Ang jobb, sykemelding eller svangerskapspenger?

[Anonym bruker]

Har en veldig offentlig jobb med høyt pressnivå (i tillegg til at jeg er veldig perfeksjonistisk selv), hvor alle som jeg treffer daglig på butikken, i barnehagen osv vet hvem jeg er, hva jeg jobber med og har en tydelig mening om hvordan jeg gjør jobben min - og det er ikke fordi vi bor i et lite sted - det er ca 12000 innbyggere her......

 

I forrige svangerskap klarte jeg meg sånn passe bra. Hadde noen uker med sykemelding i starten, men holdt ut til the bitter end selv om jeg ene kvelden i en festsammenheng som jeg skulle lede var sikker på at nå var fødeselen igang. Stod med rier som heldigvis ga seg utover natta, men var på føden på sjekk etter endt jobbøkt. Bet tenna sammen.

 

Nå er det bare 8 mnd siden jeg kom tilbake fra forrige permisjon (og jeg hadde aldri trodd at jeg skulle bli gravid så fort igjen!) Vi har slitt og slitt for å få de to eldste, og denne satt på første forsøk.

 

Nå er jeg sykemeldt, og er det til godt over påske på grunn av at jeg er så trett og ikke klarer å konsentrere meg mer enn en liten time av gangen. Er svimmel - har svimt av ved flere anledninger, og takler ikke stress i det hele tatt!

 

Folk i bygda har reagert på at jeg skriver om fint vær på facebook, og at jeg har vært ute i solen, og at vi som familie har grilla ute og stekt vaffler på vaffeldagen. Kjenner at jeg blir frustert. Jeg har fått tydelig beskjed av legen at jeg ikke skal stresse, ingen tunge løft, ingen lange turer, ingen fysiske anstrengelser, ingen brå lek med ungene (som vi ofte gjør når vi er ute til vanlig - klatring i trær, turer i skogen og ved sjøen med hopping og dansing og jubel).

 

Kjenner at når sykemeldingen går ut så har jeg lite lyst til å gå tilbake på jobb! Gruer meg faktisk, for jeg kjenner at jeg ikke har energien til å gjøre en god jobb, men samtidig er jeg nesten litt for frisk til å gå hjemme. Er også redd for hvordan mitt stress vil påvirke barnet........ Hva ville dere gjort???? Vet at det er noe som heter svangerskapspenger og da er det arbeidsforholdene som gjør det "umulig" å være i jobb på grunn av fare for skade på fosteret. Eller bør jeg fortsette med sykemelding???

 

Kjenner at folk i miljøet her sliter med å akseptere at jeg er sykemeldt, og vi har enda ikke gått ut med at jeg er gravid, da jeg er sykemeldt på grunn av truende abort....... sansynligvis utløst på grunn av stress (da jeg begynte å blø etter en hard økt på jobb og noen stressede dager, var legen som kommanderte meg til sykemelding)

 

Tårene står i øyenkroken i kveld, frustrasjonen høyt i taket og frykten for folks mening om meg er ikke noe kjekt å ha hengende over seg........ Takler dette til vanlig veldig bra og trives i jobben, bare så det er sagt!

[Anonym bruker]

Vet du hva, hvis legen sier at du bør sykemeldes så gi blaffen i hva alle andre synes.

Det er så lett å mene ditt og datt om andres saker men ingen andre kan vite helt hvordan du har det.

Og ingen takker deg for å slite deg ut!

Hvis det ikke er så lenge siden du sist var i perm, så har kroppen din kanskje ikke helt hentet seg inn igjen og det er klart at med to barn, hvorav en som må være rundt året, så er det ikke så greit å jobbe fullt og gå gravid.

Ikke tenk på hva andre mener og tror, det får du gjort fint lite med.

[tre håpefulle]

Svangerskapspenger er noe du har rett på når det er fare for fosterets "sikkerhet". Dette er jo tilfelle hos deg.

 

Svangerskapspenger skal sikre deg som gravid. Si at du for eksempel er sykemeldt til du får barnet. Når barselpermisjonen din går ut og du skal tilbake til jobb, så har det ennå ikke gått et år siden du sist var sykemeldt. Om du av en eller annen grunn ikke kan begynne å jobbe på grunn av sykdom hos deg eller barnet, så har du kanskje ikke rett på sykemelding fordi du har brukt opp denne rettigheten det året.

 

Får du svangerskapspenger, har er du ikke sykemeldt, og du mister ikke retten til sykmelding om noe skulle inntreffe om et år når du skal tilbake i jobb.

 

Så svangerskapspenger skal sikre deg som gravid, og er mye gunstigere enn sykemelding.

 

Jeg var sykemeldt en mnd nå grunnet mye kynnere og tidligere prematur fødsel. Derfor søkte jeg og skal nå få svangerskapspenger i stedenfor. Legen min hadde faktisk ikke fylt ut slike skjemaer, og de hadde de ikke liggende, så de fikk fakset fra NAV! =) Så dette er sikkert noe nytt de har startet med for ikke lenge siden.

 

Du skal uansett lytte til deg selv og hva du føler. Ikke jobb om du føler det blir for stressende. Det er ingen som takker deg om noe skulle gå galt, fordi du presset deg for mye. =)

 

Lykke til!!

[Anonym bruker]

Takk for svar!

