Separat eller felles økonomi?

[Anonym bruker]

Har dere som lever i parforhold separat eller felles økonomi? Eier dere noe sammen?

 

Vi tenker å ha felles økonomi. Vi har kjøpt ett hus sammen som vi eier 50% på hver. Han tjener ca 5000kr mer enn meg i mnd, men vi har fellesøkonomi.. Hva er mest vanlig tro?

[Anonym bruker]

Vi er gift og har felles økonomi.

Han tjener vel ca. 15 000 kr mer enn meg i mnd, men det er også på grunn av at vi i fellesskap har blitt enige i at jeg jobber redusert.

[prins2010+lilleprins2012]

vi eier hus og bil sammen.

vi setter inn en sum hver mnd på en felleskonto som går til lån, regninger og alle fellesutgifter osv.

det vi ellers tjener har vi "seperat".

det har fungert veldig fint for oss, vi krangler aldri om penger!

jeg tjener litt mer enn han, derfor setter jeg inn litt mer, sånn att vi begge har en grei summ å "leve for" utenom:)

[Heihånåerdetjuligjen]

Tja, litt både og. Vi har hver vår konto, men trekker fra begges til felles gjeld. Så betaler han stort sett regninger fra sin konto, og jeg holder husholdningsbudsjett og klær/sko til barna fra min konto.

 

Han tjener ca 7500,- mer enn meg i måneden.

[Anonym bruker]

Vi er gift og har felles økonomi.

Han tjener vel ca. 15 000 kr mer enn meg i mnd, men det er også på grunn av at vi i fellesskap har blitt enige i at jeg jobber redusert.

 

Det er jo en ganske klassisk situasjon. Setter du av ekstra på pensjonssparing til deg selv da, siden du jobber redusert? Eller hvordan sørger dere for at du ikke kommer tapende ut til slutt?

[Appelsinpiken]

Samboer med et knøtt på veg

Fellesøkonomi.

Leiligheten står på han (han eide den før vi ble sammen)

og bilen står på meg. Men vi betaler ting om hverandre. Er tilfeldig hvem som betaler hva når.

[Anonym bruker]

Vi er gift og har felles økonomi.

Han tjener vel ca. 15 000 kr mer enn meg i mnd, men det er også på grunn av at vi i fellesskap har blitt enige i at jeg jobber redusert.

 

Det er jo en ganske klassisk situasjon. Setter du av ekstra på pensjonssparing til deg selv da, siden du jobber redusert? Eller hvordan sørger dere for at du ikke kommer tapende ut til slutt?

Så lenge yngste er unger 6 år får som andre godskrevet pensjonspoeng.

Og ja jeg har ekstra pensjonssparing.

Siden vi er gift er alt vi erverver oss i ekteskapet felles så jeg eier 50% av alt + det jeg hadde da vi giftet oss + forskudd på arv som jeg har fått.

 

Jeg skal nok klare meg om jeg blir skilt Jeg er ikke dum.

[MrsMilla]

Vi har separat, men eier hus og bil felles. Gifte med fellesbarn.

Dermed står begge ansvarlig for å bidra økonomisk og i heimen, og null uromantisk krangling om økonomi. Alle fellesregninger deles på to, og begge setter inn likt beløp til matkonto og bensin.

Veldig fornøyde - begge i minimum 100% jobb.

[Anonym bruker]

Så lenge ingen har særkullsbarn er det greit med fellesøkonomi.

[Anonym bruker]

Felles økonomi, har selvsagt egne konti, men jeg har tilgang på begge.

Lønna er ganske lik stort sett. Vi har hus og to biler.

Vi har to felles barn, og ett særkullsbarn. Hvorfor kan man ikke ha felles om man har særkullsbarn?

[Anonym bruker]

Vi er gift og har felles økonomi.

Han tjener vel ca. 15 000 kr mer enn meg i mnd, men det er også på grunn av at vi i fellesskap har blitt enige i at jeg jobber redusert.

 

Det er jo en ganske klassisk situasjon. Setter du av ekstra på pensjonssparing til deg selv da, siden du jobber redusert? Eller hvordan sørger dere for at du ikke kommer tapende ut til slutt?

Så lenge yngste er unger 6 år får som andre godskrevet pensjonspoeng.

Og ja jeg har ekstra pensjonssparing.

Siden vi er gift er alt vi erverver oss i ekteskapet felles så jeg eier 50% av alt + det jeg hadde da vi giftet oss + forskudd på arv som jeg har fått.

 

Jeg skal nok klare meg om jeg blir skilt Jeg er ikke dum.

 

Skal overhodet ikke si at du er dum, for det er du nok ikke. Men har du tenkt på hva du taper av lønnsøkning mens du er hjemme? For meg er det viktig at jeg ikke velger slik at jeg kommer dårlig ut ved brudd, men så er jeg skilt fra før, så brent barn, osv...

 

Fullt med pensjonspoeng får du forresten bare dersom du tjener under 6G (tror det er grensa i alle fall).

[Anonym bruker]

vi har felles økonomi. to ulike kontoer. men betaler alt felles. deler på penger.

 

er den ene tom så er det bare og bruke den andre sitt kort eller få overført,. ingenproblem.

 

vi har to barn. eier hus og bil sammen.

 

dere må finne hva som er rett for dere og deres økonomi.

[Anonym bruker]

Felles økonomi, har selvsagt egne konti, men jeg har tilgang på begge.

Lønna er ganske lik stort sett. Vi har hus og to biler.

Vi har to felles barn, og ett særkullsbarn. Hvorfor kan man ikke ha felles om man har særkullsbarn?

 

For da kan man jo - gud forby - risikere å måtte være med å betale for ting det hersens barnet skal ha! Det beste er jo om stebarn bare holder seg helt unna, sånn at man kan ha pappaen deres og den "ordentlige" familien (altså han, seg selv og felles barn) i fred...

[Anonym bruker]

Gift og felles økonomi. Eier 2 biler og hus sammen.

[geitemarken]

Separat økonomi. Deler så og si alt 50/50. Han tjener litt mer enn meg. Jeg har før vært i forhold med felles økonomi, og har et stort behov for å "klare" meg selv.

[Anonym bruker]

 

For da kan man jo - gud forby - risikere å måtte være med å betale for ting det hersens barnet skal ha! Det beste er jo om stebarn bare holder seg helt unna, sånn at man kan ha pappaen deres og den "ordentlige" familien (altså han,

seg selv og felles barn) i fred...

 

Hvorfor skal man betale for andres barn? Kan ikke foreldrene deres gjøre det selv? Hvem går det på bekostning av? Egne barn, ikke sant?

 

Hvorfor skal man ta i mot penger, forsørgelse av sine barn, når man vet at den man tar i mot fra, ellers hadde brukt pengene på egne barn? - Hvem tar man penger fra da?

 

Er vel ingen barn som trenger å bli forsørget av andre enn egne foreldre? Mine barn blir bare forsørget av to, og det duger fint det. Trenger ikke allmisser fra andre!

 

[Anonym bruker]

 

For da kan man jo - gud forby - risikere å måtte være med å betale for ting det hersens barnet skal ha! Det beste er jo om stebarn bare holder seg helt unna, sånn at man kan ha pappaen deres og den "ordentlige" familien (altså han,

seg selv og felles barn) i fred...

 

Hvorfor skal man betale for andres barn? Kan ikke foreldrene deres gjøre det selv? Hvem går det på bekostning av? Egne barn, ikke sant?

 

Hvorfor skal man ta i mot penger, forsørgelse av sine barn, når man vet at den man tar i mot fra, ellers hadde brukt pengene på egne barn? - Hvem tar man penger fra da?

 

Er vel ingen barn som trenger å bli forsørget av andre enn egne foreldre? Mine barn blir bare forsørget av to, og det duger fint det. Trenger ikke allmisser fra andre!

 

Ser vel ikke akkurat på det som almisser, men som at det blir vanskelig å fungere som en familie dersom det hele tiden skal dras et skille mellom dine og mine barn.

 

Gitt en situasjon hvor far har tre unger fra før og tjener 500.000 i året; mor har en fra før og tjener 700.000, bare som et eksempel, så blir det jo helt vanvittig forskjell på deres økonomi dersom de holde vanntett skille på hvem som betaler for hva for dine og mine. Det kommer til å gnage og skade forholdet på sikt. Man får heller slå seg til ro med at noe av pengene man tjener går til å forsørge den/de personen(e) ens egen livspartner elsker mer enn noe annet her i verden.

[Anonym bruker]

Det vanlige er vel å legge seg på et forbruksnivå som lar seg gjøre å oppnå for den med minste inntekt, slik at man unngår slike "urettferdige forskjeller". At man i hverdagen ligger seg på det laveste nivået. Men at den som tjener mest kan gjøre mer langsiktige investeringer til sitt/sine barn.

 

At man kjøper et hus man alle kan dele, men at hytta står på den som sitter på pengene. At så lenge forholdet består er det alle sin familiehytte, og at det ikke merkes, men om forholdet ryker eller eier dør så går gevinsten til dens barn.

[Anonym bruker]

Det vanlige er vel å legge seg på et forbruksnivå som lar seg gjøre å oppnå for den med minste inntekt, slik at man unngår slike "urettferdige forskjeller". At man i hverdagen ligger seg på det laveste nivået. Men at den som tjener mest kan gjøre mer langsiktige investeringer til sitt/sine barn.

 

At man kjøper et hus man alle kan dele, men at hytta står på den som sitter på pengene. At så lenge forholdet består er det alle sin familiehytte, og at det ikke merkes, men om forholdet ryker eller eier dør så går gevinsten til dens barn.

 

Men det er jo også urettferdig at den som tjener mest skal holde igjen hele tiden, ikke kunne kjøpe ting til barnet/a sine fordi partneren ikke har råd til ting til sine/sitt? Er det ikke da bare det greieste å ha ting litt felles, så slipper man hele problemet?

[Anonym bruker]

Det vanlige er vel å legge seg på et forbruksnivå som lar seg gjøre å oppnå for den med minste inntekt, slik at man unngår slike "urettferdige forskjeller". At man i hverdagen ligger seg på det laveste nivået. Men at den som tjener mest kan gjøre mer langsiktige investeringer til sitt/sine barn.

