Savner dere en familie? Dere som er alene med barn.

[Anonym bruker]

Er alene med mine 2 barn. Og kjenner jeg savner familielivet. Men etter at jeg nå har hatt mitt andre brudd, så vet jeg ikke om jeg får det til. Tror at alt skal være så perfekt. Og det er det jo ikke. Med dine og mine barn ble det for vanskelig. Lurer på om jeg kan velge å bo alene med mine 2 barn. Elle om jeg hel tiden kommer til å savne noen å dele livet med. Har kjæreste da, men vi kommer ikke til å flytte sammen.

[Gjest Antarctica]

Eh - jeg og barna mine ER en familie!

[Gjest sug lut]

Deler du ikke livet med kjæresten om du ikke bor under tak med ham? Uansett er han jo ikke familie for dine barn.

[Gjest Lykke Fryd ♥]

Jeg er alene med barn og har familie. Jeg og min datter er en liten familie, og så har jeg både mamma, pappa, besteforeldre, tanter, onkler, søskenbarn og deres barn.

Flust med familie. Eneste jeg skulle ønske er at vi bodde litt nærmere hverandre.

[Isola&Lille+julegave]

Har aldri hatt noe familieliv (mann) siden jeg har vært alene men lillegull siden starten.

Savner ikke en mann, men tenker at det er kjekkt om det skjer. Jeg og lille er en liten familie, og om ett års tid reiser jeg til Danmark og prøver på en til ))

Har mine foreldre som stiller opp som bare det! Trenger virkelig ingen mann!

[Anonym bruker]

Har aldri hatt noe familieliv (mann) siden jeg har vært alene men lillegull siden starten.

Savner ikke en mann, men tenker at det er kjekkt om det skjer. Jeg og lille er en liten familie, og om ett års tid reiser jeg til Danmark og prøver på en til ))

Har mine foreldre som stiller opp som bare det! Trenger virkelig ingen mann!

 

Ja jeg savner familielivet med mamma, pappa, barn

Selvsagt er vi en familie jeg og mine barn. Og nei jeg savner ikke deres far.

Vi klarer oss helt fint også.

Men jeg savner det som jeg ønsket å ha (men egentlig aldri hadde)

Jeg blir litt trist og missuenlig når jeg ser par gå tur med barna sine.

Også videre.

Jeg bor nå på en plass der jeg er den eneste aleneforeldren i forhold til bhg der barna mine går.

Og de er helt klart litt trist å stå på sommerfester, juleavsluttninger, påskefrokoster, 17 mai og annet som den eneste som ikke har en partner der med seg. Det er rett og slett ganske ensomt.

Da jeg valgte å få barn var det faktik det tradisjonelle familielivet jeg ønsket meg, problemet var jeg valgte jo helt feil person å gifte meg og få barn med. og jeg har vært alene med barna nå i 3,5 år og minste nærmer seg 4. Jeg ville aldri fått dette livet med den mannen jeg hadde valgt, og jeg er helt 100% ferdig med han det var jeg allerede før brudd. Men jeg savner alikevel det livet jeg drømte om