Snakk om god "vennine"

[Anonym bruker]

Er ikke offte i samme by som henne..såkalte bestevennina mi,

liksom stiller op pfor meg uansett hva..

så når jeg er i samme by som henne så tenkte jeg å møte henne og ei annen vennine for å slå 2 fluer i en smekk..

men NEIDA, hu norket ikke det fordi jeg og den andre vennina mi har barn og hun kom til å føle seg utafor..

ehm.. jeg snakker ikke noe mindre til henne selv om jeg har barn?

skjenner jeg blir litt irritert, det er snakk om å prioritere !

[Anonym bruker]

Forstår henne godt jeg. Jeg var den siste blant mine venner til å få barn og det å være sammen med to på en gang i småbarnstiden var utrolig frustrerende. Det er begrenset hvor lenge du gidder prate om gulp, hvilken unge som gjorde hva først, bekkenløsning og nattevåk.

[Anonym bruker]

Snakk om god "venninne".

Er ikke ofte i samme by som henne..

Så når vi endelig er i samme by vil hun ha med ei annen venninne på møtet også for å slå to fluer i samme smekk...

Skulle heller ønske vi kunne møtes alene da vi har så mye å ta igjen. Siden den andre også har barn og ikke jeg blir det nok masse barnesnakk og jeg blir sittende utenfor. Det orker jeg ikke.

Kjenner jeg blir litt irritert.

[Anonym bruker]

Kanskje du/dere med barn ikke er så inkluderende overfor venninnen din som er barnløs som du tror? Har du tenkt på det? Det er vel ikke snakk om hvor mye du snakker med bestevenninna di ift hun andre venninna som har barn som er problemet. Jeg tenker at problemet er at dere to naturlig nok vil snakke mye om hva som skjer med barna deres, og tro det eller ei: Folk som ikke har barn føler seg faktisk litt utenfor og ekskludert fra en slik samtale.

 

Kanskje det faktisk er du som må tenke litt på hva du vil prioritere her... Hva er viktigst for deg: Bestevenninna di eller hun andre?

[Anonym bruker]

Synes det er rart at hun ikke stiller opp, men se det fra hennes side... du sier hun egentlig er bestevenninnen din, også har du ikke tid til å sette av en helt egen kafetur (eller noe annet) med BARE henne? Er det en så god venninne så møtes man sammen bare dere to, med mindre man er en vennegjeng.

 

Når en venninne tar med en annen venninne for å slå to fluer i en smekk (dvs spare tid til andre ting, og bare bli ferdig med det "pålagte" besøket) så er det skikkelig nedtur altså... man føler ikke akkurat at man er prioritert, og kjenner man ikke denne andre personen er det liksom ikke rom for å slå sammen "bli-kjent-tid" med nye mennesker, med "catch-up-tid" med bestevenninnen.

[Anonym bruker]

Jeg har full forståelse for henne. Forstår meg virkelig ikke på de som blir fornærmet på barnløse venninner i situasjoner som dette. Fatter det ikke, begriper det ikke. Søstra mi er sånn, hun evner ikke sette seg inn i tankegangen til den som er barnløs, og det er jo virkelig ikke så vanskelig. Det er ikke ks for dem, heller tvert i mot. Vennskapet må på vent til hun får barn, eller forsoner seg med sitt liv som barnløs.

[Anonym bruker]

Snakk om god "venninne".

Er ikke ofte i samme by som henne..

Så når vi endelig er i samme by vil hun ha med ei annen venninne på møtet også for å slå to fluer i samme smekk...

Skulle heller ønske vi kunne møtes alene da vi har så mye å ta igjen. Siden den andre også har barn og ikke jeg blir det nok masse barnesnakk og jeg blir sittende utenfor. Det orker jeg ikke.

Kjenner jeg blir litt irritert.

 

Flere som har opplevd det samme fra venninnens synspunkt, eller er det noen som prøver å late som det er venninnen som har dukket opp på forumet og avslørt HI? Tviler på at venninnen er her, ettersom hun ikke har barn... med mindre hun er prøver og da er hun avslørt ovenfor HI, så da tror jeg ikke hun ville svart. Med mindre HI vet at hun prøver.

[Anonym bruker]

Det har ikke noe med det å gjør.. for HVER gang ellers jeg har vært i byen så har jeg KUN møtt henne, fordi hun vil ikke møte mine andre venniner.

Hun har ALDRI vært med meg å møtt de andre venninene mine, så hun vet ikke at det feks blir mye babysnakk..

jeg skal ike være hær så lenge at jeg rekker å møte begge to..og den andre vennina mi har jeg ikke møtt på snart 1 år.. mens "bestevennina" mi har jeg møtt for 2 uker siden!

 

-HI

[Mamman til Stella og Håkon]

Jeg skjønner deg faktisk HI,

har selv samme problem..

virker som om ene vennina mi tror det er KUN henne jeg har som vennine, og at hun vil ha meg helt for seg selv.

Ser ikke problemet med at du møter 2 venniner samtidig hvis du har dårlig tid i byen du er på besøk i.

[Anonym bruker]

Godt at noen skjønner meg!

 

-HI

[Anonym bruker]

sånne episoder har jeg også vært borti... -i tenårene!

Dette er hva vi kaller fjortisdrama, og venninna til HI er nok best egnet til å fortsette å væra barnløs!

[Anonym bruker]

Jeg forstår venninnnen din utmerket godt.

Hvis du ikke har tid til å avse tid til å være alene med henne så synes jeg det kan diskuteres hvem som er den dårligste venninnen her.

 

Jeg har også venninner som bor langt unna, og når de først er hjemme synes jeg det er superkoselig å treffe dem og skravle og oppdatere hverandre på alt som har skjedd siden sist. Hvis en av dem da skulle begynne å dra med seg andre venninner som jeg ikke engang kjenner, uavhengig av barn/ikke barn, så hadde nok jeg også takket pent nei til treff.

[Anonym bruker]

Hvis du leser hva jeg skrev etterpå så kanskje du skjønner litt mere?

jeg møtte henne for 2 uker siden sist!

men den andre vennina mi for nesten et år siden!

Når jeg ikke rekker å møte begge så er det likest å møte begge to samtidig, for da slipper jeg å si nei til den ene...

"vennina" mi skal ALLTID ha meg for seg selv, hun har ALDRI vært med å møtt noen andre av mine venner,

før når jeg har spurt så har hun ikke dukket opp...

jeg er ikke ENEMANS eie....

jeg føler jeg setter av tid til henne hele tiden ellers, så nå er det på tide å tenke på de andre vennene mine også.

 

-HI