Anonym bruker Skrevet 24. mars 2012 #1 Skrevet 24. mars 2012 Jeg blir gal av min egen unge, orker snart ikke mer...hun gråter heeele tiden, jeg har prøvd ALT. hun burde da vel sove over nå? jeg elsker henne på dagen.. men om natten skulle jeg ønske at jeg aldri fikk barn.!!!
Contura Skrevet 24. mars 2012 #2 Skrevet 24. mars 2012 Vår minste hadde også en sånn periode på den alderen. For å være helt ærlig, ble vi aldri helt sikre på hvorfor han hadde det sånn, jeg selv tror det var fordi han hadde et veldig aktivt drømme liv for å bearbeide det han lærte. Og lærdommen kommer fort. Jeg tror dette var hans måte å møte og lære å kjenne på frykt, han hadde mareritt. Jeg tok han av og til inn til oss i sengen når han trengte det, og det ble det ingen vane av. når han var rolig, ble han båret i sin seng igjen. Det går over, men ja: det kan være hardt mens det står på....
Gjest UndrendeUllteppe Skrevet 24. mars 2012 #3 Skrevet 24. mars 2012 (endret) De begynner å drømme for alvor i den alderen ja, mulig det er det,hvis hun da ikke har vondt i magen eller sånne ting. De gråter jo av en årsak; redsel, smerte, sorg...ikke for å være vanskelig. Trøst så godt du kan, nærhet og kroppsvarme er ofte løsningen. Endret 24. mars 2012 av UndrendeUllteppe
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå