Enorm forskjell på slekt og inngift :-(

[Anonym bruker]

Mannen min har en søster som var tenårene når vi kom sammen. Ei søt og følsom jente jeg ble glad i.

I årene som har gått har jeg gjort mye for at vi skulle ha en fin kontakt. Min mann glemmer henne (og foreldra sine) så hadde det ikke vært for meg hadde alt av merkedager og gaver gått min mann hus forbi og han hadde sett de lite da jeg også tar iniativ til nesten all kontakt han har med sin familie da min mann synes venner er kjekkere å bruke tid på.

Jeg har personlig tatt iniativ til alt av gaver og innkjøp.

Jeg sørget for at søsteren fikk gratis sertifikat.

Nå har søsteren nylig kommet hjem fra ferie som jeg tok iniativ til å sponse.

Så finner jeg ut at hun har sendt masse reisebrev og sms til min mann og ikke gitt et livstegn eller en takk til meg. Hun har vært borte i 3 uker.

Blir rett og slett litt såra. Har lyst å slippe årene helt så de skal de hvor lite min mann egentlig bryr seg om de. Begynner å lure på om han tar æren for all innsatsen min og at de tror han bryr seg mye mer enn han i realiteten gjør.

[Anonym bruker]

Selvfølgelig er det forskjell på bror og svigerinne. Du kan ikke kjøpe kjærlighet med reiser og sertifikat, vet du, det er bare desperat.

[Anonym bruker]

Selvfølgelig er det forskjell på bror og svigerinne. Du kan ikke kjøpe kjærlighet med reiser og sertifikat, vet du, det er bare desperat.

 

Jeg trygler ikke om kjærlighet. Men tror jenta eller dama som hun kan kalles i dag hadde fått sjokk om hun visste hvor lite broren brydde seg.

[Anonym bruker]

Selvfølgelig er det forskjell på bror og svigerinne. Du kan ikke kjøpe kjærlighet med reiser og sertifikat, vet du, det er bare desperat.

 

Jeg trygler ikke om kjærlighet. Men tror jenta eller dama som hun kan kalles i dag hadde fått sjokk om hun visste hvor lite broren brydde seg.

 

Javel. Men det er ikke din sak.

 

Du ønsker å fortelle det slik at DU kan komme i et godt lys. Ta heller å tenk over hva du kan komme til å ødelegge.

Dette handler ikke om DEG.

[Anonym bruker]

#4

Jeg har aldri tatt æren av hva jeg har gjort. Aldri.

Men begynner å lure på om mannen min gjør det.

Er bare litt lei av å holde en familie sammen hvor båndene hadde raknet for lengst om det ikke var for meg.

Men alt jeg har gjort det så det ser ut som det er vi/min mann sitt iniativ.

 

HI

[Anonym bruker]

#4

Jeg har aldri tatt æren av hva jeg har gjort. Aldri.

Men begynner å lure på om mannen min gjør det.

Er bare litt lei av å holde en familie sammen hvor båndene hadde raknet for lengst om det ikke var for meg.

Men alt jeg har gjort det så det ser ut som det er vi/min mann sitt iniativ.

 

HI

 

Hva er viktigst for deg:

 

Holde familien samlet?

Få heder og ære (fra en splittet familie?)

[Anonym bruker]

Når jeg er på ferie sender jeg sms og oppdateringer til min søster, men de er jo like mye til min svoger som til henne. Det var sikkert det som var meningen fra din svigerinnes side også, men fordi han er broren hennes føltes det naturlig å sende det til ham. Sløvt av ham å ikke nevne det for deg da.

 

Du tar initiativ til gaver og slikt, men betyr det at det er du som betaler for det alene, eller er det mannen din?

 

Hos oss er det også slik at jeg må minne mannen min på merkedager i hans familie, menn er dritsløve på slikt, Jeg forventer ikke at familien hans skal være nesegrus takknemlige mot meg for at jeg holder ham i nakken og minner ham på slikt.

[Anonym bruker]

Der som er viktig for meg er kanskje å få litt igjen. En hyggelig sms fra ferien kanskje?

Jeg har ingen ønske om at hans familie skal bli uvenner.

Men mister litt motivasjon til å holde hjula i gang når man får ingenting igjen.

At jeg skal være hovedpersonen oppe i dette forlanger jeg ikke.

[Gjest Filifjonka]

Jeg mener at du bør ta dette med din mann faktisk. Jeg kan ikke tro at jenta mente å stenge deg ute ved å sende sms'ene til din mann. Antagelig sendte hun dem til dere begge, og regnet med at han delte reisebrev og sms med deg. Jeg har problemer med å forestille meg et forhold hvor man kommuniserer så lite at mannen ikke forteller dette til kona si og viser fram sms og reisebrev.

 

I vår familie er det slik at når "mine" er på reise sendes kort, bilder og sms til meg, når mannens er på tur sendes det til ham men det er underforstått at dette er til oss begge og barna, så vi deler og viser fram og forteller.

