Kaster en brannfakkel her om likestilling

[MrsMilla]

http://www.dn.no/forsiden/kommentarer/article2359837.ece

 

Må innrømme at jeg er stor fan av å ta ansvar for eget liv, egen lykke og egen framtid!

[Anonym bruker]

Synes dette var en elendig artikkel og kan ikke si meg enig med noe av det denne damen skriver.

 

Hvis alle kvinner skulle valgt ingeniørutdannelse fordi sykepleierutdannelse ikke var bra nok for dem, hadde det også vært krise. Menn og kvinner har helt ulike interesser, og det skal vel ikke kvinner straffes for? Tror dere menn hadde bretta opp armene og blitt sykepleiere? Aldri i verden, å pleie syke ligger ikke for de fleste menn. Og det er helt naturlig. Men uansett vil vi jo gjerne ha noen kyndige til å pleie våre syke?

 

Det at kvinner blir hjemme med barna er også slik det alltid kommer til å være, fordi menn ikke gjør det? Dere har da sett da damene dro? Menn er håpløse når det kommer til å holde jobb og hjem i gang. De kan kanskje bygge båter og biler, men å takle en trassig toåring er verre, det innrømmer mange menn. Men selvsagt, vi kvinner kunne jo bare latt være å få barn. Det er jo slik samfunnet bygger opp til? Svangerskapspenger og permisjon er ingen unnskyldning for at man skal velge begge tingene, en hver tulling ser jo at det egentlig ikke går. Foreldrene henter ungen i barnehagen klokka fem, mater dem og legger dem, og i ferier tar man ungene med på upersonlige opplevelser rundt om kring, fordi man rett og slett ikke klarer å gjøre noe med dem selv.

 

Og oppfordre til en slik livsstil er fælt. Noen kvinner er karrierekvinner, andre er det ikke. Slik fungerer biologien, og de fleste av oss kvinner er det vel strengt tatt ikke? Vi liker å stelle med puter og planter. Vi synes ingenting er koseligere enn å bake pepperkaker med barna vi har satt til verden. Hvis det var slik at jeg skulle jobbet på lik linje med min mann hadde jeg ikke fått barn. Jeg hadde ikke hatt tid, og jeg ville ikke prøvd å sjonglere dem. Barn har da rett til å bli tatt vare på, de er ikke bare til kos i permisjonstiden, men varer helt til de blir 18, og ofte lengre enn det også.

 

Selv om ikke tar høy utdannelse, og velger å få barn betyr ikke det at man ikke tar ansvar for egen fremtid, lykke eller eget liv. For noe sludder.

[lilli81]

For det første motsier artikkelforfatter seg selv ved å først si at det ikke er ett mål å gjøre kjønnene mer like og lengre nede si at kvinner ikke bør klage når de velger kvinnedominerte yrkes som er dårlig lønnet når man kan velge ingeniøryrket i stedet. Altså, velg det samme så blir du rikere fremfor å velge det du er god på og kjemp for at yrkes viktige verdi blir sett og satt pris på.

Hvordan skal det gå med samfunnet om alle velger de yrker som best lønnet? Trenger man ikke alle yrker? Har ikke mennesker som individer allerede i utgangspunkt ulike evner og passer til ulike ting, da uten å tenke på kjønnsroller?

[bittelille_persille]

Jeg synes ikke det var så dum artikkel jeg. Poenget er at vi skal ha rettighet til å ta bevisste valg i livene våre. Og når vi tar de valgene må vi ta konsekvensene av dem også. Det er ingen som velger seg en sykepleierjobb fordi de tror det er et veldig godt betalt yrke sammenlignet med mer mannsdominerte yrker. Selv tror jeg ikke dette bare har med hva som er manns- og kvinnedominert å gjøre. Det er etterspørsel, utdannelsesnivå og forskjeller mellom privat og offentlige næringer. Det er ingen som bestemmer over oss og idag har menn og kvinner like muligheter i arbeidslivet. Så om kvinner valgte ut i fra økonomiske motiver, ville de vel valgt annerledes? Det er lagt til rette for at kvinner kan ta barselspermisjon, og kvinner kan dermed ha en familie samtidig som de er yrkesaktive også i mannsdominiert yrker. Dette er slett ikke et reelt valg i alle andre land!

