Litt problemer i vennekretsen til barnet mitt. Trenger råd.

[Anonym bruker]

De er en gjeng på 5-6 gutter som går i samme klasse og bor i samme nabolag.

Alle går ut og inn av huset her hos oss, og gutten min er gnaske "rund" i kantene når han omgås andre. Krever ikke å få viljen sin, og er ganske forsiktig i væremåten. Det har han vært siden han var baby.

 

De fleste guttene er greie og lydige gutter, men en skiller seg ut. Han er minst i familien, og virker ganske bortskjemt. Det er tydelig at han er vant til å hyle seg til viljen sin. Det prøver han også når han er blant kompisene sine.

Dette har resultert i at to av disse guttene ikke gidder leke med han, og går enten hjem eller til en annen lekeplass når han begynner å lage konflikter. I dag overvar jeg følgende på lekeplassen :

 

Denne gutten hadde en disse og lekte med den litt før han gikk av og gjorde noe annet. En av de andre guttene tok da dissen etter en stund, og da kom han ropende bort " DEN HADDE JEG. Gå AV" Han ga seg ikke, og han fikk dissen til slutt. Etter å ha kranglet med enda en gutt, gikk disse bare fra lekeplassen.

 

Det samme gjaldt en spade "problemgutten" lekte med med en gang vi kom, men slang fra seg. Etter en halvtimes tid tok min sønn den opp, og opplevde det samme. "DEN HADDE JEG, Få DEN"

 

Jeg skjønner at de to andre gutta ikke gidder mer, og bare går. Problemet er at min sønn leker best med disse to, men er også lojal moT han som står igjen selv om han oppfører seg skikkelig dårlig. Så min sønn blir som regel ikke med de to andre.

 

Både ungene og vi voksne har prøvd å si fra når han oppfører seg sånn, men det synker ikke inn. Han begynner bare å grine eller brøle. Og jeg er usikker på hvor mye jeg bør blande meg inn, for ikke å være den kjipe moren. Ungene er 8 år.

 

Jeg vil ikke at min sønn skal omgås denne gutten så mye, men innser at jeg ikke kan detaljstyre dette. Er det noen som har gode råd ? Det værste er jo om de to guttene min sønn går best overens med ikke gidder komme hit mer, fordi "problemgutten" også er her rett som det er.

 

Og, hvordan lære min sønn å ikke være så ettergivende og tildels konfliktsky ?

[Anonym bruker]

Dytt.

[Anonym bruker]

Spør din gutt hva han synes om dette! Og forklar han hva som er best her.

[Anonym bruker]

Hi her.

Joda, vi har snakket sammen. Men han er jo som nevnt litt konfliktsky, og holder seg nøytral når de andre krangler.

 

Og han gir etter når denne gutten behandler han skikkelig dårlig.

 

Det synes jeg ikke er greit.

[Anonym bruker]

Er du sikker på at problemgutten bare er bortskjemt? Kanskje han har en diagnose, ala lett asberger. For det er litt snålt at han ikke tar signalene til de to andre gutta, jeg synes det tyder på dårlig sosial kompetanse utover det å være bortskjemt.

 

Min niese har en bestevenninne, begge er enebarn. I starten av forholdet var venninnen alltid snill og ga seg, men på et tidspunkt fikk hun nok. Hennes løsning var å gå, hun gadd ikke å leke med min niese mer. Det tok ikke lang tid før min niese skjønte den nye sosiale settingen, og hun ble mye mer lydhør ovenfor venninnen.

 

Jeg synes forøvrig at du skal hjelpe gutten din å sette grenser for egen person. Han er såpass stor at dere kan snakke om hvordan han kan sette en grense, uten å utestenge den andre gutten totalt. Samtidig som at han ikke alltid skal være den som tar hensyn

[Anonym bruker]

Jo, min mann og jeg har faktisk diskutert og lurt på det siden de ble kjent da de begynte på skolen.

 

Jeg har skrevet et par innlegg om denne gutten tidligere, for han er ikke riktig nagla - og jeg må følge dem med argusøyne når de er inne her for at han ikke skal finne på noe tull og i verste fall skade seg.

 

Har både funnet han ute på taket (klatret ut gjennom takvinduet i 2 etasje!), og hengende i hulrommet mellom rekkverket på trappa og returrepotet. Det er langt ned til steingulvet... Jeg kunne skrevet masse, og han er rett og slett spinnvill.

 

Vi får snakke med gutten vår, slik at han kan sette ned foten iblant. Ihvertfall når an blir behandlet ganske ufint.

 

Huff, ikke lett dette.

[Lille♥mitt]

Jeg tenker også at det kan hende denne gutten har veldig utydelige eller ingen grenser hjemme. Kanskje han aldri får beskjed om at ting han gjør er galt, hjemme. Jeg tror barn har godt av at man setter begrensninger for dem. Kjenner du foreldrene? Jeg tenker på om du vet hvordan foreldrene hans er med han hjemme. Jeg skjønner at det er vanskelig å ta opp slike ting med dem. Du bør hvertfall fortelle dem det når du finner han på taket hjemme hos deg, og se hvordan de reagerer! Kanskje det kan starte en samtale om temaet.