Gå tilbake til eksen eller satse på ny type? (litt langt)

[Anonym bruker]

På slutten av fjoråret sa min samboer at han ville flytte tilbake til hjembyen sin (3 timer unna) etter 2 år i min hjemby (vi kjøpte oss hus nært besteforeldre osv,- begge hadde gode jobber og god økonomi).

Han trivdes bare ikke,- og han har ett barn i sin hjemby som trakk han dit.

Vi bodde tidligere i hans hjemby, men vi slet veldig med forholdet, situasjonen mine-våre barn og økonomisk.

 

Vi har et barn sammen, og jeg tok over huset.

Jeg følte vi endelig var blitt litt stabile nå da barnet er i en fantastisk barnehage og jeg i en godt betalt jobb innen mitt eget yrke, samtidig som x'en hadde en god jobb der han var ofte i hjembyen sin gjennom jobben.

 

Etter dette traff jeg en flott fyr fra et annet sted i landet, via nettdating.

Vi har truffet hverandre en del etter bruddet, reist med fly og funnet tonen veldig godt.Han er veldig forelsket og ser for seg å flytte inn til meg og barnet mitt og starte familie med meg (jeg ønsker flere barn, noe x'en min ikke gjorde i utgangspunktet). MEN jeg er ikke forelsket, - jeg har ikke de følelsene jeg burde ha....

 

X'en og jeg har hatt en god tone, er venner og samarbeider veldig godt om barnet, og har derfor pratet en del på tlf i ettertid, om løst og fast osv.

På grunn av dette ser jeg at vi prater mye lettere og bedre enn før da vi var sammen, og siden humøret hans er bedre enn da vi bodde sammen (tror han var deprimert av å bo her sammen med meg)

 

Jeg savner han så veldig,- eller iallefall familielivet vi hadde. Jeg har kjempet knallhardt og prøvd alt for at vi skulle ha det godt sammen (familievernkontor, nytt hus, ny by osv) og jeg har alltid hatt er STERKT ønske om at familien skal være samlet og at barnet mitt skal vokse opp med begge foreldrene rundt seg.

X'en vil også at vi skal være en familie fortsatt men på hans betingelser.

 

Betingelsen for at vi kan gjenopprette forholdet igjen er at jeg flytter tilbake til det jeg flyttet fra, - nemlig hans hjemby.

Jeg føler det er så himla usikkert da jeg ikke aner hvordan forholdet vil ta veien igjen,- vi har slitt mer eller mindre siden fellesen ble født, økonomien, tryggheten med stabiliteten jeg har skapt her mot noe nytt IGJEN, jobb til meg (som er vanskelig å få innen mitt yrke), ja alt....

Jeg har det jo egentlig fint her med eget hus, god bhg til barnet mitt, god jobb (men jeg trives overhodet ikke!) og familie rundt meg som kan stille opp.....

 

Skal jeg droppe alt for å samle familien eller skal jeg gå videre og prøve å satse på han som jeg treffer nå?

Skal jeg se an forholdet og se om forelskelsen eller kjærligheten kommer?

Han jeg dater nå er veldig lik meg selv med oppfattelse av oppdragelse på barn, ryddighet, husarbeid, like interesser osv.

 

Noen råd til å samle sammen det rotete hodet mitt?

Hva ville du gjort?

 

PS Dette er egentlig bare en veldig kortversjon av alt som har skjedd mellom meg og x'en og han nye typen, det ble bare litt langt uansett.....

[Anonym bruker]

Blir ikke det med exen din litt slik jeg vil ha deg men bare om du gjør som jeg sier?

 

Høres ikke ut som han er den store kjærligheten akkurat, er han verdt å gi opp alt du har nå for å være sammen igjen?

Hva om det ikke funker enda en gang?

Er det verdt å ta sjangsen, hva med barnet om det blir brud igjen?

 

og hvorfor må du velge det ene eller andre, om du ikke har store forelskafølelsen for han nye heller så er det ikke noe poeng at han flytter inn med deg.

