Hadde DU "sladret" (gjelder nabogutt på 8 år) .... ?

[Anonym bruker]

Kort fortalt;

 

Sønnen vår på 8, og nabogutten på 8 har, tilsynelatende, vært gode venner siden de flyttet her ifjor sommer. Nå viser det seg dessverre at alt ikke er så lyserødt som vi foreldre har trodd; nabogutten oppfører seg fint såfremt det er voksne i nærheten, men med en gang de to guttene er alene, eller sammen med andre barn, begynner han å plage sønnen vår. Han sier støtende ting og erter, og han dulter med vilje borti ham, sykler i ham osv. Han har til og med spyttet på ham ved ett tilfelle (men dette KAN ha vært et uhell pga sand i munnen). Gutten vår forteller at han har forsøkt å si fra at han blir lei seg og sinna når dette skjer, men da blir nabogutten sint på ham og (sitat) "han er sterkere enn meg, så når jeg sier sånne ting blir han sinna bare dytter og slår han meg!"

 

Dessuten viser det seg at nabogutten også går steder han ikke får lov til når foreldrene ikke vet om det. Som når de er hos andre naboer og leker, går han bl.a. mye lenger enn han får lov til.

 

Er dette ting jeg bør ta opp med foreldrene hans? Eller bør jeg bare la guttene forsøke å finne ut av det selv!? Gutten min veldig lei seg, men ønsker ikke at jeg skal snakke med dem. Er usikker på om jeg likevel bør ...?

 

Håper noen har gode råd og evt erfaringer!

[It's all about me]

Hadde det vært min gutt som hadde holdt på slik hadde jeg satt pris på å få vite det.

 

Er for at de skal få forsøke å ordne opp selv, men er jo tydelig at det ikke funker her.

Endret 26. mars 2012 av Frokostquiz

[siv.ing]

Sladre og sladre. Hva med å heller "diskutere" problemstillingen med naboguttens foreldre? Det kan jo være at den rosenrøde fremstillingen til din sønn har en annen side - hvor kanskje ikke nabogutten er fullt så slem?

[Kliko]

Jeg hadde satt pris på å fått vite det om det var mitt barn som plaget andre. Bare pass på at du ikke legger det frem som at gutten din er offer, mens nabogutten absolutt det slemme. Kan være flere sider av saken

 

=)

[BareLykke*GravidLykke*]

Selvfølgelig må du si i fra....

[Anonym bruker]

Min erfaring er at barn i alle aldere kan gjøre ufyselige ting. Min erfaring er derimot at om barna har med seg riktig ballast fra hjemmet, så vet de at det de gjør er galt, og de angrer, det er ikke noe de fortsetter med over tid.

Oppegående foreldre har slått ned på ufyselig oppførsel fra tidenes morning.

 

Det at guttungen i nabolaget har vokst seg til en ufyselig bølle er foreldrene sin skyld, rett og slett fordi de ikke evner bedre. å dra å snakke med dem om noe sånt, gjør ting bare verre for gutten din. Intet å vinne, for det er intet å hente.

 

Skal du vinne frem må du alliere deg med de andre barnas foreldre. Hadde det vært et engangstilfelle så hadde det vært noe annet. Det er nok ikke bare din gutt han er ufyselig mot. Barna må stå sammen, dere oppegående foreldre må stå sammen om å endre holdningene til deres barn, og at de står sammen og tar avstand fra sånn adferd og tar ansvar for hverandre.

 

NB. Sier ikke at de skal ta avstand fra bøllegutten, men at de skal ta ansvar for hverandre og tydelig viset a de synest det er teit det han driver med.