Ville du blitt fornærmet hvis

[Anonym bruker]

du ikke fikk være fadder for mitt barn (evt ikke komme i dåp) når jeg er fadder for ditt?!?

 

Har ei veninne me ei datter som jeg er "gudmor" til. Hun fikk barn mens vi var unge, spreke og fortsatt "hang" sammen i tykt og tynt.

Nå en del år senere, skal jeg ha mitt første barn. Situasjonen er annerledes, jeg er gift, og har flyttet et godt stykke unna min veninne, så vi sees en 3-5 ganger i året når jeg er på besøk hos mine foreldre (må og understreke at denne veninnen aldri har besøk meg her hvor jeg har bodd de siste 5 årene)

Jeg har et helt annet liv enn henne, hun er alenemor, uten jobb, lever fortsatt i "villere" tilstander enn meg (drikker mye og kan godt bruke rus som hasj i barnefrie helger), føler ikke hun er så ansvarlig og ikke en jeg ser på som et forbilde for mitt barn.

Nå skal jo jeg døpe mitt barn når det kommer(i løpet av uka håper jeg)

Og denne veninnen har spurt meg mange ganger om barnet mitt skal døpes, og hvor osv.. nesten hintet litt til den; siden du er for min så skal jeg være for din opplegg.

Men jeg vil ikke at hu skal være fadder, vil ikke hu skal komme engang, føler ikke hu har noe i mitt barn sin dåp å gjøre. Har tenkt til å bare da barnets nærmeste, ala tanter, onkler, besteforeldre og oldeforeldre.

 

Så ja, hadde du blitt fornærmet hvis dette var deg og jeg ikke hadde bedt/gjort deg til fadder i dåpen???

[Anonym bruker]

Hvis det var på grunn at jeg var alenemor uten jobb, ja da hadde jeg oppfattet deg som dømmende bitch. Men hvis du ikke vil ha ei som bruker hasj som fadder for ditt barn, synes jeg du er i din fulle rett å si nei. Faddere skal iht dåpsritualet ha en funksjon, nemlig å passe på barna hvis det skjer noe med foreldrene (at det ikke praktiseres i dag er en annen ting). Jeg hadde aldri regnet med at en hasjmisbruker skulle passe mine barn.

[Mandalas]

Jeg hadde ikke blitt fornærmet. Jeg valgte en venninne som fadder til mitt barn da jeg var ung og fikk barn. Videre ba jeg mange venninner i dåpen. Etterhvert som jeg og venninnene har blitt etablerte har noen av dem fått barn. Jeg har da ikke blitt bedt i dåpen og jeg forventer overhodet ikke å bli spurt om å være fadder av hun jeg har som fadder til mitt barn. Da jeg fikk barn og valgte faddere var vi i en helt annen livssituasjon. Det var naturlig for meg å inkludere vennene mine på en helt annen måte enn det ville vært nå.

 

Derimot virker det som venninna di er typen til å bli snurt...

[2 hjertegull :)]

Det er vel strengt tatt ikke bare for å overta omsorgen om mor og far dør, men hovedoppgaven til en fadder (der barnet døpes i kirka) er å hjelpe foreldrene å oppdra barnet i den kristne forsakelse og tro.. Men det praktiseres vel heller ikke slik i dag..

 

Jeg synes du er i din fulle rett til å si nei. Og blir hun sur for det, ja da er det vel ikke det største tapet siden dere har så lite kontakt som det er... Jeg satt i samme situasjonen som deg, bortsett fra at min venninne ikke brukte noe rus eller slikt. Men jeg valgte å si nei likevel fordi det var andre jeg heller ville ha som fadder til mitt barn...

[Anonym bruker]

Det at jeg skrev at hun er alenemor og uten jobb, var mer for å beskrive forskjellene, ikke for å dømme (jeg vet hvor hardt det er for en alenemor, både med og uten jobb)

 

Men hun er veldig "mye" som person, og skal ha meninger om alt og alle + at alle skal høre etter da selvfølgelig, overkjører alle hele tia, + at hu fortsatt har den "fjortiss - gi litt faen" oppførselen.. inkl hajsen da!