 

Alle, både menn og kvinner, tar en rekke valg i livet om hvordan man vil fordele tiden sin mellom familie og jobb. Om man velger familien over jobben kan man vel ikke vente samme lønn som noen som velger motsatt.

 

Jeg tror faktisk at veien til likestilling når det gjelder familieliv kan være lengre å gå for menn. Det er slett ikke alle menn som har jobber som ikke rynker på nesa over lang barselspermisjon. På den måten er faktisk kvinner friere i sine valg i forhold til hvordan de ønsker å legge opp familielivene sine.

[MrsMilla]

Synes dette var en elendig artikkel og kan ikke si meg enig med noe av det denne damen skriver.

 

Hvis alle kvinner skulle valgt ingeniørutdannelse fordi sykepleierutdannelse ikke var bra nok for dem, hadde det også vært krise. Menn og kvinner har helt ulike interesser, og det skal vel ikke kvinner straffes for? Tror dere menn hadde bretta opp armene og blitt sykepleiere? Aldri i verden, å pleie syke ligger ikke for de fleste menn. Og det er helt naturlig. Men uansett vil vi jo gjerne ha noen kyndige til å pleie våre syke?

 

Det at kvinner blir hjemme med barna er også slik det alltid kommer til å være, fordi menn ikke gjør det? Dere har da sett da damene dro? Menn er håpløse når det kommer til å holde jobb og hjem i gang. De kan kanskje bygge båter og biler, men å takle en trassig toåring er verre, det innrømmer mange menn. Men selvsagt, vi kvinner kunne jo bare latt være å få barn. Det er jo slik samfunnet bygger opp til? Svangerskapspenger og permisjon er ingen unnskyldning for at man skal velge begge tingene, en hver tulling ser jo at det egentlig ikke går. Foreldrene henter ungen i barnehagen klokka fem, mater dem og legger dem, og i ferier tar man ungene med på upersonlige opplevelser rundt om kring, fordi man rett og slett ikke klarer å gjøre noe med dem selv.

 

Og oppfordre til en slik livsstil er fælt. Noen kvinner er karrierekvinner, andre er det ikke. Slik fungerer biologien, og de fleste av oss kvinner er det vel strengt tatt ikke? Vi liker å stelle med puter og planter. Vi synes ingenting er koseligere enn å bake pepperkaker med barna vi har satt til verden. Hvis det var slik at jeg skulle jobbet på lik linje med min mann hadde jeg ikke fått barn. Jeg hadde ikke hatt tid, og jeg ville ikke prøvd å sjonglere dem. Barn har da rett til å bli tatt vare på, de er ikke bare til kos i permisjonstiden, men varer helt til de blir 18, og ofte lengre enn det også.

 

Selv om ikke tar høy utdannelse, og velger å få barn betyr ikke det at man ikke tar ansvar for egen fremtid, lykke eller eget liv. For noe sludder.

 

Synes ikke noe om at menn blir rakket ned på slik. opplever ikke mennene omkring meg på min arbeidsplass, i omgangskretsen eller min egen til å være dårligere enn meg på å ta hus, heim og barn. Og han er ikke spesielt feminin for å si det sånn - men han gjør ting på sin måte, og er god til å brette opp armene og ta i et tak. Og det gjør meg null og niks om gulvene ikke nødvendigvis alltid er rene, ungene har feil farge på sokkene eller at middagen ikke ble helt hva jeg selv hadde ønsket.