[Anonym bruker]

Når jeg er på ferie sender jeg sms og oppdateringer til min søster, men de er jo like mye til min svoger som til henne. Det var sikkert det som var meningen fra din svigerinnes side også, men fordi han er broren hennes føltes det naturlig å sende det til ham. Sløvt av ham å ikke nevne det for deg da.

 

Du tar initiativ til gaver og slikt, men betyr det at det er du som betaler for det alene, eller er det mannen din?

 

Hos oss er det også slik at jeg må minne mannen min på merkedager i hans familie, menn er dritsløve på slikt, Jeg forventer ikke at familien hans skal være nesegrus takknemlige mot meg for at jeg holder ham i nakken og minner ham på slikt.

 

Her er det ikke nok å minne på. Han hadde ikke giddet å kjøpt selv om han ble minnet på.

Og nei, forventer ikke nesegrus beundring. Men de skulle visst at vi måtte krangle høylytt noen ganger for å invitere de en lørdag. For mannen min mener det er skandale å bruke en lørdag på familien sin. Det har man regnfulle søndager til.

Synes han er en dårlig sønn og bror. Rett og slett.

Heldigvis bedre som kjæreste. Ellers hadde jeg dumpa han for lengst.

[soleia]

Ho har vel sikkert tenkt at det var til begge to, at de faktisk snakkar saman, og at ho ikkje trong å sende dykk i to eksemplar? Synes det er merkeleg at ikkje mannen din har fortalt deg/vist deg meldingane, eg. Slik hadde det iallefall vore hjå oss. Det er ganske naturleg at det er broren sin ho sender meldingane til. Men veldig flott at du gjer ein innsats for å halde familien saman, synes mannen din høyres litt sløv ut eigentleg.

[Anonym bruker]

HI her.

Min mann har en jobb med mye telefonbruk. Og hun vet han er veldig privat med telefonen og lite meddelsom. Det har han alltid vært.

Så nei, de meldingen var til han. Han hadde ikke tatt seg tid til å lese alt en gang sa han til meg når jeg spurte.

[Hønemor30]

Jeg også tenker at dette her er et problem mellom deg og din mann. Dere kommuniserer ikke.

Han får sikkert både sms'er og tlf fra andre enn sin søster også, som han ikke nevner for deg. Syns du skal ta tak i problemet der det virkelig ligger.

Forøvrig hadde jeg også sendt sms'ene til min bror og ikke hans kone, fordi det føles naturlig,.

[Anonym bruker]

Jeg har faktisk begynt å sleppe taket litt og kontakten blir deretter.

Klarer ikke komme unna gavene siden svigermor og hans søster henvender seg der direkte til meg. Rart de mener dette er min jobb. Jeg har mye større familie som jeg også må handle til.

 

Jeg drar ofte mannen med meg i butikken når det er til hans side av familien slik at han ikke skal slippe unna og han får dra sitt kort.

[Anonym bruker]

Med en gang man forventer å få noe igjen, og blir såra når man ikke gjør det bør det blinke noen varsellamper for da er ikke ting som de skal.

 

For det første synes jeg du skal ta æren, når det er du som har gjort innsatsen. Det er vil ikke noe poeng å lage en falsk fasade av mannen din overfor hans egen familie? De får ta ham som han er, det er deres kjøtt og blod.

 

For det andre hadde ikke jeg giddet å ordne så mye på min manns vegne. Driter han i dem så er det hans problem. Hvis du ønsker å ha kontakt, gi gaver eller besøke så gjør gjerne det. Men ikke ta det som en selvfølge at dette er ditt ansvar. Mannen din kommer helt sikkert ikke til å få en oppvåkning over natta, og han kommer ikke til å fortsette å gjøre tingene sånn som du har gjort dem dersom du overlater ansvaret til ham. Men det er ikke ditt problem og det skal du ikke løse for ham. Hvis du velger å overlate ansvaret til ham (og det hadde jeg gjort på timen!) så må han få gjøre det på sin måte, selv om den er helt sløv. Nok en gang: det er hans familie og de må tåle å se ham som han er.

[Anonym bruker]

For den litt eldre generasjon er det også aktuelt med stell av graver på kirkegården.

Tar mannen initiativ til å gå på hagesenter og kjøpe inn vakre blomster? Nei, det er det svigerinna som gjør. Med glede, virker det som.

På samme måte er det damene som styrer med kakebaking til festdager.

Hvis en mann skal stå for en kake, er det fare for at det blir en "Jordbærrull" til 12 kroner fra butikken.

 

Om ei svigerinne plutselig nekter å delta i alt dette, føler jeg kanskje at hun ikke er ei ekte husmor. Men det er langt fra alle som kjøper gaver til hver bidige bursdag. Gavekjøping bør begrenses, er min mening.