 

Men selv om hu er sånn, så er jeg såååå i tvil om hva jeg skal gjøre, mest fordi jeg er gudmor for hennes datter.

Nesten så jeg har lyst til å avlyse hele dåpopplegget bare derfor..

Men da hadde jo mannen steilet (Er han som vil døpe barnet i utgangspunktet, ikke jeg)

 

HI

[Anonym bruker]

Det at jeg skrev at hun er alenemor og uten jobb, var mer for å beskrive forskjellene, ikke for å dømme (jeg vet hvor hardt det er for en alenemor, både med og uten jobb)

 

Men hun er veldig "mye" som person, og skal ha meninger om alt og alle + at alle skal høre etter da selvfølgelig, overkjører alle hele tia, + at hu fortsatt har den "fjortiss - gi litt faen" oppførselen.. inkl hajsen da!

 

Men selv om hu er sånn, så er jeg såååå i tvil om hva jeg skal gjøre, mest fordi jeg er gudmor for hennes datter.

Nesten så jeg har lyst til å avlyse hele dåpopplegget bare derfor..

Men da hadde jo mannen steilet (Er han som vil døpe barnet i utgangspunktet, ikke jeg)

 

HI

 

Da jeg var alenemor (riktignok med jobb) så opplevde jeg ikke forskjell mellom meg og ei som lever i et forhold. Alle sammen hadde barn og var mødre. At noen av oss var så "uheldige" at de ikke hadde mann, hadde vel ikke noe å si. Så jeg kan ikke skjønne hva som er så forskjellig mellom aleneforeldre eller foreldre i faste forhold.

[2 hjertegull :)]

Slik jeg ser det, så er det vel heller den lille kontakten dere har som kanskje er avgjørende. Andre ting kommer litt på toppen når det kommer til forskjeller mellom dere..

[Anonym bruker]

Vanligvis ville jeg sett på det akkurat sånn som det du gjør. men i dette tilfelle er det anderledes..

Hu sier hele tiden; nå må ikke du bli for mammaete når du får barn, ikke bli en sånn familiemor osv.. Hu bytter menn HELE tiden og introduserer hver å en av de som kjæreste/ny ekstrapappa for datteren sin, er konstant på "fylla", ruser seg osv osv...

Derfor sier ejg at det er annerledes, for hadde hu feks fortsatt vært sammen med barnefar, hadde hennes prioriteringer vært helt annerledes.

Sånn som det er for meg, min familie er min prioritering, jeg får ikke barn for å ikke være mamma eller å være med min familie. Selvfølgelig kan jeg og nyte festlige lag (uten alkohol nå da vel og merke) en tur ut med venner, osv. men det finnes grenser.

 

HI

[Gjest Filifjonka]

Jeg hadde ikke blitt fornærmet, men jeg er da ikke typen som lett blir fornærmet.

 

Jeg har tre barn, de har til sammen tolv faddere. Jeg er ikke fadder til noen av deres barn.

 

Jeg er fadder til noen av mine venninners barn, uten at de er faddere til noen av mine. Og jeg har aldri hørt at noe av dette er blitt tatt ille opp.

 

Forresten: En fadders oppgave er IKKE å ta over omsorgen hvis det skjer noe med foreldrene. En fadder skal be for barnet og hjelpe foreldrene å oppdra det i den kristne tro.

[Anonym bruker]

Slik jeg ser det, så er det vel heller den lille kontakten dere har som kanskje er avgjørende. Andre ting kommer litt på toppen når det kommer til forskjeller mellom dere..

 

 

Selv om vi ikke sees så snakker vi på tlf og på nett. Spesielt jeg med datteren hennes, hu har vært som et reservebarn for meg (ja selv over tlf og skype).

Så jeg syntes alt dette er veldig kompliser og vanskelig....

 

HI

[Gjest Filifjonka]

Jeg skjønner at det er vanskelig for deg. Men saken er klar: Det er du og din mann som velger faddere. Det at hun har valgt deg har overhodet ikke noe med saken å gjøre.

