Anonym bruker Skrevet 26. mars 2012 #1 Skrevet 26. mars 2012 ÅÅÅÅh...., nÅ er jeg irritert !! Sambo og jeg har ett barn pÅ 2 1/2 År og venter nr 2 i juni. Jeg er sykmeldt 100 % fra jobben min pga høyt blodtrykk. Problemet er at vi til stadighet kranger om hvem som er mest sliten !! Noen som kjenner seg igjen ? Sambo jobber skift, og ettersom jeg er sykmeldt, sÅ stÅr jeg stort sett for kveldsstell og legging av poden, jeg stÅr opp om nettene dersom han er urolig, jeg stÅr opp med han hver morgen, jeg følger i barnehagen, jeg gjør alt av husarbeid, klesvask, matlaging osv. I den senere tiden, sÅ har poden vært endel syk, sÅ jeg har hatt han hjemme fra barnehagen i nærmere 2 av tre uker, og jeg mÅ si det er slitsomt Å ha et sykt barn hjemme... Føler meg slem nÅr jeg sier at jeg faktisk nesten hadde hatt det bedre pÅ jobb, for Å fÅ et avbrekk..... I tillegg til dette, sÅ er faren til sambo (87 År) syk, og ettersom vi bor i nærheten har dette krevd mye av sambo...SÅ de gangene sambo feks jobber dagvakt, sÅ har han ofte besøkt sin far pÅ sykehuset, kommet hjem rett før leggetid av poden, og da har han vært sÅ sliten at jeg da selvfølgelig har tatt meg av kveldsstell, legging, rydding osv...Og med voksende mage og en toÅring som innimellom mÅ "jaktes pÅ" for Å fÅ han med pÅ badet, sÅ blir jeg sliten.... Det som nok irriterer meg aller mest, er at da jeg var i jobb, og sa JEG var sliten, sÅ kom kommentarer som om "du kan vel ikke være sliten, du har vel ikke hatt sÅ mye Å gjøre pÅ jobb idag.." (vi jobber pÅ samme sted, sÅ han vet hva jobben min innebærer...)"...jeg kjenner ingen jeg, som kan bli sÅ sliten av arbeidsmengden du har hatt i dag"...Disse kommentarene har jeg jeg sett meg grundig lei av !! Og dum som jeg var, slang jeg dem tilbake til han idag..Og han eksploderte ut av milde !!!!! Kaller meg drittkjærring, at det bare er søppel som kommer ut av munnen min osv...Burde klart Å dy meg, men.....Og nÅr jeg nÅ de siste dagene har sagt at jeg er sliten, sÅ sier han "du kan vel ikke være sliten, du som bare gÅr hjemme"....Kjenner jeg blir lei meg, for jeg har vært utbrent en gang tidligere og det var helt forferdelig, sÅ jeg føler jeg "tÅler veldig lite". Men, vi har problemer med Å snakke sammen, vi har vært pÅ familiekontoret for hjelp, men, han er av den typen som "snakker alle rundt" føler jeg, sÅ jeg føler jeg aldri fÅr uttrykt meg ordentlig..Jeg føler meg dum og mindre intelligent... Andre som kjenner seg igjen ? Kranger dere mye om hvem som er mest sliten og ikke ? Godt Å fÅ det ut, om ikke annet....
Anonym bruker Skrevet 26. mars 2012 #2 Skrevet 26. mars 2012 Huff syns synd på barnet deres, og ikke minst på den som kommer. 2 trette slitene foreldre som kamper om hvem som er mest sliten. Graviditet er i å for seg ikke noen sykdom. Jeg gjør alt det du gjør i tillegg til 100 prosent jobb. Det samme gjør min kjære. Vi har 3 små og krangler aldri om å legge våre søte små... Jeg tror ikke jeg er noe super mamma men dette høres ikke bra ut.. hjelpes..
Anonym bruker Skrevet 26. mars 2012 #3 Skrevet 26. mars 2012 Takk for svar Mest av alt har jeg bare lyst til å bite tenna sammen og ALDRI nevne med ETT ORD at jeg er sliten....Krumme ryggen og bare stå på...Men, det har jeg gjort en gang tidligere og det endte med at jeg ble så sliten at jeg ikke orket skrive navnet mitt engang....
Junibarn 12 Skrevet 26. mars 2012 #4 Skrevet 26. mars 2012 Jeg føler med deg - det der høres slitsomt ut. Jeg syns ikke man skal krangle om hvem som er mest sliten. Det blir bare en ond sirkel, tenker jeg. Sånn jeg ser på verden, så er vi et team når vi er et par, dvs at vi backer og støtter hverandre og har omsorg for hverandre. Konkret tenker jeg at det er urimelig at du tar kveldsstellet hver dag. Det er jo veldig slitsomt. Det må være lov å sette grenser for seg selv, særlig når man er gravid. Og da har man lov å forvente støtte fra partneren sin og at mannen tar i et ekstra tak. Heller bytte litt på oppgavene hjemme og med barnet, tenker jeg er rimelig. Ikke greit at du skal gjøre mest! Når samboeren din har en syk far og gravid samboer + lite barn, så må han kanskje prioritere, tenker jeg. Virker som han ikke har krefter til begge deler. Og da mener jeg at du og barnet må gå foran i denne perioden mens du er gravid. Generelt tips til slutt: Ikke lurt å si "du kan vel ikke være sliten..." osv. Hallo! Det er bare du som kan vite om du er sliten, og når du sier at du er det, så har du krav på respekt for det. Snakke for seg sjøl, er en god regel. Så stopp han når han kommer med de kommentarene der. Det er bare tull... Ble litt engasjert her... Lykke til med resten av svangerskapet og ta vare på deg selv!
