Hva er det viktigste i livet ditt?

[Anonym bruker]

Barn og følge opp de?

 

Hus, hjem og intriør?

 

Jobb og det å klatre karrieremessig?

 

trening?

 

Venner/familie?

 

Alt dette er jo umulig å klare i løpet av 24 timer. Uten at det en dag sier stopp. Hva velger du?

[Anonym bruker]

Barnet. Og jobb. Har en jobb med turnusvakter, så må ha barnevakt innimellom. Men barnet elsker besteforeldrene sine, og det er ikke ofte jeg trenger barnevakt. Er alene, så mann kommer nederst. Pga barn og jobb er det ikke mye tid til å finne en mann.

[Anonym bruker]

Barna kommer jo først uansett, men hvis man klarer å prioritere

rett så kan man få tid til det utroligste :-)

[Gjest <3gutt11&?2012+engler<3]

Jeg velger barna mine, uten å blunke. Uansett hvordan man ser på det; de har trossalt ikke valgt å komme til selv, er jeg som har valgt å få dem, de er min lyspære i hverdagen Etter de kommer samboeren og min nærmeste familie (vel, min mor, stefar, mine to søstre, svoger og nevø.. Ikke min far/stemor)

Huset har ingen interiør "tråd", men det er vårt hjem og det holdes rent og pent. Trim tar jeg når jeg får tid til det (noe som betyr ca 1-2 ganger i uken, 15-45 minutter)

Er hjemmeværende husmor, da jeg har en sønn på 13 mnd og en datter på 3 uker, hadde ikke noen fast jobb (eller jobb generelt) da jeg ble gravid. Håper på å komme meg ut i utdanning når begge ungene er bhg klare

[Anonym bruker]

Alltid barna mine først.

Så moren min.

Så kommer studiene mine.

Så kommer dyrene mine.

Så kommer vennene mine.

Så kommer mannen min.

 

Hus, bil etc etc er bare materielle goder og jeg er ikke særlig opptatt av det.

[Gjest frøken_førstegangs-med gutt<3]

Guttungen er nr 1

 

Så kommer venner, familie og samboer, ikke nødvendigvis i den rekkefølgen (som 2,3 og 4) Det veksler litt hver dag. Men uansett hva så er sønnen min aller viktigst.

 

Jeg jobber for å leve, jeg lever ikke for å jobbe, trene er ikke viktig for meg, jeg gjør det når jeg har lyst, beveger meg nok hverdagen. Hus og hjem er et sted vi bor, joda, liker å ha det fint og ryddig, men det er langt i fra en prioritet.

[Anonym bruker]

Interessant spørsmål det der. Jeg vil jo absolutt si barna jeg har i magen- de er 1 prioritet. Men så er det forskjell på å virkelig prioritere de, og samtidig leve det livet samfunnet krever. Nå tenker jeg spesiellt på jobb. Om jeg ikke leverer 100% på jobb er jeg ikke god nok, om jeg ikke er blid og fornøyd i hverdagen blir jeg oppfattet som sur. Hvis jeg ikke orker å vaske huset er jeg lat etc... Når kvelden kommer og jeg ligger med en hånd på magen- DA har jeg tid til å kose meg med tanken på tvillingene, men før det krever dagen sitt...Jeg burde kanskje sykemeldt meg litt, men får også høre at "Graviditet er ikke en sykdom, det er en tilstand", så da holder jeg ut litt til og satser på at alt går bra...