Er du på flørter'n selv om du er i ett forhold?

[Anonym bruker]

Jeg vet om så mange menn/kvinner som er i forhold, men som allikevel kontakter andre damer/menn og flørter helt villt...Jeg har opplevd det selv, og har hørt de utroligste historier fra venninner/mannlige venner...Det virker som om menn og kvinner er like "ille"...

 

Jeg prøver selv å holde hodet kaldt, men synes det er lov å flørte litt, være vennlig... Og må jo innrømme at det kan være pirrende, selv om jeg aldri ville gått lengre enn en "hyggelig" melding!

 

Dette er ikke for å starte en moralsk debatt, er bare interessert i å høre om dette er vanlig utover min bekjentsskapskrets, eller om folk flest "klarer" å unngå det? Tar gjerne imot hete innrømmelser også

[Anonym bruker]

Jeg har nulltoleranse for flørting i et forhold, døm meg nord og ned om dere vil. Jeg mener ikke at å oppsøke flørt annet sted enn hos partner hører hjemme i sunt forhold. Ser at svært mange skriver at flørting med andre er sunt, gir "kick" i hverdagen osv, samtidig som jeg ser hvor mange som tar partneren sin hjemme for gitt (for han/hun uansett er der), klager på at forholdet går dårlig, og samtidig får oppmerksomhetsbehovet dekt andre steder. Hadde flere flørtet daglig med sin egen partner istedet for å bruke det på andre, så hadde flere forhold overlevd. Jeg og samboer ser mye på TV på kveldene siden vi liker de samme filmene osv, men da sitter vi i armkroken til hverandre, småflørter, koser oss med god mat osv. Man trenger overhode ikke oppmerksomhet fra andre hvis man er flink nok til å gi/få det i eget forhold. Hadde min samboer begynt å flørte med ei annen jente på fest mens jeg var der, så hadde jeg ansett det som svært respektløst.

[Anonym bruker]

Jeg har flørtet med mannen min i tyve år, jeg! Dah....

[Anonym bruker]

hjertens enig med #2 her. Godt sagt!

[mrsrogaland.]

uakseptabelt å flørte i forhold. punktum.

[Anonym bruker]

Ja, vi flørter begge to :-) Vi har det kjempe godt ilag slik at det er sagt. Begge mener det er lov å småflørte litt. Ikke alla sende sms, men litt flørting når vi er ute. Vi vet hvor grensen går, og ingen av oss har gått over den.

Flørter veldig med hverandre også :-)

[Anonym bruker]

Vi flørter begge to. Dette er noe vi har snakket om og vi begge syns det er helt ok at den andre flørter. Vi vet hvor grensen går, og flørting er ikke å hoppe til sengs med mennesket.

 

På jobb er det også overraskende mye flørting, men så og si alle har kjærester og vi kjenner alles kjærester. Så mulig jeg jobber sammen med en spesiell gjeng eller så er det ganske så normalt. For vi er ikke en gjeng i samme alder, men fra 18-69år.

[Netti***]

Jeg flørter, men mannen vet det godt. Å han ler ofte med meg om andre menn og tåpelige sjekkereplikker. Som ung 3 barnsmor har det vært godt å vite at jeg fortsatt er attraktiv. Men jeg er håpløst forelsket i den flotte kjekke mannen min så ingen har pr. Dags dato vært i nærheten av han og ikke ønsker jeg å finne det. Over 10 år har vi sammen å mannen min syns det er godt å se meg når jeg kommer fra fest lykkelig og glad fordi jeg fortsatt har draget. Men tror dette går greit ene og alene fordi vi har en kjempe kommunikasjon, elsker hverandre og stoler fult ut på hverandre. Jeg sier alt til mannen min, og syns selv det er kos å se damer dåner for han når vi er ute. Bare så det er sagt så de gangene jeg er ute, ikke ofte. Så er jeg ute å koser meg med venner så driver ikke oppsøkende flørting, men når man er blid og har det artig så kommer det som oftes andre til og menn er flørtete. Men jeg svarer aldri meldinger som er flørtete eller på fb. Da setter jeg klare grenser og forteller kjapt om min flotte mann. Hadde en arbeidskollega som jeg fikk god kontakt med, men skjønte fort at han la mere i det en meg (gift med 3 unger var han også). Da ble han kjapt invitert på middag så han fikk møtt mannen min og da ble det straks litt annen tone. Bare vennskap...