Jeg er så sint hele tiden

[Magica fra Knurr]

Vi har flyttet tilbake til hjemmebyen min etter at jeg ble gravid med nummer 3. Jeg vet det var det riktige, for vi bodde langt unna familie, og det er godt å få mer hjelp. Men etter at vi fikk nummer tre, og kom tilbake har jeg bare blitt sintere og sintere.

Jeg hadde ikke noen god barndom her i byen, og minnene kommer krypende. Jeg brukte lang tid på å bearbeide meg selv da jeg flyttet bort, og sverget på at jeg aldri skulle tilbake. Jeg likte meg selv da jeg bodde i den andre byen.

 

Da vi bestemte oss var jeg en pådriver for å komme hit igjen, men jeg trodde virkelig jeg ville takle det. Men først ble jeg paranoid, jeg ble redd for hvem jeg ville møte på. Jeg begynte å føle meg stygg og mislykket, alle disse følelsene som omgivelsene ga meg da jeg var liten. Jeg klarte ikke gå ut døren uten å ha ordnet håret og sminket meg. Jeg prøvde å gå ned i vekt, men mislyktes, og det gjorde meg sintere.

 

Jeg har ikke mye til sosialt liv her, og jeg har begynt å analysere alle rundt meg til at de ikke vil ha noe med meg å gjøre. I det siste har jeg begynte å krangle med familien også, så nå har jeg ingen kontakt med min bror over en bagatell som jeg ikke klarer å gi slipp på!

 

Men i det siste har jeg begynt å kjefte mye på barne. Jeg fantaserer om at jeg skal flytte langt vekk fra dem. Jeg har ikke skadet dem, men raseriet jeg har i meg hele tiden skremmer meg. I dag begynte jeg å gråte forran datteren min fordi jeg ble sint på henne, og hun ble redd.

Jeg føler meg som en elendig mor, tenker hele tiden at de hadde hatt det best uten meg.

Jeg blir bare sintere og sintere, føler at hele verden er i mot meg, og jeg skjønner jo at det ikke er slik, men jeg klarer bare ikke riste av meg følelsen. Nå har jeg sluttet å ta kontakt med veninnene mine også, og de ringer ikke lenger. Jeg føler meg fanget i familielivet, med kunn jobben som eneste grunn til å gå ut av huset. Jeg vet ikke hvordan jeg skal komme meg ut av denne spiralen.

[Gjest yrild]

Oj dette høres vondt ut.

 

Det er ikke alltid at litt mer hjelp i hverdagen veier opp for vonde minner og gamle følelser.

 

Du må ihvertfall snakke med mannen din om hvordan du føler det!?

 

Jeg ville enten ha begynt i terapi for å finne ut av hvordan jeg kunne snudd den usikkerheten som spiser deg opp, eller jeg ville ha flyttet tilbake (selv om det selvfølgelig er en kjempeprosess for hele familien, er det bedre enn ulykkelig mamma, skilsmisse etc etc)

 

Jeg har hatt en liknende periode i livet, men den ble utløst av et brudd (av et destruktivt forhold). For min del var det en slags depresjon, der jeg først skjønte at jeg trengte hjelp når jeg ble "rammet" av panikkangst. Det tok meg over et år i terapi og delvis skifte av jobb for å bli normal igjen. Min mor kan trigge disse "angstfølelsene" fortsatt... så for min del hadde det å bo nært min mor, selv om det hadde vært praktisk, vært helt uaktuellt.

 

Sender deg en klem :-)

 

Du kan komme deg ut av spiralen, men det er vanskelig alene... jeg ville søkt hjelp hvis jeg var deg.

[Magica fra Knurr]

Oj dette høres vondt ut.

 

Det er ikke alltid at litt mer hjelp i hverdagen veier opp for vonde minner og gamle følelser.

 

Du må ihvertfall snakke med mannen din om hvordan du føler det!?

 

Jeg ville enten ha begynt i terapi for å finne ut av hvordan jeg kunne snudd den usikkerheten som spiser deg opp, eller jeg ville ha flyttet tilbake (selv om det selvfølgelig er en kjempeprosess for hele familien, er det bedre enn ulykkelig mamma, skilsmisse etc etc)

 

Jeg har hatt en liknende periode i livet, men den ble utløst av et brudd (av et destruktivt forhold). For min del var det en slags depresjon, der jeg først skjønte at jeg trengte hjelp når jeg ble "rammet" av panikkangst. Det tok meg over et år i terapi og delvis skifte av jobb for å bli normal igjen. Min mor kan trigge disse "angstfølelsene" fortsatt... så for min del hadde det å bo nært min mor, selv om det hadde vært praktisk, vært helt uaktuellt.

 

Sender deg en klem :-)

 

Du kan komme deg ut av spiralen, men det er vanskelig alene... jeg ville søkt hjelp hvis jeg var deg.

 

Hvor søkte du hjelp?