1åringen min skader seg selv på daglig basis! Råd?

[Gulltopp&Lillebjørn]

Hei!

 

Jeg har en guttunge på straks 16 mnd som skader seg selv i frustrasjon og sinne. Hvis han ikke får lov til det han vil, blir frustrert eller ikke får til noe( bygge duplo for eks) så skader han seg på flere forskjellige måter.

 

1) Kaste seg bakover og smelle hodet gjentatte ganger i gulvet

 

2) Hive seg forover og smelle ansikt ned i gulv ( noe som har ført til sprukken leppe flere ganger)

 

3) Slå ansiktet mot sengekant

 

4) Ta tak i leker og slå de mot sitt eget hodet og/eller ansikt.

 

Han blir så forferdelig lei/frustrert/sint at han må skade seg selv.

Hva i alle dager gjør jeg?

 

Jeg har prøvd å ta ham bort, si nei, løfte ham idet han prøver å skade seg. Men jeg er jo ikke alltid i nærheten, og dette skjer hver dag.

Han får jo vondt, hvorfor fortsetter han?

 

Er det noen som har hatt noe lignende?

[Gulltopp&Lillebjørn]

Han er dessuten generelt sint. Han har utrolig mye raseri i seg for å være så liten.

 

Han kan være verdens blideste gutt, med store smilehull og øyne som sjarmerer hvem som helst. Jeg får mye kommentarer om hvor søt og snill han er. Men så kommer denne andre siden ofte frem.. Oftere og oftere! Der han er rasende.. Og han skader seg selv, eller slår meg, hiver noe i gulvet, river i alt han kommer over..

 

Aner ikke hva jeg skal gjøre :/

[Anonym bruker]

Du bør i alle fall ikke trøste han etter at han har "gjort dette mot seg selv"!! Viss du gjør det blir det aldri bedre. Utover det har jeg ingen gode råd å komme med.

[:) liris]

JEg hadde tatt han med til fagfolk, før det utvikler seg videre! Stakkars gutt, vet jo ikke hvordan han skal takle sitt eget sinne/frustrasjon.

[2 hjertegull :)]

Jeg ville fått det barnet utredet... Jeg tenkte med det samme autisme, men vet ikke helt hvorfor, det var bare det første som slo meg.. (Har jobbet med autistiske barn)

 

Si ifra til lege/fagfolk i allefall. Gjør noe, ikke bare la det skure å gå... Huff, lykke til, det kan ikke være enkelt det der :/

[eaglebeagle]

Jeg støtter innlegget over. Her ville jeg vært føre-var og oppsøkt fagfolk,. Hvis han går i barnehagen, ville jeg jeg¨kontaktet de og snakket med de om bekymringen din, slik at de evnt kan komme med sine vurderinger om adferden hans når han er der. Spesialpedagoger fra PPT e.l. kan da komme og observere han. Uten å vite mer om utviklingen hans mht motorikk, språk osv - er det vanskelig å synse noe om en evnt diagnose. Alle barn er forskjellige, og dette kan jo være en periode bare der han er spesielt frustret - kan hende er det noe i hverdagen som har endret seg? Jeg synes det er flott at du er åpen om bekymringen din - det vil uansett både du og sinnataggen i lengden tjene på. Lykke til!

[Tutla]

Jeg har en gutt som er snart 2, han har skadet seg selv veldig lite - men lar det derimot gå utover oss andre. Biter, slår, klyper og sparker. Han har bitt oss siden han fikk tenner, klort og slått siden han forstod at dette var vondt for oss andre. Stakkers storesøster har blitt bitt til blods flere ganger når hun har lekt med han.......

 

Men det jeg vil frem til. Vår gutt har ikke snakket særlig før nå plutselig. Hver gang, rett før han mestrer en ny stor ting som å gå, krabbe o.l. har vi merket en markant økning i sinne hos han. Og han har vært så sinna at helsesøster har spurt oss om han er slik til vanlig og vi har vært til flere kontroller. Men når han nå har begynt å snakke så har han roet seg mange hakk. Har kun brukt tennene til det de skal brukes til i flere uker nå. Og slår, klyper og sparker også mye mindre. Han er blitt den smørblide gutten han har vært mellom sinnesriene sine stort sett hele dagene.

 

Så det trenger ikke være noe unormalt annet enn at han ikke klarer å utrykke seg slik at omverden forstår han.