 

Skjønner faktisk ikke hvorfor sykepleie regnes som et kvinneyrke egentlig. Tross alt tunge løft og skiftarbeide. Ser ikke at menn ikke skulle klare å gjøre en minst like god jobb som damer. Vet også om veldig mange gode kvinnelige ingeniører - og de er ikke matchodamer - hun ene er ei blondine med rosa drakt som er kjempesøt - og snakker om store rør og beregninger :-)

 

Trenger heller ikke være slik at ungene har det så grusomt om mor vil ha karriere og far det samme. Blir da ikke nødvendigvis hentet fem i barnehagen og har foreldre som ikke bryr seg av den grunn.... Selv er jeg økonom med samme arbeidstid som ingeniørene på kontoret - og her har vi veldig barnevennlige jobber mener jeg - vi har flexitid og kan hente og levere sent, alt ettersom hva som skjer den aktuelle dagen, tilpasse møter og gjerne ta opp jobben etter leggetid slik at mindre må skje på dagtid. Jobber heller aldri helligdager, kveld eller natt. Barna kjøres stort sett i barnehagen kvart på ni og hentes kvart på fire, og allikevel klarer jeg og mannen min å jobbe omtrentlig 120% begge to. Setter oss ofte ned om kvelden.

 

Men det er klart - her vaskes ikke huset før det må, og selv om det stort sett er temmelig ryddig så går ungene gjerne med forskjellige sokker (men av god kvalitet hehe) og det blir ekstremt lite tv-titting - for det er det ikke tid til. Vi sover heller ikke middagslur eller bruker mye tid på å "slappe av" - men heller tid på trening, lage skikkelig mat, ta med ungene i hagen og gir en god f. i gulvvasken.

[kattemamma]

Jeg må også si meg enig med artikkelforfatteren. Og finner absolutt ingen selvmotsigelser i det hun skriver! Vi bor i et land hvor alt ligger til rette for likestilling, og vi har alle muligheter. Jeg er overlykkelig over at jeg er født i dette landet! Og nå er det faktisk slik at høy/lav lønn går på tilbud og etterspørsel. Nå er det slik at det er stor mangel på ingeniører i dette landet mens det samme ikke gjelder for mange typiske kvinneyrker. Og da vil ingeniører bli høyere lønnet. Om alle kvinner hadde valgt å bli ingeniører ville vi fått motsatt effekt, altså ville ingeniørlønna ha gått ned og eksempelvis sykepleierlønna gått opp (og så har det selvsagt også en betydning om det er offentlig eller privat sektor).

 

Her i huset har jeg en lang teknisk utdannelse, mens min mann har en kortere yrkesrettet utdanning. Da er det jeg som bringer inn hovedinntekten og mannen min klarer helt fint å passe hus og barn om jeg for eksempel er på jobbreise. Trasig toåring? Null problem! Det er selvsagt fordi han tidlig har tatt mye ansvar for for vårt lille gull. Og foreldrepermisjonen med barnet vi venter nå deler vi 50/50. Vasking er han dessverre ikke like flink på, så da må vi kompensere med å betale for vaskehjelp.

 

Jeg respekterer at andre mødre velger å jobbe deltid eller være hjemmeværende og ta hovedansvar for barn og hjem, og jeg forventer å møte samme respekt fra disse mødrene fordi vi har tatt et annet valg. Men jeg nekter å betale (les: at samfunnet betaler) for at disse mødrene skal trygges høye pensjoner og utbetalinger dersom det skulle bli brudd med barnets far. Da må man ta ansvar for det valget man har tatt, og eventuelt trygge seg selv gjennom økonomiske avtaler med sin mann som gjør at en ikke sitter igjen med noen puter og tepper, lavtbetalt deltidsjobb og minstepensjon dersom det skulle bli brudd.

[Anonym bruker]

Har aldri skjønt heilt greia med likestillingskamp i dag...

