Barnefar "truer" med å melde meg til barnevernet!

[Anonym bruker]

Dette på grund av min sönn på 3 år får lov til å väre ute alene. Jeg titter til han ca hvert 5 min. Her jeg bor er det ikke noen store veier i närheten, Bor i et boligfelt. Det er også mange andre barn i närheten.

Så det jeg lurer på er, er dette noe barnevernet hadde reagert på??

[Anonym bruker]

Nei, overhodet ikke. Barnevernet pleier å ta bekymringsmeldinger fra den andre forelderen med en klype salt, for sannsynligheten er stor for at det er konflikter som ligger bak. Så dersom han kommer med en puslete bekymring om at barnet er alene ute så kommer han ikke langt

[Anonym bruker]

Barnevernet pleier å ta bekymring fra den andre forelderen med en klype salt?

[Anonym bruker]

Det var deilig å høre, var egentlig klar for å legge meg helt flat.

Det er ikke noen konflikter bak i det hele tatt. Han er bare helt ekstrem på sikkerheten. Han mener jeg skal fotfølle han hele tiden..

[Anonym bruker]

Mulig jeg er hønemor, men jeg ville ikke latt min 3åring leke ute alene.

[NormaJean]

Barnevernet trenger du ikke å frykte

 

Men jeg er enig meg eksen din jeg da. Syns ikke barn på 3 år skal leke ute alene. Føler ikke at jeg er "ekstrem". Men så små barn er ukritiske, de kan lett finne på å løpe av gårde uten å tenke seg om.

[Musemorbr /]

Vet ingenting om barnevernet og deres syn på tingene, men personlig synes jeg det er vel tidlig å la en på 3 løpe rundt alene. Mye kan skje på 5 minutter.

[Anonym bruker]

Mente ikke at det var ekstremt av han å reagere på dette, men han er ekstrem på sikkerheten på mange andre områder. Vet at det å la han leke ute alene er litt på kanten kanskje.. Er derfor jeg er så tvivlende..

Men er det sånn at det er uforsvalig av meg?

 

Når jeg var liten lekte vi ute alene fra 2 års alder, og det var normalt. Men kjønner jo at det er andre tider nå..

Hi

[Anonym bruker]

Det er vel ikke uten grunn han begynner å true om dere ikke har hatt noen konflikter før. Han er vel redd for sønnen sin, syns du skal ta mer hensyn til det.

[Anonym bruker]

Ville aldri latt 3-åringen min leke alene ute, og han er flink til å høre etter/går aldri på veien osv. Men man kan aldri vite! Plutselig springer de på veien for å hente ballen de leker med eller glemmer seg bort og går langt fra huset.

 

Kan tenke meg du ville fått PANIKK om du tittet ut etter 5 min og barnet ditt plutselig ikke var å se? Og en 3-åring kan komme langt på 5 min, enten alene eller med en fremmed som går forbi eller kjører.....

 

Nei,ta heller på deg uteklær og vær med barnet ditt ut og leke! Omså du sitter på trappen og leser en bok, har du barnet under oppsikt og en 3-åring vil jo elske at moren bryr seg såpass mye at hun blir med ut å leke, de får jo stjerner i øyenene når foreldrene tar seg tiden til å være sammen med de

[NormaJean]

Ja, jeg syns du er uforsvarlig når du lar 3 åringer leke alene ute

[Anonym bruker]

Takk for svar:) Tar til meg kritikken. Er vanskelig å vite hva som alltid er det rette å gjøre:/ Jeg tar hensyn til Bf.. Han mener jeg skal fotfølle han hele tiden.. det mener jeg trenges ikke. Men tenkte at hvis jeg sitter på balkongen og har kontinuelig oppsikt over han derifra, så bør det gå bra.

 

Men er ikke sånn at jeg aldrig er ute med han, for det er jeg:)

Vi bor i en liten leilighet så han liker å være ute og jeg har ikke mulighet å være ute hele dagen med han.

Hi

[Anonym bruker]

Men går han ikke i barnehage? Om han ikke gjør det har du ikke noe valg å være mye ute med han....Har du tid å sitte på balkongen har du tid å være ute og leke med han. Da er jobben din å passe på barnet.

[Musemorbr /]

Jeg ville sittet nærmere enn på balkongen, med mindre du kan komme direkte ned fra den, uten å måtte gå gjennom huset, dersom noe skulle skje og gutten trenger at du kommer til han fort. Det at faren truer med barnevern bør du ta til deg. Ikke fordi barnevernet nødvendigvis kommer og tar barnet eller noe. Rett og slett fordi du bør respektere at faren til sønnen din er redd og bekymret for sikkerheten til sønnen deres. Om han ikke har mulighet til å være der hele tiden, forstår jeg frykten hans godt.

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke hvordan dere bor, men der vi bodde da datteren min var tre år, så var hun ute alene. Det kommer veldig an på barnet også da. Det var en annen gutt som også var ute alene på den alderen der vi bodde, og jeg syntes de foreldrene var uforsvarlige Men forskjellen var at det andre barnet gikk ukritisk hvor som helst! Min datter lekte med sin tre år eldre venninne og de var begge ekstremt flinke til å holde seg der de skulle. Det var dessuten et stykke til bilvei, omtrent ingen biler kjørte ned til leilighetsområdet og det var generelt et utrolig trygt og fint sted for barn. Så det kommer an på så mye syns jeg.

 

Men hvis den andre forelderen er bekymret og syns det er uforsvarlig, så ville jeg tatt hensyn til det. Samtidig skjønner jeg at det er vanskelig å få til å alltid være ute sammen med han når man er alene. Da får man ikke gjort noe annet. Og tja, jeg hadde vært ganske overflødig hvis jeg skulle hengt etter datteren hele tiden da hun lekte med den eldre venninna si. Vi var ofte med, men langt fra alltid.

[Anonym bruker]

Han går i barnehagen, dette handler om helger osv.. Jeg sier jeg respekterer han og kan møte han halveis.. Synes å sitte på balkongen er greit nok i massevis, tar meg max 20 sek å komme til han.. å være ute med han hele tiden er ikke så lett, har også en liten baby å tenke på.

 

Er det flere som syns det er uforsvarlig å sitte på en balkong å følge med på han?? Er jeg helt på bærtur eller:/

[Musemorbr /]

Å sitte så du kan nå han på 20 sekunder er en stor forbedring i forhold til de 5 minuttene om gangen han fikk gå alene uten tilsyn i hovedinnlegget. Det er ikke så galt lenger om du faktisk ser og hører han, og kan komme til unnsetning så fort om noe skulle skje. Men det du i utgangspunktet beskrev var langt verre.

[It's all about me]

Dette varierer veldig fra barn til barn og bosted til bosted.

 

Min på 3 er ute alene, og ser ikke noe problemer med det. Hun er vet veldig godt hvor hun får gå og at hun ikke skal bli med noen inn uten å si ifra. Og dette kan jeg stole på at hun holder, men skjønner at alle på 3 er ikke like der.

Hennes vimsete lillebror på 2 har jeg vanskelig for å tro at kan få like mye frihet om et år.

 

Vi bor også nederst i en gate som er en lang bakke, så ting havner ikke ute i noen vei ved en feiltagelse, ei heller er det noe spennende ved veien som trekker dem dit.

Storebroren er alltid ute samtidig, men er ikke alltid de leker sammen.