 

Men vil også anbefale deg en trur til helsesøster slik at dere kan få hjelp til å mestre sinnesanfallene hans - enten de er innenfor normalområdet (som er stoooooort) eller om han har en sykdom i tilleg.

[Anonym bruker]

Jeg også har jobbet i bhg med noen som gjør lignende ting. Tror du trenger råd fra fagfolk her. Går han i bhg? Lettere å få dem til å koble inn ppt.

[Gulltopp&Lillebjørn]

Nei han går ikke i barnehage. Mest sannsynlig begynner han til høsten.

 

Jeg føler vel det er litt dramatisk å skulle hive seg på " autisme" før man tenker andre løsninger. Gutten har ikke like intens oppførsel når han er hos besteforeldrene eller tanten.

 

Motorikken hans er veldig god, han løper rundt og klatrer på det meste. Han var også tidlig ute med språk, og kom med sine første ord da han var 9 mnd.

 

Jeg har tenkt å nevne det på helsestasjonen neste gang jeg er der, for jeg synes jo det er veldig trist at han skal holde på sånn.

[lillekonvall]

Helt enig - ikke noe å overdramatisere. Har ikke hatt barn som har gjort det hver dag, men det er som en ovenfor sier normalt når de ikke helt får utrykt det de vil, men også når de ikke får det som de vil. I noen bøker tror jeg det er beskrevet som overvellet av følelser. Og alle de følelsene vet de ikke hvordan de skal håndtere og så blir det slik du beskriver. Og for all del ikke gjør som en tidligere sa med å ikke gi trøst. Du skal gjøre alt for å unnvære skade og da gutten min var slik noen ganger holdt jeg ham til han hadde roet seg og sang for han. Ja, da hadde han en topp hvor han skrek mer før han roet seg. Så brukte jeg ord.

Men prøv å finn sammenhengen om når det skjer - skriv opp når og hvorfor. Har det skjedd noe i forkant - det du nå ikke tilater var det greit i går...

For min lille jente nå er det når hun er trøtt... Da prøver jeg å ta det i forkant med nok søvn - men barn er forskjellig

Lykke til og ta det opp med helsesøster - men det er nok mer vanlig i den alderen enn det svarene du har fått tilsier

[Gulltopp&Lillebjørn]

Takk for godt svar Lillekonvall

 

Jeg har tenkt det samme, at antakeligvis er det frustrasjon over følelser han ikke får gitt uttrykk for. Han klarer ikke å kommunisere fram sin mening og blir derfor helt overveldet. Vet antakeligvis ikke hvor han skal gjøre av seg.

 

Takk for tips! Det skal jeg ta med meg Så håper jeg inderlig at det snart tar slutt. Jeg synes det er så vondt å se ham holde på sånn.

[Anonym bruker]

Det er jo rart at du "angriper" dei som har skrevet innlegg om diagnoser. Legger man ut ting her, så må jo man takle å høre svar fra alle. Og ja, barn med autisme for eksempel (og sikkert med andre diagnoser også) kan være veldig inteligente, ofte er dei bedre på noen områder enn barn på samme alder.

[Netti***]

Nå fikk jeg frysninger her. Vi hadde en slik gutt i avlastningshjem, viste seg han ble misbrukt av onkelen... Som oftes ligger det noe bak et konstant raseri...

[Anonym bruker]

Som flere sier her; ta kontakt med helsestasjonen så raskt som mulig.

Alle barn har en (eller flere) perioder i livet der de ikke kan uttrykke det de ønsker, likevel skal de lære andre metoder å formidle dette på enn "selvskading"/ utagering.

 

Har mange års erfaring med barn- også de som har et handlingsmønster likt det du beskriver, og råder deg til å søke hjelp hos fagfolk så raskt som mulig. Ikke vent til neste kontroll, men ta selv kontakt med helstestasjon der du bor.

 

Lykke til!

 

Hilsen mor til 3,- som forøvrig også er helsesøster

[Gulltopp&Lillebjørn]

Det er jo rart at du "angriper" dei som har skrevet innlegg om diagnoser. Legger man ut ting her, så må jo man takle å høre svar fra alle. Og ja, barn med autisme for eksempel (og sikkert med andre diagnoser også) kan være veldig inteligente, ofte er dei bedre på noen områder enn barn på samme alder.

 

Angriper? Hvor? Føler du deg støtt?