Likelønn er ein ting, det er eg veldig for! Og synest at enkelte yrker kanskje burde vore lønnsregulert på ein anna måte enn i dag (Kvifor få betre betalt for ein eller anna kontorjobb, enn for å ta seg av andre mennesker? f.eks.).

 

Men likestilling...tja...eg veit ikkje heilt. Likestillingskampen blir som regel dradd i den retning at menn og kvinner skal vere heilt like. På alle felt. Alltid.

Eg meinar der er store forskjellar på menn og kvinner, og at dette er BRA! Så kjenner eg er litt "antifeminist" sånn sett:P (ut i frå kva feminisme ofte blir rekna som i dag). Jenter får gjerne vere jentete og menn gjerne vere mandige;)

 

I likestillingskampen fram til i dag har det blitt mange gode og nødvendige endringar, og på somme felt er det kanskje ein jobb å gjere endå..?

Men dei viktigaste punkta er oppnådd, og no synest eg vi begynner å bikke over til ein kamp eg ikkje vil støtte.

 

Likelønn = ja!

Likestilling...ikkje nødvendigvis meir enn vi har i dag.

 

Velger å vere anonym her, fordi eg sikkert får mykje pepper.

Ytringsfriheit er ein ting, men då bør ein meine det fleirtalet gjer, ellers får ein jammen høyre det (som regel med usakleg argumentasjon og personangrep om det er muleg).

Dessuten har eg ikkje energi til å ta opp ein slik kamp akkurat no.

 

Andre får jobbe for det dei meinar er viktig, eg har viktigare ting på agendaen enn likestilling.

[glassmanet]

http://www.dagbladet.no/2012/03/26/kultur/debatt/politikk/likestilling/20845347/

[glassmanet]

Og nå er det faktisk slik at høy/lav lønn går på tilbud og etterspørsel. Nå er det slik at det er stor mangel på ingeniører i dette landet mens det samme ikke gjelder for mange typiske kvinneyrker. Og da vil ingeniører bli høyere lønnet. Om alle kvinner hadde valgt å bli ingeniører ville vi fått motsatt effekt, altså ville ingeniørlønna ha gått ned og eksempelvis sykepleierlønna gått opp (og så har det selvsagt også en betydning om det er offentlig eller privat sektor).

 

 

Det har flere ganger vært akutt mangel på sykepleiere her i landet. Og nå for tiden mangler vi 6000 førskolelærere. På sikt vil vi også mangle lærere. Betyr det at man gjør noe med lønna? Neida, da velger man å ansette ufaglærte på dispensasjon.. eller rekruttere fillipinske kvinner under forhold som best kan beskrives som menneskehandel. Hvis markedsargumentet skal være gyldig som forklaring, må det i hvert fall gjelde begge veier. I mine øyne handler dette om verdsettelsesdiskriminering.

[MrsMilla]

http://www.dagbladet...lling/20845347/

 

Tja... blir jo skjevfordeling om mor velger å ta heim og hus og barn når dette trengs og ikke far. Synes det er litt merkelig at det skal være damene som står for innsatsen her på barn, henting og levering i barnehage - og hus......

Fortsatt snakk om valg. Man kan velge å dele på henting/levering og husarbeid, slik at begge er med på dette. Da trenger heller ikke barna være så lenge i barnehagen, siden en leverer sent og en henter tidlig....

Problemet er vel også at det er lett å ta på seg i en periode, men da blir den andre plutselig å få mer ansvar på jobb - og så fortsetter det slik..........

[kattemamma]

Og nå er det faktisk slik at høy/lav lønn går på tilbud og etterspørsel. Nå er det slik at det er stor mangel på ingeniører i dette landet mens det samme ikke gjelder for mange typiske kvinneyrker. Og da vil ingeniører bli høyere lønnet. Om alle kvinner hadde valgt å bli ingeniører ville vi fått motsatt effekt, altså ville ingeniørlønna ha gått ned og eksempelvis sykepleierlønna gått opp (og så har det selvsagt også en betydning om det er offentlig eller privat sektor).

