Om det å slutte og røyke...liten teori

[Anonym bruker]

Jeg føler nok at jeg burde slutte å røyke...eller jeg vet det. Jeg har vært gjennom ett rent helvete i fjor følelsesmessig, og er ennå ikke ferdig med ettervirkningene.

 

Røyken gjør nok ikke dette, men jeg føler at den roer meg ned. Jeg får tatt en liten pause fra alt som skjer og nyter den virkelig fullt ut (jeg vet at ikke-røykere ikke fatter dette her, men avhengighet er en onde det ikke alltid bare er lett å bli kvitt).

 

Men det jeg merker at jeg liker best er lukten på fingrene mine etter en røyk eller to. Jeg er ingen storrøyker, 6-7 om dagen, og det blir en svak eim av sigaretten som henger igjen på hånda.

 

Min far røykte mens jeg vokste opp, og jeg syntes alltid at hendene og han luktet godt. Synes ikke røyk i seg selv lukter spesielt godt, men eimen kan jeg ikke motstå. Samtidig har jeg et utrolig godt forhold til faren min, var en skikkelig pappajente.

 

Nå lurer jeg på om dette er grunnen til at jeg ikke klarer å slutte. Det at denne eimen minner meg om tryggheten i barndommen, nå i en periode i livet hvor trygghet ikke eksisterer for mitt vedkommende og usikkerheten råder.

 

Hva tror dere?

[Gjest *muffa*]

Syns det hørtes fornuftig ut jeg......

[Anonym bruker]

Mulig at det er slik, men tror ikke det blir lettere for deg å slutte å røyke hvis du tenker slik. Har selv sluttet, og det fungerte best for meg når jeg matet hjernen min med hvor ekkelt det egentlig var, og den heslige lukta... Og å trekke den ekle, grå røyken ned i lungene... usj... :-)

Lykke til med å slutte - når du klarer å motivere deg til det :-)

[Anonym bruker]

Er helt med på den, jeg. Mine beste minner er hyggelig samvær og samtale med min far og storesøster, og det hører sammen med sigarett og tobakkslukta. Det gir trygghet og varme, trøst og ro. Jeg elsker lukta fra sigarettpakka, og jeg elsker lukta av fersk tobakk, for ikke å snakke om hvordan det er å stappe fingerne ned i en nyåpnet tobakkspakke.

 

Jeg har sluttet å røyke, og jeg er så urolig og anspent. Jeg har ikke røyka siden tidlig oktober, og jeg er gravid, men jeg tror at jeg kommer til å røyke igjen så snart jeg har mulighet, da jeg savner det vakre med et glass god rødvin og en sigarett mellom fingerne. Jeg har en pakke med noen få sigaretter i ute i hanskerommet på bilen som jeg snuser på en gang i blant, og jeg blir helt salig av det!

 

Men jeg vil ikke tilbake til nikotinavhengigheten og det fysiske og psykiske forfallet! Så jeg håper at jeg finner ro og trøst på annen måte etter fødselen og ammeperioden.

[Anonym bruker]

HI

hehe...hva da? Å slutte eller teorien min?

 

Men hvis dette er tilfelle sÅ mÅ jeg jo finne noe annet som trygger meg psykisk like godt som dette...