Det er alltid en mulighet å være singel lengre, ha godt forhold til exen din for barnets skyld og vente til du finner han som faktisk gir deg den store forelska følelsen hvor du ikke tviler på om du vil ta valget om å bo med han eller ikke

[Kyllingbein]

Jeg hadde droppet eksen tror jeg. Sjansen for at det skal bli så mye bedre i neste runde er ikke så stor. En annen ting er at jeg tror du er forelsket i det som kunne ha vært/ en gang var og dermed skiller ut mye av det som var grunnen til at dere ikke fungerte i første omgang.

 

Det er nok muligens grunnen til at du ikke forelsker deg på nytt, bli ferdig med en ting før du går inn i det neste er mitt råd

 

Lykke til.

[Anonym bruker]

Hadde droppet begge.

 

Du har jo ikke de rette følelsene for noen.

[kaklemor]

Ingen av dem..

[Eeniemeenie]

På slutten av fjoråret sa min samboer at han ville flytte tilbake til hjembyen sin (3 timer unna) etter 2 år i min hjemby (vi kjøpte oss hus nært besteforeldre osv,- begge hadde gode jobber og god økonomi).

Han trivdes bare ikke,- og han har ett barn i sin hjemby som trakk han dit.

Vi bodde tidligere i hans hjemby, men vi slet veldig med forholdet, situasjonen mine-våre barn og økonomisk.

 

Vi har et barn sammen, og jeg tok over huset.

Jeg følte vi endelig var blitt litt stabile nå da barnet er i en fantastisk barnehage og jeg i en godt betalt jobb innen mitt eget yrke, samtidig som x'en hadde en god jobb der han var ofte i hjembyen sin gjennom jobben.

 

Etter dette traff jeg en flott fyr fra et annet sted i landet, via nettdating.

Vi har truffet hverandre en del etter bruddet, reist med fly og funnet tonen veldig godt.Han er veldig forelsket og ser for seg å flytte inn til meg og barnet mitt og starte familie med meg (jeg ønsker flere barn, noe x'en min ikke gjorde i utgangspunktet). MEN jeg er ikke forelsket, - jeg har ikke de følelsene jeg burde ha....

 

X'en og jeg har hatt en god tone, er venner og samarbeider veldig godt om barnet, og har derfor pratet en del på tlf i ettertid, om løst og fast osv.

På grunn av dette ser jeg at vi prater mye lettere og bedre enn før da vi var sammen, og siden humøret hans er bedre enn da vi bodde sammen (tror han var deprimert av å bo her sammen med meg)

 

Jeg savner han så veldig,- eller iallefall familielivet vi hadde. Jeg har kjempet knallhardt og prøvd alt for at vi skulle ha det godt sammen (familievernkontor, nytt hus, ny by osv) og jeg har alltid hatt er STERKT ønske om at familien skal være samlet og at barnet mitt skal vokse opp med begge foreldrene rundt seg.

X'en vil også at vi skal være en familie fortsatt men på hans betingelser.

 

Betingelsen for at vi kan gjenopprette forholdet igjen er at jeg flytter tilbake til det jeg flyttet fra, - nemlig hans hjemby.

Jeg føler det er så himla usikkert da jeg ikke aner hvordan forholdet vil ta veien igjen,- vi har slitt mer eller mindre siden fellesen ble født, økonomien, tryggheten med stabiliteten jeg har skapt her mot noe nytt IGJEN, jobb til meg (som er vanskelig å få innen mitt yrke), ja alt....

Jeg har det jo egentlig fint her med eget hus, god bhg til barnet mitt, god jobb (men jeg trives overhodet ikke!) og familie rundt meg som kan stille opp.....

 

Skal jeg droppe alt for å samle familien eller skal jeg gå videre og prøve å satse på han som jeg treffer nå?

Skal jeg se an forholdet og se om forelskelsen eller kjærligheten kommer?

Han jeg dater nå er veldig lik meg selv med oppfattelse av oppdragelse på barn, ryddighet, husarbeid, like interesser osv.

 

Noen råd til å samle sammen det rotete hodet mitt?

Hva ville du gjort?

 

PS Dette er egentlig bare en veldig kortversjon av alt som har skjedd mellom meg og x'en og han nye typen, det ble bare litt langt uansett.....

 

Du er jo ikke forelsket i han nye karen, og eksen vurderer du kun å ta tilbake fordi han plutselig har kommet krypende tilbake til korset. Så nei, ville ikke valgt noen av dem.