 

At man kjøper et hus man alle kan dele, men at hytta står på den som sitter på pengene. At så lenge forholdet består er det alle sin familiehytte, og at det ikke merkes, men om forholdet ryker eller eier dør så går gevinsten til dens barn.

 

Men det er jo også urettferdig at den som tjener mest skal holde igjen hele tiden, ikke kunne kjøpe ting til barnet/a sine fordi partneren ikke har råd til ting til sine/sitt? Er det ikke da bare det greieste å ha ting litt felles, så slipper man hele problemet?

 

Forøvrig er jeg helt enig med deg i det med eiendom. Vi har hver våre barn. Jeg eier huset og han eier hytta. Greiest på den måten om en av oss skulle falle fra.

[Anonym bruker]

Jeg skal bli samboer med kjæresten min nå. Vi har diskutert dette med økonomi. Jeg har også et barn fra før.

 

Vi skal sette inn penger på en felles konto. Vi setter inn prosentvis etter inntekt. Sånn at vi begge to sitter igjen med en grei sum penger til egne regninger og slikt som vi tar med oss inn i samboerskapet. Vi har jo bodd alene lenge, så vi har jo begge to andre lån på hver vår kant.

 

Felleskontoen skal dekke det meste, også litt sparing og ferie. Så det meste tar vi sammen. Men jeg tar selvfølgelig bhg. regningen, snart sfo regningen selv. Men jeg vet han vil bidra på andre måter, selv om han "bare" er stefar. Han kjøper titt og ofte ting til sønnen min som han trenger, eller fordi han vil. Vi blir et team sier han, å vi skal ta dette sammen.

 

Men jeg vil ikke leve på han. Han stiller opp utenom med det han har lyst og føler for. Vi eier leilighet og bil 50/50. Men fordi han tjener mer, å han vil ha det litt dyrere enn meg er det bare riktig at han må ut med litt mer enn meg også.

[Anonym bruker]

Vi er gift og har felles økonomi.

Han tjener vel ca. 15 000 kr mer enn meg i mnd, men det er også på grunn av at vi i fellesskap har blitt enige i at jeg jobber redusert.

 

Det er jo en ganske klassisk situasjon. Setter du av ekstra på pensjonssparing til deg selv da, siden du jobber redusert? Eller hvordan sørger dere for at du ikke kommer tapende ut til slutt?

Så lenge yngste er unger 6 år får som andre godskrevet pensjonspoeng.

Og ja jeg har ekstra pensjonssparing.

Siden vi er gift er alt vi erverver oss i ekteskapet felles så jeg eier 50% av alt + det jeg hadde da vi giftet oss + forskudd på arv som jeg har fått.

 

Jeg skal nok klare meg om jeg blir skilt Jeg er ikke dum.

 

Skal overhodet ikke si at du er dum, for det er du nok ikke. Men har du tenkt på hva du taper av lønnsøkning mens du er hjemme? For meg er det viktig at jeg ikke velger slik at jeg kommer dårlig ut ved brudd, men så er jeg skilt fra før, så brent barn, osv...

 

Fullt med pensjonspoeng får du forresten bare dersom du tjener under 6G (tror det er grensa i alle fall).

 

Jeg får fortsatt lønnsøkningen siden jeg jobber(men redusert) har gått opp 3 ganger de siste årene.

Og jg tjener under 6 g selv med 100% jobb.

[Anonym bruker]

Vi har seperat økonomi, og jeg vil IKKE ha det på noen annen måte! Vi eier hus sammen, men har 2 boliglån. Alle andre utgifter deles 40/60:)

[Anonym bruker]

Vi er gift og deler det meste 50/50. Tjener det samme.

Jeg har et barn fra før også har vi et felles.

Har 2 felles kontoer og hver vår brukskonto. Setter inn samme sum hver måned til de to felles-kontoene. Den ene skal dekkes lån, regninger og faste utgifter og den andre er en ren matkonto.

Det vi har igjen på våre kontoer disponerer vi som vi vil.

Jeg kjøper klær, utstyr ol til barnet jeg har fra før. Får jo inn barnetrygd på min konto. Men skal vi på ferie eller er på aktiviteter så deler vi likt på begge barna.

[lille-my-april]

Vi har felles økonomi. Deler på alt. Har hver sin konto, men har også en felles regningskonto. Begge har innsyn i begge kontoer.

Jeg eier huset vi har bygget, men begge står på lånet. Skal ordne en kontrakt her, men kommer visst aldri så langt.

Han eier et gammelt hus vi leier ut som han hadde når jeg traff han.

Jeg eier en bil med verdi på underkant av 300000,- (gjeldfri), mens han eier en bil som ikke er verdt mer en 10000,-.

Uansett deler vi på alle utgifter. Vi tjener omtrent likt også. Faktisk tjener jeg som regel mer enn han..

Kunne aldri tenkt meg at vi skulle hatt separat økonomi. Men det må da være opp til hver enkelt og deres situasjon