 

 

Det har flere ganger vært akutt mangel på sykepleiere her i landet. Og nå for tiden mangler vi 6000 førskolelærere. På sikt vil vi også mangle lærere. Betyr det at man gjør noe med lønna? Neida, da velger man å ansette ufaglærte på dispensasjon.. eller rekruttere fillipinske kvinner under forhold som best kan beskrives som menneskehandel. Hvis markedsargumentet skal være gyldig som forklaring, må det i hvert fall gjelde begge veier. I mine øyne handler dette om verdsettelsesdiskriminering.

 

Sykepleier var nok et litt dårlig eksempel da både sykepleiere, lærere og førskolelærere er under offentlig sektor hvor mye handler om politikk hvor det dessverre er mye dårlig styring da vi bor i et land med mange små partier hvor mange kompromisser må inngås før det handles, og politikken endres etter hvilken vei vinden blåser sterkest.

 

Sykepleiere kan i perioder oppleve det som vanskelig å få en 100% fast stilling, men uproblematisk å få til 100% jobb ved feks å kombinere en (gjerne midlertidig) 70 og 30% stilling. Samtidig oppleves det "plutselig" manko på sykepleiere da det kan bli bevilget mer penger til å opprette stillinger (som så absolutt trengs)... De aller fleste nyutdannede lærere får ikke faste stillinger da disse går til lærere på 50 år med lang ansiennitet i kommunen som da blir prioritert, samtidig vet vi at det vil bli stor mangel på lærere om noen år (og da spesielt innen realfag). Politikerne bestemmer at barnehagene skal ha flere pedagogiske stillinger per barn, men bevilger ikke nødvendigvis de pengene som trengs til å opprette dem (i tillegg dukker selvsagt ikke alle de nye førskolelærerne man trenger opp over natta). Da er det enklere (og nødvendig) for barnehagene å søke om dispensasjoner inntil situasjonen blir bedre.

 

Dette er veldig forenklet og kun en vinkling på disse problemene, da de er veldig komplekse og det er mange faktorer som spiller inn. Bør det gjøres noe med det? Ja! Men det var ikke denne debatten, og ikke er jeg politiker heller... (Heldigvis).

[lilli81]

Jeg må også si meg enig med artikkelforfatteren. Og finner absolutt ingen selvmotsigelser i det hun skriver! Vi bor i et land hvor alt ligger til rette for likestilling, og vi har alle muligheter. Jeg er overlykkelig over at jeg er født i dette landet! Og nå er det faktisk slik at høy/lav lønn går på tilbud og etterspørsel. Nå er det slik at det er stor mangel på ingeniører i dette landet mens det samme ikke gjelder for mange typiske kvinneyrker. Og da vil ingeniører bli høyere lønnet. Om alle kvinner hadde valgt å bli ingeniører ville vi fått motsatt effekt, altså ville ingeniørlønna ha gått ned og eksempelvis sykepleierlønna gått opp (og så har det selvsagt også en betydning om det er offentlig eller privat sektor).

 

Her i huset har jeg en lang teknisk utdannelse, mens min mann har en kortere yrkesrettet utdanning. Da er det jeg som bringer inn hovedinntekten og mannen min klarer helt fint å passe hus og barn om jeg for eksempel er på jobbreise. Trasig toåring? Null problem! Det er selvsagt fordi han tidlig har tatt mye ansvar for for vårt lille gull. Og foreldrepermisjonen med barnet vi venter nå deler vi 50/50. Vasking er han dessverre ikke like flink på, så da må vi kompensere med å betale for vaskehjelp.

