irrettesettelser med at sier et litt trassent "greit!", og jeg får ikke mer ut av ham. Er det grunn til bekymring, synes dere? Jeg husker selv jeg kunne bli veldig opprørt av kjeft fra mamma og pappa. Ikke at jeg akkurat ønsker at han skal bli lei seg, men det er jo en mellomting der ute mellom rå latter og tårer... Eller er det bare at han er for liten til å forstå?

[Anonym bruker]

Tror ikke han er for liten nei. Min på 2år og 2 mnd forstår. Men vil trasse, teste grenser, se hvor han har oss, ber vi han slutte å spytte så spytter han mer, ber vi han slutte å kaste eller slå gjør han det på nytt etter tre minutter. For meg gjelder det bare å terpe på dette, å si at det ikke er lov og sånt, for han er i en alder hvor han skal lære dette.Men må si de gangene som har mest effekt er når jeg snakker ordentlig med han. setter meg på huk, tar han i fanget, distraherer han med heelt andre ting. Men jeg har hatt tre ganger..hvor jeg har blitt irritert, så jeg har hevet stemmen litt og vært rdentlig streng. Litt, fordi jeg har fått nok og da skjønner han det men det knuser hjertet mitt å se hvor lei seg han blir. Men, da slutter han og bare ser litt rundt seg og begynner med noe annet. Men de gangene har han virket pusha meg.

[kaktusen]

Jeg tror bare at han er for liten til og forstå. D beste du kan gjøre er og være rolig. Barn gjør d de får mest oppmerksomhet for. Så kjefter man mye fordi de slår, ja så slår de mere. Si heller at han må gi mammaen sin en kos Og gi han MYE skryt når han gjør d Han vil nok skjønne mere konsekvenser av d han gjør når han blir litt eldre.