Selja Skrevet 26. mars 2012 #5 Skrevet 26. mars 2012 Det jeg reagerer mest på er egentlig at du er 100% sykemeldt på grunn av blodtrykk, men allikevel gjør "alt" hjemme. Husk at det er en grunn til at du er sykemeldt, du må ta vare på deg selv. Synes også at måten han svarer deg på er helt uakseptabel. Det høres også ut som om dette har blitt en slags konkurranse for dere, at det er om å gjøre å være mest sliten. Det er helt sikkert ikke bevisst av noen av dere, for dere er nok slitne og vil veldig gjerne ha forståelse fra den andre parten. Sett dere ned og snakk sammen! Forklar ham hvordan du har det og hør på hva han føler. For slik som dere har det nå kan dere ikke ha det. Det er klart dere begge er slitne, det er mye for begge akkurat nå. Men prøv å gjør noe hyggelig sammen, fokuser på noe annet enn at dere er slitne. Kanskje du kan ha middagen klar til han kommer hjem og bare lytte til hvordan hans dag har vært en dag, så er det han tur til å gi deg det samme tilbake neste dag. Hva gjør dere i helgene? Hva med en utflukt sammen, lar det seg gjøre? Som sagt, snakk sammen. Håper dette løser seg for dere.
Nurse77 Skrevet 26. mars 2012 #6 Skrevet 26. mars 2012 Hei:-) Jeg kan kjenne meg litt igjen i det du skriver. Vi har to barn på 5 og 2,5 og jobber fullt begge to, og ja vi er slitne. Sånn er det i denne fasen, men d blir bedre. Vi kan av og til "krangle" om hvem som evt skal ta seg ett fem-min på sofaen feks. Det er tungt å være i manko på søvn og man blir ganske primitive i slike perioder, man kan bli desperat etter å få hvile og slappe av innimellom. Dere bør kanskje sette dere ned og lage en liste over oppgaver som skal gjøres og så fordele oppgavene. Det kan være greit å få det ned på papiret for da ser dere virkelig hva som må gjøres ;tenker spes på mannen din som tydeligvis er vant m at du gjør alt.) Hva m å legge ungen deres annenhver kveld? Det gjør vi. Da slipper man en diskusjon hver kveld. Jeg er helt sikker på at dere er gode foreldre for barnet deres selv om dere krangler om hvem som skal gjøre diverse. Håper dere finner en løsning.
Anonym bruker Skrevet 26. mars 2012 #7 Skrevet 26. mars 2012 Her kan det også komme kommentarer fra begge om at den andre ikke kan være sliten....... Jeg jobber egentlig 50%, men det er mye overtid. Han har full jobb. Jeg gjør alt inne. Han tar seg av oppussing, nybygg, fiksing på hus, vask av bil, ved og plen. (Jeg har bed og pynting ute...) Vi har to barn, men vi er veldig flinke til å dele på hvem som tar hvem. Men nå som jeg har vært sykemeldt i snart 4 uker på grunn av ulike komplikasjoner, blant annet tretthet, svimmelhet, lavt blodtrykk og lavt jernlager ++ så kjenner jeg litt på at han kunne hjulpet meg med oppvask, klesvask og husvask. Og når jeg sier jeg er sliten så får jeg lite feedback, trenger jeg en hvil etter middag, skal stort sett han også hvile den dagen. Slike ting er litt irriterende og blir fort til noe stort når jeg først fyrer av. Og da blir det fort diskusjon om hvem som har mest rett til å hvile - han som går på jobb eller jeg som er hjemme med to. Det skal sies at jobben min stort sett er kveld/helg så jeg har barna hjemme nesten hver dag selv om jeg er sykemeldt. Kun når besteforeldre eller tanter trør til og låner de at jeg får litt fri. Så jeg tror ikke du er helt unormal!
MrsMilla Skrevet 26. mars 2012 #8 Skrevet 26. mars 2012 Nei, kjenner meg ikke igjen. Jeg er også sykemeldt - og høygravid - og siden jeg er i dårlig form tar min mann mye mer enn meg her hjemme nå til jeg er i bedre form igjen. Normalt deler vi temmelig 50/50 - men nå er det vel mer 75/25 der han står for det meste, pluss jobben. Begge er ganske slitne, jeg fordi formen er ille - og han fordi han må ta mer enn normalen akkurat nå. Null krangling - vi gjør begge det vi kan her for å få det til å gå rundt, og prøver å holde motet oppe for hverandre til fødselen er unnagjort og ting kommer mer tilbake til normalen (friskner alltid opp etter fødsel). Men vi må møtes på halvveien på endel krav - sånn som at badene ikke blir vasket spesielt ofte når det er bare ham og ikke oss begge som gjør dette, at vasken kan ligge klar for bretting i sofaen en dag eller to og at ingen av oss har spesielt mye egentid/fritid/romantiske aktiviteter for tiden. Ordner seg :-)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå