Flere som har hatt sjenerte ettåringer?

[Anonym bruker]

Jenta mi på 15 mnd er så nervøs for andre barn. Hun er helt annerledes når hun møter barn enn hun er hjemme eller med andre voksne. Går ikke i barnehage nå men skal begynne til høsten. Har vært endel i åpen bhg med henne, og da holder hun seg mest for seg selv, eller hos meg. Er vi f.eks på biblioteket og andre små barn kommer bort til henne, gjemmer hun seg bak meg. Jeg er så bekymra for barnehagestart. Både for hvordan hun kommer til å ha det, og hvordan hun blir oppfattet av de voksne. Håper hun får en fast, trygg omsorgsperson å forholde seg til.

Med voksne hun kjenner er hun veldig aktiv, blid, godt humør i de fleste situasjoner, og iflg. helsesøster langt framme i språkutvikling. Skjønner "alt" vi sier. Vil det rette seg til når hun begynner i bhg?

[Anonym bruker]

Jepp, min lille var helt ekstremt sjenert og skeptisk. Hun ville ikke ned på gulvet da vi var på besøk og løp og ville opp til meg med en gang vi fikk besøk. Hver gang vi fikk besøk eller skulle bort ble jeg litt småstresset siden hun var sånn og da ble det jo bare verre.

Barnehagestarten gikk som det gikk, var en "lang" tilvenning og hun var skeptisk til mye i starten. Hun lekte mye alene og turte ikke være med på så mye med de andre barna. Hun begynte da hun var 18 mnd. Vi var mye sammen med andre barn hele permisjonen, men det hjalp ikke. Nå (hun er 2) er hun en annen unge, hun storkoser seg med de andre barna og elsker å være i barnehagen. Hun er trygg og fornøyd og er med på alt og utforsker.

[Magia]

Sønnen min på to år var og er ganske sjenert. Vi prøvde oss også på åpen barnehage, men han brukte så lang tid på å tørre å gå fra fanget mitt til at han fikk noe utbytte av det. Han klamra seg til meg, og gråt hvis jeg f eks måtte hente noe osv. Han gjemmer seg i fanget mitt hvis han blir usikker enda. Barnehagestarten gikk helt fint her. Selvfølgelig litt gråt i starten, men det tok nøyaktig to uker før han slutta helt å gråte når vi drar. Han slutta også å gråte nesten med en gang vi hadde gått de gangene han gråt.