 

Dere to - du og din mann - tar en avgjørelse og så forteller du henne, gjerne på en skånsom måte, at dere har valgt faddere og at det ikke blir henne.

[2 hjertegull :)]

Slik jeg ser det, så er det vel heller den lille kontakten dere har som kanskje er avgjørende. Andre ting kommer litt på toppen når det kommer til forskjeller mellom dere..

 

 

Selv om vi ikke sees så snakker vi på tlf og på nett. Spesielt jeg med datteren hennes, hu har vært som et reservebarn for meg (ja selv over tlf og skype).

Så jeg syntes alt dette er veldig kompliser og vanskelig....

 

HI

 

Skjønner at det er vanskelig.. Ikke hopp over dåpen på grunn av det da Lykke til uansett hva du gjør

[Anonym bruker]

Forresten: En fadders oppgave er IKKE å ta over omsorgen hvis det skjer noe med foreldrene. En fadder skal be for barnet og hjelpe foreldrene å oppdra det i den kristne tro.

 

 

Vet at faddere ikke tar over omsorg ved bortgang ol. Men når man døper barnet vil man jo gjerne at barnet har faddere som de kan se opp til, som er gode forbilder og som faktisk er en del av livet ditt og ikke bare ett navn på et papir.

 

HI

[Gjest Filifjonka]

Forresten: En fadders oppgave er IKKE å ta over omsorgen hvis det skjer noe med foreldrene. En fadder skal be for barnet og hjelpe foreldrene å oppdra det i den kristne tro.

 

 

Vet at faddere ikke tar over omsorg ved bortgang ol. Men når man døper barnet vil man jo gjerne at barnet har faddere som de kan se opp til, som er gode forbilder og som faktisk er en del av livet ditt og ikke bare ett navn på et papir.

 

HI

Forresten: En fadders oppgave er IKKE å ta over omsorgen hvis det skjer noe med foreldrene. En fadder skal be for barnet og hjelpe foreldrene å oppdra det i den kristne tro.

 

 

Vet at faddere ikke tar over omsorg ved bortgang ol. Men når man døper barnet vil man jo gjerne at barnet har faddere som de kan se opp til, som er gode forbilder og som faktisk er en del av livet ditt og ikke bare ett navn på et papir.

 

HI

 

Ja - jeg skrev det som en kommentar til det svaret du fikk av #2. Det er ingengting i det kristne dåpsritualet som sier noe som helst om at fadderne skal passe på barnet hvis det skjer noe med foreldrene, som hun hevder.

[Anonym bruker]

Dere har jo i bunn å grunn rett alle samma, jeg driver jo egentlig bare å krangler med meg selv her inne

 

Skal nok velge den fadderen jeg syntes passer, åsså må jeg manne meg opp å si dette til venninna mi.. huff.. (rart vi er venner i utgangskpunktet egentlig, spesielt når jeg har lest det jeg har skrevet)

 

HI

[Gjest Filifjonka]

Hvordan i all verden greide jeg å dobbeltquote?

Beklager det.

[Anonym bruker]

Nei, jeg ble ikke det. Litt skuffet kanskje...

Nå har vi mistet den gode kontakten vi hadde, hun har nesten ikke sett datteren min siden hun ble døpt. Hun kommer aldri på besøk (alltid jeg som måtte komme til henne, og det ble jeg lei av).

I grunnen angrer jeg litt på at jeg valgte henne som fadder. Ikke fordi jeg ikke fikk være for hennes barn,men rett og slett fordi vi har mistet kontakten...men hvem kan jo vite det. Jeg skulle egentlig være forlover i bryllupet hennes, men det var litt for tett opp til termin at vi ble enig om at det var best å velge en annen.

 

Velg den du ønsker skal være fadder for barnet ditt, ikke hva som forventes. Hvis hun blir sur? jaja,, så får hun bli sur. Du kan bare si at du ikke ønsker at datteren skal ha forbilder som bruker narkotika, hvis du i det hele tatt trenger en grunn, men det må du gjerne siden hun hinter så mye...