Stemor/stefar - også en forelder?

[Anonym bruker]

Skal en steforelder også få være med å bestemme angående barnet, så lenge barnet fortsatt har både sin pappa og sin mamma fult oppegående?

 

Er det greit at stemor/stefar er med på å bestemme hvor barnet skal gå i bhg eller skole f.eks?

Er det greit at stemor/stefar er med på å bestemme ang medisinering?

 

Eller er det det opp til mamma og pappa, og stemor/stefar kan heller komme sin min mening?

 

Hvordan stiller dere dere til at det er stemor/stefar som tar seg av prating/diskusjon med den andre forelderen mens mor/far holder seg i bakgrunnen?

(tenker stemor til mor/stefar til far mens mor/far ikke sier noen ting)

 

Hvor er deres grenser for hva stemor/stefar får lov til/dere syns er greit?

[Gjest Juliea+gullet07.03.11]

En eventuell stemor kommer ikke til å få lov til å ta beslutninger på barnet mitt sine vegne hun skal forhøre seg med meg først. Dette fordi jeg vil ha full oversikt og fordi jeg har foreldre ansvar alene.

Bf er kun sporadisk i bildet slik ting er nå. Stefaren hennes møtte jeg da hun var 10 uker og hun kaller han pappa så han er en naturlig del av familien vår og har absolutt bestemmelsesrett.

[Anonym bruker]

Her har vi det slik at alle store avgjørelser, som feks. valg av barnehage, medisinsk behandling, skolegang osv. tas av meg og far.

 

Men hjemme her bestemmer både jeg og stefar, og hjemme hos far bestemmer både far og stemor. Nå er vi alle fire litt på samme linje med tanke på oppdragelse, innetider, leksevaner, kosthold osv. så det byr ikke på så mange utfordringer, men alle voksne i husstandene har selvsagt et ord med i laget. Det skulle bare mangle ettersom det er deres hus og deres liv også.

 

Og er det noe så kommuniserer vi med hverandre og blir enige.

[Isola&Lille+julegave]

Slike ting som bhg, skole, medisinering etc har virkelig ikke ste- noe med!!

Det de kan bestemme, er hvordan de vil ha det i sitt hjem. Thats it!

[Gjest eelis+kian ♥]

En steforelder er også en forelder, mener nå jeg. Når det gjelder hvor barnet skal gå i barnehage, bør alle få komme med sin mening, og så velger man det som passer best for alle parter. En steforelder er også med på å hente/levere, så noe hensyn må man kunne ta. Når det gjelder medisinering skal man basere de valgene man tar på barnets beste, ikke hva mor/far/stemor/stefar synes, det er helt irrelevant.

 

At stemor og far (eller omvendt) kommuniserer der mor og far ikke kan/har mulighet/vil, ser jeg ingen problem med. Så lenge alle parter kan holde seg saklig og innenfor rammene. Det er da bare fint at alle kan snakke sammen, eller?

 

Nei, en stemor eller stefar er også en forelder, og har like mye "rett" til å delta i oppdragelsen som de andre foreldrene. Jeg skjønner ikke hvorfor man skal drive og sette grenser for hva alle som er involvert i barna sitt liv kan gjøre og ikke gjøre?

Endret 24. mars 2012 av eelis+kian ♥

[Anonym bruker]

vær familie har en stemme. altså jeg og stefar har en stemmer, og far og stemor har en stemme. jeg og stefar finner ut hva som er best for oss, og hvordan kompromisser vi kan strekke oss til, mens far og stemor snakker seg i mellom. far og jeg representerer de forskjellige synspunktene og forklarer hvorfor vi mener det vi mener. eksempel far sier: "vi kan ikke levere barnet i barnehagen på torsdager fordi jeg begyner tidlig og stemor rekker ikke levere tre barn på tre forskjellige steder før hennes jobb".

 

altså stemor og stefars synspunkter, regler og ønsker blir også vektlagt, men det er far og mor som forhandler seg i mellom.

 

når småen sier "stemor sier at jeg må gjøre ditt eller datt" eller "stefar er ikke pappaen min så han kan ikke bestemme over meg" så må det forklares at de også er en del av familien.

[Anonym bruker]

Jeg mener ste- kan få komme med synspungter og forslag, men at bestemmelsen skal taes av mamma og pappa!

 

Og at ste skal få bestemme i sitt hjem er helt greit, men at slike store avgjørelser skal ta av mamma og pappa alene, da det er de som er foreldrene!

 

en stemor/stepappa kan være en voksenperson, en foresatt, men har i mine øyne ingen foreldrebestemmelser på samme måte som mamma og pappa.

Og med det tenker jegi gjen på dette med store avgjørelser!

[fått nr 2 <3]

Jeg kan godt se for meg at stemor som er inn i bildet her har deltat, om hun vil, for far gjør ikke den store greia ut av. Å følge med hygiene, medisinering osv.

[Vossafår]

Jeg synes steforeldre er undervurdert.

 

[Myrsnipa-med1blå&2rosa]

Jeg har to fedre, en stefar og en pappa. De har begge hatt en like stor del av oppdragelsen av meg, kanskje derfor jeg ble så bra?

[Nyttårs barn]

Steforeldrene er jo også viktige personer i barnas liv og avgjørelser som skjer påvirker jo dem også.

Sånn som hvor gå på skole/barnehage vil jo også ha noe å si for bosted og hverdagsliv så da synes jeg at de må kunne være med å avgjøre hva som er best.

Dette såsant steforeldre klarer å se barnas beste og er innstillt på dette.

[Anonym bruker]

Nydelig at enkelte mener at stemor må alltid forhøre seg med mor, og ikke får lov til å ta avgjørelser sammen med mannen sin i sitt eget hus, men at hun samtidig må elske barnet som sitt eget, sette sine egne behov til side hver gang hvis de kolliderer med barnets, osv. Man kan ikke forvente at noen elsker en person som man bestandig må vike for, og at man mister stemmerett i sitt eget hus fordi den utenforstående person som ikke er i familie med deg, skal bestemme 100% over ditt eget liv.

 

Altså, jeg mener selvfølgelig at man skal ta hensyn til barnet og i rimelig grad også til barnets mor, men at man likevel ikke kan neglisjere seg selv helt og komme helt bakerst i leksa.

[Anonym bruker]

Jeg mener ste- kan få komme med synspungter og forslag, men at bestemmelsen skal taes av mamma og pappa!

 

Og at ste skal få bestemme i sitt hjem er helt greit, men at slike store avgjørelser skal ta av mamma og pappa alene, da det er de som er foreldrene!

 

en stemor/stepappa kan være en voksenperson, en foresatt, men har i mine øyne ingen foreldrebestemmelser på samme måte som mamma og pappa.

Og med det tenker jegi gjen på dette med store avgjørelser!

 

Jeg har en samboer som er 100% stefar til mine barn (biologisk far er ikke med i bildet i det hele tatt). Selvfølgelig tar vi avgjørelser sammen her i huset! Vi er to voksne mennesker som velger å bo sammen fordi vi elsker hverandre, og jeg vet at han elsker mine barn og behandler dem som sine egne. Jeg hadde syntes det var svært urimelig at jeg tok alle avgjørelsene ang barna alene og han stod på sidelinja og så på.