Anonym bruker Skrevet 25. mars 2012 #1 Skrevet 25. mars 2012 Når datteren min kom til verden for 5 måneder siden var alt bra helt til hun fikk problemer med å puste så hun ble tatt opp på intensiven. Fødselen gikk veldig fort så hun svelga en del fostervann som lå igjen i lungene så hun måtte opp å suge ut vannet. Jeg visste ikke at hun hadde masse slanger overalt så jeg holdt jo på å gå i bakken når jeg kom opp på intensiven og så barnet mitt ligge sånn. Grunnen til at jeg har dårlig samvittighet er fordi jeg var nesten ikke på intensiven. Jeg var der å kosa litt, prøvde å amme litt også gikk jeg. Jeg angrer sånn på at jeg ikke satt der døgnet rundt å holdt stakkars babyen min i hånda hele døgnet og det plager meg at den første natta skrek hun så fælt, men det var ingen som kom å vekka meg!
Anonym bruker Skrevet 25. mars 2012 #2 Skrevet 25. mars 2012 Skjønner det, men dette har babyen allerede glemt. Vær en god mamma NÅ, ikke tenk pÅ dagene pÅ sykehuset. Du var i sjokk, det er ikke akkurat ønskedrømmen Å se barnet sitt fullt av ledninger Rart de fortalt deg at hun grÅt..? Folk som jobber pÅ et sykehus mÅ da forstÅ at sÅnt noe trenger man ikke opplyse nybakte foreldre om... Særlig siden du ikke VISSTE og ikke hadde noen muligheter til Å hjelpe til. Kos deg med jenta di, jeg er sikker pÅ at du er en kjempegod mamma. Og tro meg, du fÅr flere ting Å fÅ dÅrlig samvittighet fro opp gjennom Årene.. ;-D Og om man angrer pÅ en ting eller to man har gjort/ikke gjort sÅ er det 1000 ting som man har gjort BRA.
Gjest <3gutt11&?2012+engler<3 Skrevet 25. mars 2012 #3 Skrevet 25. mars 2012 Som hun over her sier, hun husker ikke de dagene der, lev i nuet og gjør det beste ut av dagene dere har nå Du kunne ikke noe for at de ikke vekket deg, og det er totalt smakløst av dem å informere at hun skrek en del den første natta, dette er slikt de ikke trenger å fortelle deg om, som om du ikke har nok med at ungen din ligger på insentiven.. Nei, prøv å legg dette bak deg du, og nyt livet med datteren din
Anonym bruker Skrevet 25. mars 2012 #4 Skrevet 25. mars 2012 Hvorfor kunne du ikke være der fordi om ungen hadde slanger? Forstår ikke helt den jeg. Men nå kan du fint ta deg av jenta di for nå er hun frisk og fin, men når hun var syk, så kunne du ikke det? Min gutt lå på intensiven i ukesvis, det er jo så fint lagt opp til at vi kan være der 23 timer i døgnet (bortsett fra den ene timen de bruker til internt arbeid). Og det er jo helt greit, da får vi jo sjangsen til å ta oss en dusj ol. Forsto ikke helt problemet ditt, forsto ikke helt hvorfor du ikke var der. Hvorfor du eventuelt ikke hadde lyst å være der. Når vi var der, var jo alle andre foreldre der hele døgnet også. Ble jo en fin gjeng etterhvert, og har kontakt den dag i dag.
Anonym bruker Skrevet 25. mars 2012 #5 Skrevet 25. mars 2012 Jeg følte ikke for å være der. Jeg følte ingenting. HI
Anonym bruker Skrevet 25. mars 2012 #6 Skrevet 25. mars 2012 Hvorfor kunne du ikke være der fordi om ungen hadde slanger? Forstår ikke helt den jeg. Men nå kan du fint ta deg av jenta di for nå er hun frisk og fin, men når hun var syk, så kunne du ikke det? Min gutt lå på intensiven i ukesvis, det er jo så fint lagt opp til at vi kan være der 23 timer i døgnet (bortsett fra den ene timen de bruker til internt arbeid). Og det er jo helt greit, da får vi jo sjangsen til å ta oss en dusj ol. Forsto ikke helt problemet ditt, forsto ikke helt hvorfor du ikke var der. Hvorfor du eventuelt ikke hadde lyst å være der. Når vi var der, var jo alle andre foreldre der hele døgnet også. Ble jo en fin gjeng etterhvert, og har kontakt den dag i dag. Du var jo sjarmerende empatisk. Ting oppleves ikke likt for alle og for noen er det å besøke syke babyer de er redde for å miste som å løpe inn i et brennende hus. En tar sats og er der til varmen blir for intens. Nå vet jeg ikke hvor lenge babyen din var der da, men da min datter var på intensiven var det to og et halvt døgn før jeg fikk komme dit. I uken som fulgte var jeg avhengig av pasienttransport og hjelp for å komme meg dit og fikk derfor ikke mange timene med henne hver dag selv om det var besøkene på intensiv hele dagen dreide seg om. Hun er en trygg og normalt tilknyttet jente i dag.
Gjest <3gutt11&?2012+engler<3 Skrevet 25. mars 2012 #7 Skrevet 25. mars 2012 Hvorfor kunne du ikke være der fordi om ungen hadde slanger? Forstår ikke helt den jeg. Men nå kan du fint ta deg av jenta di for nå er hun frisk og fin, men når hun var syk, så kunne du ikke det? Min gutt lå på intensiven i ukesvis, det er jo så fint lagt opp til at vi kan være der 23 timer i døgnet (bortsett fra den ene timen de bruker til internt arbeid). Og det er jo helt greit, da får vi jo sjangsen til å ta oss en dusj ol. Forsto ikke helt problemet ditt, forsto ikke helt hvorfor du ikke var der. Hvorfor du eventuelt ikke hadde lyst å være der. Når vi var der, var jo alle andre foreldre der hele døgnet også. Ble jo en fin gjeng etterhvert, og har kontakt den dag i dag. Skal si du har lett for å se andres situasjoner.. Ikke akurat! Det er faktisk ikke sånn at ALLE andre foreldre sitter konstant på intensiven hos barna sine. Noen finner det rett og slett for vanskerlig å forholde seg til, og det er ikke akurat stor hjelp i en forelder som sitter apatisk ved siden av ungen, og ikke klarer å forholde seg til situasjonen. Eller som sitter å gråter konstant over ungen som ligger der, da er det bedre å holde seg litt på avstand, så man ike drar på seg depresjoner av situasjonen, for det går fint ann! Ei venninne av meg fikk sønnen sin 2 mnd for tidelig, og hun var nesten aldri inne hos ungen sin, var der noen ganger for å være med på å gi melk, og for å kose litt på han ol. Mens ei annen ei jeg kjenner tvingte seg selv til å være inne hos sin datter stortsett hele tiden, til tross for at hun ikke klarte å se ungen sin i den situasjonen, etter at hun kom hjem med ungen og "enderlig" skulle starte på familielivet, så klarte hun nesten ikke forholdeseg til ungen, bare gråt og følte at alt var feil, hun dro på seg en nok så ille fødselsdepresjon av å tvinge seg selv til å være hos ungen, til tross for at hun egentlig ikke taklet situasjonen. Da er det heller bedre å gjøre det man føler at man klarer, og gjøre en god innsats for ungen resten av livet.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå