Skilsmisse og treåring...

[maes88]

Hvordan skal man fortelle en treåring at mamma og pappa skal flytte fra hverandre? Noen som har noen tips, erfaringer, gode råd osv.

 

Vi har fortalt henne at vi skall flytte, og da begynner hun med en gang å gråte... Det e sårt for et mamma- og pappahjerte, men vi må jo fortelle henne det..! Eller?

 

Etter den reaksjonen, har vi bare utsatt å snakke mer med henne om det. Men nå begynner det å nærme seg flyttedato.

 

Tusen takk for svar!

[Koala *g07*]

Har dere ikke vært i kontakt med familievernkontoret vil jeg anbefale det. De har god veiledning på akkurat dette.

 

Det er uansett veldig viktig at dere er forberdt begge to. Begge er til stede, og at begge gir henne så mye rom som mulig for hennes følelser. Her er det helt klart viktig med konkret og fornuftig formulering som ikke gir henne skyldfølelse for bruddet mellom dere. Bruk ikke ord som vi ikke er glad i hverandre mer ol. Da kan hun fort tro at dere plutselig ikke er glad i henne lenger heller.

OG ikke minst å måtte si det igjen flere ganger, for barn kan i et øyeblikk lure på når dere flytter sammen igjen.

[Anonym bruker]

Hvordan skal man fortelle en treåring at mamma og pappa skal flytte fra hverandre? Noen som har noen tips, erfaringer, gode råd osv.

 

Vi har fortalt henne at vi skall flytte, og da begynner hun med en gang å gråte... Det e sårt for et mamma- og pappahjerte, men vi må jo fortelle henne det..! Eller?

 

Etter den reaksjonen, har vi bare utsatt å snakke mer med henne om det. Men nå begynner det å nærme seg flyttedato.

 

Tusen takk for svar!

 

Barnet vårt var ca 3,5 år da vi skilte lag, og måte vi fortalte det på var at mamma og pappa er ikke kjærester lengre, derfor skal vi ikke bo sammen. Vi er kjempeglade i deg, også hverandre, men vi er ikke kjærester. Derfor skal pappa bo der, og mamma her. Dere kan snakke sammen på telefonen når du vil, og du skal selvfølgelig besøke pappa (så så ofte).

 

Sånn ca slik var det vi la frem til barnet, og det godtok han.

Ting har gått fint i ettertid, jeg prøver å oppmuntre han til å ringe pappa og si natta, og han ringer også annenhver/hver 3. dag for å si natta. Vi bor 3 timer unna hverandre.

Det ser ut foreløpig at det går fint, unntatt avskjeden med pappa når han skal hjem, da er det litt verre. Det er endel gråt akkurat da, men jeg er veldig fokusert på å snakke om noe annet, slik at vi ikke "dyrker sorgen" til det endeløse. Klart han er lei seg, og det er også viktig å snakke om, men fokuser på det positive; si at det er så så mange dager til du skal til pappa neste gang f.eks. Ha en nedtellingskalender der barnet krysser av dag for dag frem til "pappa-tid".

 

Vi snakker endel om "mamma-tid" og "pappa-tid", og det er litt "spenndende" for barnet.

 

Klart dere må fortelle henne forresten, men ta det ned på barnets nivå! Viktig :-)

 

Lykke til.

[Anonym bruker]

Veldig glad for at du tok opp denne problemstillingen, for er i akkurat samme situsajon selv. Har ikke fortalt henne noe ennå, men det nærmer seg med stormskritt..

 

Har fått råd av en barnepsykolog om å si det mest mulig som det er, og ikke pynte for mye på sannheten, og også som skrevet over her: veldig viktig å ikke si at vi ikke er glade i hverandre lenger, for da vil barnet tro at vi kanskje en dag slutter å være glad i henne også!

 

Likte godt tipset om å si at vi ikke er kjærester lenger, og derfor ikke skal bo sammen, men vi er fortsatt veldig glade i hverandre - det kommer jeg nok til å bruke !

 

Psykologen sa ellers at vi bør si ifra en liten uke før jeg og barna flytter, sånn at hun på 3 år (minste er baby ennå) kan tenke litt på det og spørre oss om det hun lurer på mens både mamma og pappa fortsatt bor sammen med henne. Han mente også at små barn er tilpasningsdyktige, og at hans erfaring var det oftest går bedre enn man frykter.

 

Kan ikke si annet enn at jeg håper du får mange svar, og ønsker deg lykke til!