Klarer ikke å lese om "Kristoffer-saken"

[Anonym bruker]

Etter at jeg fikk barn så klarer jeg ikke å lese om mishandling og seksuelle overgrep av barn. Synes det er helt forferdelig og velger bevisst å hoppe over slikt stoff i avisene. Noen flere?

[Anonym bruker]

Jepp, samme her. Etter at jeg har fått barn så klarer jeg ikke å lese slike historier. Gjør altfor vondt. Bare det å se bildet av Christoffer og leser overskriften på f.eks. vg.no, så får jeg tårer i øyene.

[Isola&Lille+julegave]

Jepp. Begynner å grine med en gang! Det er bare så forferdelig grusomt!!! Stakkars Cristoffer!!!

[Magia]

Jeg har ikke fått med meg detajlene i den saken der, nettopp fordi jeg bevisst unngår å lese om det. Klarer bare ikke....

[Anonym bruker]

Det er helt utrolig hva voksne mennesker kan gjøre mot små barn. Selv jobber jeg i politiet med overgrep mot barn og familievold. Dagene går med til å høre om overgrep, se på overgrep og innse at jeg gjerne skulle gjort mer for disse barna. Jeg får ofte spørsmålet om hvorfor jeg "gidder" å jobbe med dette... Vel, mitt svar tilbake er at jeg ikke kan la være! Jeg har her en mulighet til å gjøre noe for disse barna.

 

Nå er jeg i permisjon med mitt første barn og jeg gruer meg noe forferdelig til å få et nært innblikk i grusomme historier igjen. Merker at jeg takler overgrep mot barn etter at jeg ble mor selv!

[Anonym bruker]

Merker at jeg takler overgrep mot barn etter at jeg ble mor selv!

 

Øh, merker at jeg takler overgrep mot barn DÅRLIGERE etter at jeg ble mor selv skulle det stÅ...!

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Jeg unngår også å lese om slike saker. Jeg vet hvor mye grusomt som barn kan utsettes for, og jeg vil helst ikke mates med flere detaljer enn jeg må. Noen ting må jeg lese om, fordi det inngår i jobben min å lese meg opp på elever som er under barnevernet beskyttende vinger. Men leser ikke om grusomheter frivillig.

[Magia]

Må si jeg reagerer litt på alle de som sier at de elsker den boka om Christoffer, og at alle burde lese den osv. Tolker det som at de leser den som underholdning, og at det hele har blitt en slags sensasjon som skal brettes ut i det vide og det brede for å selge. Mulig jeg tar feil her altså...

[Anonym bruker]

jeg leser, men det er bare såvidt jeg klarer.

Jeg utdanna med til barnevernspedagog før jeg fikk barn. Nå vet jeg ikke om jeg greier å jobbe som det rett å slett. Så man forandrer seg mye etter man får barn. Jeg var godhjertet før også altså, men på langt nær sånn som nå. trist!

uansett, den saken der er helt forferdelig. og det er mange slike!

[hit og dit]

Jeg forholder meg til tragiske skjebner i jobben min daglig, og det holder for meg. Dette er en ny jobb, og jeg er i en prosess nå hvor jeg arbeider med å ha profesjonell distanse til det og ikke ta det med hjem. Da klarer jeg ikke å lese i tabloidene også. Boken vil jeg heller ikke lese, det samme gjelder en annen bok om misbruk som er ute nå, som jeg ikke husker navnet på. En venninne startet å lese boken om Christoffer, fordi sjefen ønsker det. Hun er førskolelærer, men hun har ikke gjennomført. Jeg forstår henne godt.

[Soleie m/3 gull :)]

Jeg har lest boken, og jeg mener at alle burde lese den. Ikke for at den er så kjekk ( for det er den overhode ikke) men for å få et innblikk i hva som kan skjule seg innen for husets 4 vegger rundt om kring. Den kan faktisk hjelpe folk til å åpne øynene for hvor viktig det er å melde fra om bekymringer. Folk må tørre å bry seg litt mer. Hvis man gjør det så kan man faktisk redde liv.

[Anonym bruker]

Jeg mener den virkeligheta er gått opp for meg uten å lese boka