Noen som har/har hatt spiseforstyrrelser?

[Anonym bruker]

Etter graviditeten har jeg fått flere kommantarer på at det har tatt tid for meg å bli kvitt baby-fetter av nærmeste familie. Dette er noe som alltid har vært sårt for meg, siden jeg ikke har vært den tynneste, men ikke overvektig heller.

Dette har ført til at jeg har begynt å kaste opp mat innimellom, fordi jeg har fått dårlig samvittighet over at jeg har spist for mye. Det er bare den siste måneden jeg har holdt på med dette, men jeg får en litt bedre følelse etterpå.

 

Er dette farlig med tanke på at jeg ammer?

Og hvor lang tid tar det egentlig før man utvikler en spiseforstyrrelse?

 

 

 

Var hos legen idag, men turte ikke å ta det opp med henne. Er bare flau over alt sammen. Om noen lurer så er jeg 19 år, men vær så snill og ikke kritiser meg!

[Izabella07]

Jeg ville tatt det opp med lege. Har selv slitt med dette i 14 år, og tro meg ingenting er så vondt som når familie kommenterer vekta. Jeg har etter siste svangerskapet lagt på meg og ligger vel nå innenfor normalen i motsetning til før som jeg var for tynn. Legen er fornøyd, jeg VAR fornøyd...helt til kommentarene begynte å komme. Så ble jeg syk en lengre periode og raste ned i vekt. Så farlig mye at jeg besvimte og endte opp på sykehuset. Og folk syns det var såå fint at jeg hadde gått ned i vekt, for de var så vant til at jeg veide nesten ingenting. Blir så sint når jeg hører om flere enn meg som får sånne kommentarer fra familie og venner. Folk burde passe sine egne saker. Ta det opp med legen din, for det er ikke bra for hverken deg eller amminga at du gjør dette. Ei heller for tennene dine og psyken din Og det trenger ikke ta lang tid før du utvikler spiseforstyrrelser...snakker av erfaring.

[Anonym bruker]

Jeg anbefaller deg og ta dette opp med legen selv om det er skummelt. Er ikke bra for verken deg eller barnet at du har en spiseforstyrrelse.

 

Jeg vokste selv opp med en mor som hadde bulimi. Det var ikke noe morsomt, jeg tror jeg fikk et litt dårlig forhold til mat pga det. Noe som resulterte i anoreksi når jeg var 10 år gammel.

 

Skjønner godt at du blir såret å lei deg pga sårende kommentarer fra familien. Er utrolig dårlig gjort av dem å si slike ting, det er ingen ting de har noe med og ei er det noe som er viktig! Hvis de sier noen sårende kommentarer igjenn, si hva du føler. Si at dette såret meg veldig. De fleste med en smule inteligens forstår hva det var de sa og kanskje du tilogmed får en unskyldning.

 

Er veldig viktig at du får i deg de rette mengdene av næring slik at du ikke tærer på kroppen. Det er voldsomt energikrevende å amme, mere energikrevende enn og gå gravid tilogmed.

 

Håper du klarer å komme deg til legen, jo fortere jo bedre. Be da om og bli sendt videre til VOP. Går selv til samtale-terapi. Syns det var grusomt skummelt å gå dit i starten, men nå synes jeg det er helt greit.

[Anonym bruker]

Jeg har selv hatt både anorexia og bulimi i mange år. "Frisk" i snart 10år nå

 

Først og fremst må du prøve, selv om du syntes det er "godt" å kaste opp, la være. Rett og slett! Du vet at det ikke er riktig eller bra for deg. Det er ikke løsningen på "problemet", og vil bare gjøre deg verre.

Så gjør det du kan for å motstå trangen.

Så må du sørge for professjonell hjelp!

-Og det så fort som mulig. Blir dette tatt tak i tidlig, så er det kjempe bra.

 

Det at du ser dette selv nå, og forstår at det du gjør ikke er bra for deg, er kjempe bra -du har kommet langt!

Dette er absolutt ikke noe å skamme seg over -dette kan hende den beste!

Alt du trenger nå er noen verktøy i hvordan du skal takle dette, og ikke minst "grave litt" i psyken din for å finne årsaken til at akkurat du reagerer som du gjør.

 

ønsker deg masse lykke til! Dette klarer du!

[LØVEN1]

Fortell familien din at du ikke ønsker kommentarer om kroppen din, at dette er ubehagelig for deg - det burde stoppe munnen

deres! jeg vokste opp med en mor som var tvangspiser og utviklet bulimi da jeg var 14 år, gikk flere år i selvhjelpsgruppe for spiseforstyrrede (www.iks.no) og har i dag vært frisk i 16 år. søk hjelp for spiseforstyrrelsen din, da har du et veldig godt utgangspunkt. og som sagt, be folk om å la være å kommentere vekten din - det er veldig frekt og tankeløst av dem. klemmer

[Anonym bruker]

Tusen takk, det varmer å se det dere skriver!

Må vel kanskje ta en telefon til legen imorgen...

 

HI