 

Etter noen mailer og telefoner fra de på jobb de siste dagene kjenner jeg ekstra på at jeg ikke klarer å gå tilbake i svangerskapet. Jeg hadde lagt ut en status om at vi skulle ut i sanden i det fine været ( jeg har ungene hjemme 3 dager i uken, jobber da litt mens ungene er hjemme - ellers er det ettermiddag, kveld og helg og alt for liten stilling!) Og da kom tilbakemeldingene fra kollegaer og folk rundt om at jeg ikke var syk nok til å være hjemme. Sjefen min antydet i går at jeg ikke var syk nok siden jeg kunne ha ungene hjemme alene.

 

Da jeg ble sykemeldt spurte jeg legen om jeg skulle kjøpe mer plass i barnehagen til barna, og da mente hun at de to dagene jeg har uten dem burde være nok til at jeg klarte holde hodet over vann en stund til. Men at da måtte mannen min være flink å ta barna på ettermiddagen og i helger. Samt at jeg ikke skulle være den som tok de mest fysiske lekene med barna. Men ut å leke i sanden og slappe av ute kunne jeg.

 

Det skal også sies at vi har måttet avlyse en utenlandstur i påsken fordi jeg er frarådet på det sterkeste å reise, men en liten tur til campingvogna vår kunne vi ta. Så jeg håper jeg ikke treffer for mye kjent for der!

 

Kommer til å ta utskrift av noen av mailene sjefen har sendt de siste dagene å ta med til legen og forklare arbeidssituasjonen mer. Om hun ikke hører får vi se hva jeg gjør. For nå er jeg så sliten av anklager og stygge rykter at jeg ikke vet hvor jeg skal snu meg! Grtåter bare noen kommer med spørsmål om jobben......

[Anonym bruker]

du er nødt til å sette deg selv først, og hva alle andre måtte tenke og mene får de bare mene.

Om legen mener at du skal være hjemme, så er du hjemme med god samvittighet.

Jeg er selv 20% sykemeldt, og har en arbeidsplass som har svært vanskelig for å akseptere dette, da jeg ikke har fortalt det til andre enn min nærmeste sjef.

Utrolig vondt å føle at alle snakker bak ryggen på en om at man sluntrer unna, men jeg trøster meg med at legen mener at jeg ikke skal jobbe fullt, og at jeg har fått streng beskjed om å ta hensyn til meg selv, og da er jeg nødt til å tenke at jeg setter den lille og meg selv først, også får alle andre ha det så godt....!

[Nurse77]

Er det ikke utrolig hvordan andre folk vet hva som er bra for deg, og hva du klarer/ikke klarer??!

Kjenner at jeg blir litt hissig! Jeg fatter ikke at noen kan synke så lavt å prestere å si at siden du er hjemme m barna burde du også klart å arbeide! At de i det hele tatt kommer på å kommentere det! Rystet!

Sjefen din (og alle andre) har jo overhodet ingenting m hvorfor du er sykemeldt.

Føler m deg i den situasjonen du befinner deg i.

Avslutningsvis:tenk på deg selv!!

[herewego]

Må du legge ut alt du gjør på statuser da, hvis det gjør hverdagen så vanskelig for deg? Er helt enig i at folk ikke har noe med din sykmelding, men sånn er nå engang mennesker - legger seg oppi og har meninger om ting man ikke har noe med. Særlig siden folk ikke vet grunnen til at du er sykmeldt ennå heller, er det kanskje lurt og ligge litt lavt en liten stund.

 

At sjefen din kan oppføre seg slik er utrolig uproffesjonelt og vedkommende burde ta seg et kurs i ledelse. Som sjef har man ansvaret for oppfølging av sykmeldte og skal etter en periode innkalle arbeidstaker til dialogmøte for å finne ut om det er ting bedriften kan gjøre for å tilrettelegge slik at arbeidstaker kan komme tilbake i jobb. Altså skal sjefen sørge for å ha en god dialog med sykmeldt arbeidstaker, da er det veldig lite lurt å komme med anklager mot den som er sykmeldt!

PS. legen kan også innkalles til dialogmøter med arbeidsgiver om ønskelig...

 

Lykke til

[Anonym bruker]

Kanskje du bare skal si at du er gravid? Vil nok lette din situasjon betraktelig, da kan du også fortelle at du er sykemeldt pga. fare for abort. Dette har nok alle forståelse for!

 

Men jeg skjønner ikke hvorfor du må legge ut alt på face?? Jeg har termin om 3 uker(vært på sv.penger siden januar) og har til dags dato ikke skrevet noe om at jeg er gravid, selv om alle vet det. Jeg har heller ikke skrevet hva jeg har bedrevet dagene med, da jeg vet at det kan virke provoserende på enkelte! Nei, prat med de menneskene som du omgås med til daglig om hva du gjør i det daglige, ikke legg ut! Synes jo også at dette gjelder spesielt hvis du er en "offentlig" person!

 

Men synes, hvis det er fare for abort at du bør sykemeldes/få sv.penger.

 

Lykke til!

[løve2012]

enig med #8, tror du kan spare deg selv for mye unødvendig stress om du lar være å skrive om hva du fyller dagen din med på facebook... selv om andre ikke har noe med det så er det jo tydelig at det påvirker deg på en negativ måte når du får kritikk for statusoppdateringene dine. bruk heller epost, sms og telefon og fortell om dagen din til de du vet støtter deg, så vil det sikkert kjennes bedre :-)

 

selv skal jeg jobbe 20% og får svangerskapspenger for 80% fra neste uke, kunne kanskje vært en løsning å jobbe bare litt, hvis du føler at det kan være overkommelig for deg. uansett, lykke til og ta vare på deg selv og den lille!