alenemor + pappa...

[Anonym bruker]

Faren til ungen min og jeg er ikke sammen. Har aldri vært det og kommer aldri til å bli det. Ungen er ikke født enda og jeg gruer meg litt til det her samværsopplegget.

Nå har han sagt at han får fri 11 dager fra jobb når ungen er født. Får helt panikk, vil ikke ha han her til alle døgnets tider og aner heller ikke helt hva han ser for seg... Orker ikke snakke med han om det heller, er litt konfliktsky... Og er i aller siste innspurt så makter ikke diskusjoner om det heller... Tenker det er ok med noen timer i uka sånn til å begynne med, men vil jo ikke være "grådig" på tida dems heller, om dere skjønner...

Hva ville dere syntes var ok tid å "gi" han? Hvor ofte/ lenge? Orker som sagt ikke tanken på å ha han her for mye heller. Har gått gjennom sv.skapet aleine og føler på en (kanskje teit) måte at dette er MITT barn.. Han ville ikke ha han i utgangspunktet ... Først nå den siste mnden han har begynt å "interessere" seg (dvs ringe for å spørre om ungen er født og om jeg har skaffa seng og vogn )

[Anonym bruker]

Det anbefales hyppige og korte samvær fremfor lange og sjeldne, far må få bruke tid på å bli kjent med ungen.

 

Det vil vel si at en gang i uken er for sjelden, kanskje annenhver eller tredjehver dag er ok? Trenger jo ikke vare i mang timer hver gang, men ungen må jo bli kjent med pappa.

 

Skjønner jo at du føler det er ditt barn, men fakta er at det er akkurat like mye pappaens barn.

[Anonym bruker]

Tror dere bør ta dere en tur til familievernkontoret om det skal deles noe samvær.

 

Saken er vel den at ingen babyer er på samvær borte fra mor. Det samværet skjer gjerne hos deg da i hvertfall det første året. Han kan jo så klart ta babyen med på trilleturer ol.

 

Er selv alene med nyfødt og barnefar må pent komme hit for samvær. Snuppa er alt for liten, og helt avhengig av meg, som fullammer henne.

[Anonym bruker]

Det anbefales hyppige og korte samvær fremfor lange og sjeldne, far må få bruke tid på å bli kjent med ungen.

 

Det vil vel si at en gang i uken er for sjelden, kanskje annenhver eller tredjehver dag er ok? Trenger jo ikke vare i mang timer hver gang, men ungen må jo bli kjent med pappa.

 

Skjønner jo at du føler det er ditt barn, men fakta er at det er akkurat like mye pappaens barn.

 

Ja, jeg skjønner jeg kanskje er litt urasjonell når det kommer til "mitt", og har overhode ingen intensjoner om å frata han den retten han har til samvær. Men alt jeg har hørt om de 7 første mndene er om sex, pule, sex, "drit i magen, det er fitta di jeg er ute etter", var sur fordi jeg ikke tok abort osv... Hver gang jeg har bedt han slutte med sexprat har det bare tatt seg opp... Før nå nettopp... Så det er kanskje ikke så rart man ikke har så forferdelig gode tanker om han... Jeg har vært VELDIG hormonell i tillegg og følt at han ikke respekterer meg på noen måte... Derfor får jeg litt angst av å tenke på og ha han her, bare oss 3...

Jeg er selvfølgelig kjempeglad for at han ønsker kontakt med ungen, misforstå meg rett. Skjønner jo at en dag kommer jeg til å sette pris på litt avlastning....

[Anonym bruker]

Når far ikke vil eller gidder å stille opp i svangerskapet så skjønner jeg godt at du tenker på dette som ditt barn og at far kommer til "dekket bord". Jeg skjønner deg veldig godt og jeg skjønner godt at du etter fødsel vil ha litt rod, fred, bli kjent med den lille og at du ikke ønsker unødig stress med "fremmede" rekende rundt i huset ditt.

 

Si til far at klart han skal få bli kjent med barnet, men at i starten så må han ta det litt lungt. Du skal komme deg, ammingen skal komme i gang (og det er ikke alltid like morsomt å skulle amme med tilskuere. om du vil, skal eller får til å amme), du og babyen skal bli kjent og ting skal falle på plass.

 

Det som anbefales er korte og hyppige samvær, men de første ukene så trenger han ikke fly ned dørene hos dere. Han skal ikke bosette seg hos deg og han må gi deg rom til å komme deg etter fødsel. Joda, far har sine rettigheter, men en mor som har gått 9 måneder gravid, har født et barn og er nybakt mamma har jaggu sine rettigheter hun også og som de fleste nybakte mødre så ønsker sikkert også du litt fred og ro den første tiden.

[Anonym bruker]

Ring til familievernkontoret og få satt opp en fast avtale først som sist.

 

 

Det er mange hensyn å ta, men hensynet til barnet kommer alltid først. Han skal selvfølgelig ikke ta barnet vekk fra deg første tiden, da må han komme til dere. Men etterhvert er det jo naturlig å låne bort ungen en liten time nå og da, han kan trille en tur med vognen o.l.

 

Regner også med at det er et sett med besteforeldre på farssiden som kunne tenke seg å hilse på sitt nye barnebarn etterhvert?

 

Alt blir enklere med faste avtaler, da må dere forholde dere til dem begge to. Få det ned på papiret, også kan dere heller forandre etterhvert om det er noe som ikke fungerer.

 

Kanskje synes du det er helt greit at han tar med seg ungen hjem til seg 3-4 timer når ungen nærmer seg halvåret, kanskje ikke, det kan dere ta når det kommer.

 

Overnatting er det gjerne ikke snakk om første året, men om de blir godt kjent med hverandre er det ingenting i veien for at far kan ha ungen noen timer alene etterhvert som månedene går. Når man leser trådene om barnevakt på dette forumet virker det som veldig mange synes det er greit at barnet overnatter hos besteforeldre ganske tidlig, da må det jo også være greit å overnatte hos en pappa de kjenner godt?