Får alltid angst av barnebursdager hvor foreldrene er med

[Anonym bruker]

Har skikkelig angst både før, under og spesielt etterpå. Jeg sitter og tenker at nå må jeg ikke si noe dumt, og blir nervøs av det hele. Når noen spør meg om noe eller vi sitter og diskuterer noe, så prater jeg altfor mye om meg selv/mine og jeg tenker etterpå at det jeg har sagt kanskje hørtes veldig negativt ut. Etterpå sitter jeg og overanalyserer alt som har blitt sagt og gjort.

Så hun/han litt rart på meg da? å nei, hvorfor måtte jeg si det da, kunne jeg ikke heller svart noe annet eller bare på det de spurte om, da hadde de sikkert sett på meg på en helt annen måte osv. Ja, jeg har dårlig selvbilde, men utad har jeg god selvtillit og tror ikke noen kan se på meg hva jeg sliter med. Jeg har ADHD, noe som gjør at jeg ofte snakker før jeg tenker,og det ødelegger for meg. Synes det er så vanskelig når så mange forskjellige personligheter møtes og føler det hele blir litt trykkende.

 

Flere som har det sånn?

[Anonym bruker]

Kjenner meg igjen, jeg får helt noia av innbydelse der jeg må være med. :/

Jeg holder fokuset på barnet, skal du ha kake? Mere brus? å det var en gøyal leke osv.

å holder praten innenfor barn generelt, da vet jeg at jeg og de andre mødrene er noenlunde like.

 

Prøv det neste gang, lykke til

[Anonym bruker]

Synes det er kjempe koselig, jeg!!

[Anonym bruker]

Synes det er kjempe koselig, jeg!!

 

Ja, men så bra for deg da!

Men nå var det vel ikke det HI spurte om, hun lurte på om det var flere

som hadde det sånn som henne;-)

[Anonym bruker]

Jeg syns det hyggelig å snakke med andre mødre.

Men forstår at du har et problem.

Hvis jeg var deg, ville jeg prøvd og konsentrere meg litt om de andre. La de snakke, spør spørsmål så dere kommer inn på tema.

hvis jeg ikke vet hva jeg skal snakke om, så spør jeg den andre hvordan det går. og så er praten i gang. På denne tiden kan man spørre om de har tenkt på sommerferie. Etterhvert så kommer man innom forskjellige temaer.

Alle liker oppmerksomhet og noe nom lytter.

Kjempe fint at du snakker om deg og ditt. Ville bare gi deg et tips.

Ikke vær så kritisk til deg selv. Alle tenker litt sånn som deg.

[Anonym bruker]

Jeg er litt som deg, men ikke akkurat i barnebursdag, for det har vi ikke prøvd enda. Men det med å snakke og at det høres negativt ut, og overanalysere det jeg har sagt og hva andre tenker om det.

 

Men jeg er den stille typen og sier ikke så mye, men får angst av pinlig stillhet så da sier jeg som oftest noe dumt istede. Og jeg hører ikke etter hva svarene er en gang, eller det er ikke hensikten da, men jeg oppdager det etterpå, så har jeg glemt hva de har sagt, kanskje jeg heller fokuserte på det jeg sa eller det jeg skal si etterpå, også driter jeg met ut for at jeg ikke fulgte med selvsagt...

 

For å unngå å prate så mye om deg selv, så går det an å øve seg på standardspørsmål om standardtema for å få igang praten som du kan tenke ut litt på forhånd, og spør litt istedefor å fortelle. Hvis du fokuserer på det og gjør det mange nok ganger så vil det nok bli mer naturlig. Er vel øvelse som skal til. Så slipper du å si så mye, og kan heller lytte. Jeg har det vel heller motsatt, jeg spør for mye, og forteller ofte for lite, og jeg høres ut som noen som skal forhøre andre, så kan bli litt mye... men jeg er sånn som så lett står fast i samtalen så jeg kommer ikke på noe annet å si enn spørsmål så jeg slipper å si noe mer.

[Anonym bruker]

Du er ikke alene nei . Og ADHD gjør nok at du merker det enda litt mer enn andre også.