 

Jeg respekterer at andre mødre velger å jobbe deltid eller være hjemmeværende og ta hovedansvar for barn og hjem, og jeg forventer å møte samme respekt fra disse mødrene fordi vi har tatt et annet valg. Men jeg nekter å betale (les: at samfunnet betaler) for at disse mødrene skal trygges høye pensjoner og utbetalinger dersom det skulle bli brudd med barnets far. Da må man ta ansvar for det valget man har tatt, og eventuelt trygge seg selv gjennom økonomiske avtaler med sin mann som gjør at en ikke sitter igjen med noen puter og tepper, lavtbetalt deltidsjobb og minstepensjon dersom det skulle bli brudd.

 

Det stemmer ikke at det er etterspørselsen på arbeidskraften som alltid styrer hvor høy lønn man får i enkelte yrker. Det mangler mange førskolelærere. Til tross for dette er førskolelærerlønnen den dårligst betalte jobben man får som krever høgskoleutdanning.

[LilleVilje]

Synes dette var en elendig artikkel og kan ikke si meg enig med noe av det denne damen skriver.

 

Hvis alle kvinner skulle valgt ingeniørutdannelse fordi sykepleierutdannelse ikke var bra nok for dem, hadde det også vært krise. Menn og kvinner har helt ulike interesser, og det skal vel ikke kvinner straffes for? Tror dere menn hadde bretta opp armene og blitt sykepleiere? Aldri i verden, å pleie syke ligger ikke for de fleste menn. Og det er helt naturlig. Men uansett vil vi jo gjerne ha noen kyndige til å pleie våre syke?

 

Det at kvinner blir hjemme med barna er også slik det alltid kommer til å være, fordi menn ikke gjør det? Dere har da sett da damene dro? Menn er håpløse når det kommer til å holde jobb og hjem i gang. De kan kanskje bygge båter og biler, men å takle en trassig toåring er verre, det innrømmer mange menn. Men selvsagt, vi kvinner kunne jo bare latt være å få barn. Det er jo slik samfunnet bygger opp til? Svangerskapspenger og permisjon er ingen unnskyldning for at man skal velge begge tingene, en hver tulling ser jo at det egentlig ikke går. Foreldrene henter ungen i barnehagen klokka fem, mater dem og legger dem, og i ferier tar man ungene med på upersonlige opplevelser rundt om kring, fordi man rett og slett ikke klarer å gjøre noe med dem selv.

 

Og oppfordre til en slik livsstil er fælt. Noen kvinner er karrierekvinner, andre er det ikke. Slik fungerer biologien, og de fleste av oss kvinner er det vel strengt tatt ikke? Vi liker å stelle med puter og planter. Vi synes ingenting er koseligere enn å bake pepperkaker med barna vi har satt til verden.

 

Maken til generalisering. Tror du virkelig at mennene på Da damene dro er representative for norske menn generelt? Eller kan det være en grunn til at de er valgt ut til å være på TV - fordi de er ekstreme? Det er jo som å si at Paradise Hotel-deltakerne er representative for ungdommer i dag (takk og lov, det er de ikke). Er det unaturlig for menn å være sykepleiere? Og liker kvinner å stelle med puter og planter fordi biologien sier det?

 

Ikke gjør dine personlige valg, ønsker og tanker til noe som er generelt gjeldende for det norske folk. For det første syns jeg det er en nedvurdering av menn, at de liksom ikke skal kunne være like gode omsorgspersoner som kvinner, og for det andre finnes det mange kvinner som ikke interesserer seg verken for planter eller puter.

 

Vi er forskjellige. Likestilling betyr at vi kan velge det vi er interessert i. Det er klart det er forskjell på menn og kvinner, men en sånn generalisering som det du har presentert her, syns jeg er merkelig. Biologien spiller uten tvil inn på hva vi interesserer oss for, men den er så langt fra enerådende! Det viktigste må jo være at det er en mulighet for enkeltindividet til å velge det det ønsker, enten man er kvinne eller mann. Og ikke kom og påstå at en mann ikke kan ta seg av syke fordi det er unaturlig. For *noen* menn, ja, men sannelig for en del kvinner også!

Endret 8. april 2012 av LilleVilje