Litt frustrert over en venninne..

[Anonym bruker]

Jeg har kjent henne i ca fem år nå, vi er begge rundt 25 og våre partnere er 28. Vi gikk gravid sammen, og har døttre på samme alder. Vi har hele tiden vært i samme livssituasjon, og delt gleder og sorger. Vi kan snakke om alt, å forstår hverandre veldig godt.

Vi har det også slik at vi ikke trenger å snakke sammen hver dag, men kan ha kortere "pauser" i travle perioder, for så å ha det like moro når vi treffes.

 

Vi har hele tiden hatt samme tanker om samboerskap/bryllup, boforhold, antall barn osv. Det som har skjedd er at jeg har holdt på mine tanker, blitt gift (hun er og har vært forlovet i fire år) og er på vei med andremann.

 

Hun har sklidd langt ut. Blitt en skikkelig "på byn hver helg", treffe nye party mennesker, kjeder seg i forholdet sitt og faktisk prøver seg på andre, barnet er blitt uoppdragen og grinete hele tiden, o.l. Hun har aldri interesse av å gå ut på lekeplassen med barnet lengre, eller finne på andre ting. Hun vil alltid treffes alene uten barn eller menn, for å bare ha venninnekveld. Det er kjempe koselig det(!!), men hun skal bare sitte å snakke om hvor kul og sosial hun er blitt, og hvor mye hun koser seg uten mann og barn, noen ganger om menn hun har truffet ute.

 

Hun var en så god venninne, jeg er så lei meg for å "miste" henne, vet ikke hva jeg skal gjøre for å få henne tilbake igjen. Annet enn å være der for henne å vente på at hun evt kommer over denne fasen?

[Gjest Baby♡Lykke]

Du blir frustert fordi hun ikke lenger er slik som passer deg best.

Det er slik jeg leser det du har skrive.

 

Det virker som du syns at livet er best slik du ønsker, og hun syns livet er best etter hennes valg som å være sosial og gå ut hver helg.

 

Alle må velge for seg selv hva de ønsker og det som passer best for dem.

 

Hvis dere klarer å akseptere hverandres ulikheter og valgene i livet deres så skulle gå greit med vennskapet deres. Hvis ikke tror jeg vennskapet deres er i et veikryss og dere går fremover i ulike retninger.

 

Det er lov å være frustrert. Jeg skjønner det er leit å miste henne. De fleste har opplevd det en eller annen gang.

[Anonym bruker]

Oi, det var ikke et slikt svar jeg hadde ventet meg #2. Men takk for ærligheten!

Min venninne sliter litt, og sier hun ikke finner sin plass som hverken mamma eller ønsker å gifte seg pga det samme. Hun ønsker å sjekke ut andre menn, fordi hun har veldig av selvtillit (hun er veldig heldig med utseende!).

Jeg er der for henne selv om hun er ute av sporet sitt, det tror jeg ikke alle andre hadde taklet?

 

Jeg tok ditt svar som om du dømmer meg for å ikke respektere hennes livssil. Det var faktisk litt sårende. Trodde jeg gjorde det klart at jeg er like glad i henne og ønsker å være der for henne selv om hun ikke går den veien vi snakket om begge to.

 

HI

[Gjest Baby♡Lykke]

Jeg mente ikke å være dømmende :-)

Jeg analyserer alt i alle retninger, og hvilke muligheter man har. Jeg syns du er en god venninne som støtter henne selv om hun har valgt å gå en annen vei.

Kanskje jeg virket litt hard eller krass og det er jeg egentlig ikke. Sånn er det når man skriver på forum så har man bare teksten å forholde seg til.

Jeg fikk ikke inntrykk av at du ikke respekterer hennes livsstil.

 

"men hun skal bare sitte å snakke om hvor kul og sosial hun er blitt, og hvor mye hun koser seg uten mann og barn, noen ganger om menn hun har truffet ute."

 

Jeg ser ikke ned på venninnen din heller.

Hvis du vil kan du være der å vente på henne, eller la henne gå eller ta henne tilbake når hun er biltt den hun var før. Det finnes mange løsninger.

 

Eller bare akseptere at henne for den hun er og valgene hennes. Støtte henne. Jeg tror hun kommer til å endre seg igjen. De fleste går igjennom ulike faser i livet og forandringer. Jeg tenker at du trenger ikke gjøre noe for å påvirke henne annet enn å være deg selv. Kanskje ønskene hennes vil endre seg med tiden. Kan hende hun har det gøy nå, men om 3-4 år er det kansje ikke like gøy med livsstilen hennes. Og forhåpentligvis innser hun det etterhvert.

 

Beklager hvis du ble såret, det var ikke hensikten. Prøvde bare å vise deg noen innfallsvinkler til å se hva du kan velge å gjøre.

[Gjest Baby♡Lykke]

På meg virker det som du har lyst til å beholde henne som venninne. Det viktigste er at du finner ut hva som er rett for deg.

 

Skal man være venner syns jeg det er viktig at man blir respektert for den man er. Man skal ikke prøve å endre noen for å bli lik en selv. Det finnes mange måter å leve et liv på. Jeg har mitt liv og er fornøyd, jeg forventer ikke at mine venner skal leve som meg.

[MrsMilla]

Høres ut som hun sliter med noe, enten i forholdet, jobb eller annet - og at hun kompenserer for det med å skeie litt ut.

Men det kan jo også faktisk hende at hun bare trives sånn - vet man vel kanskje ikke...

Kanskje hun ikke fikk festet fra seg før hun fant mann og barn - og nå ikke helt vil slippe dette og er redd for å bli gammel fort?

 

Kan være så mye dette - men kanskje du som den gode venninnen du er har mulighet til å spørre henne for å se om det er noe hun faktisk sliter med?

[Gjest Baby♡Lykke]

På meg virket det som du var frustrert på henne pga hennes livsstil. Men er du frustrert fordi hun sliter med et eller annet?